Doc & Dask

Typisk Doc&Dask04.11.2020

Noe så lite, men likevel stort!

Wow! I dag har det faktisk skjedd noe spennende, noe helt utrolig og helt uvanlig, noe eg ikke har gjort på veldig lenge, noe annet enn bare jobb og sofa! Eg tok sjansen og dro den helt ut nå. Eg har nemlig drista meg til å dra på shoppingsenter i dag, og ikke bare på ett, nei eg var drista meg til å stikke innom to sentre. Noe så lite har nå blitt så stort, gjett om det var spennende!

Før helga fortalte vi om våre nye iPhone 12 pro, og i den forbindelse hadde Doc kjøpt deksler og skjermer til begge. Da han skulle montere min skjerm kom det tre støv under, og da eg prøvde å rette opp i dette kom jo støvet fra hele stua for å ha party på denne skjermen. Doc var litt rask, så det ble kort prosess i peisen, og eg har nå gått uten skjerm på tlf siden torsdag.

I dag hadde eg bestemt meg, eg måtte ha denne skjermen. Og i tillegg var det tid for å sende inn de gamle, for vi har bytta gjennom sånt svitsj abonnement. Med munnbindet klart kjørte eg fra jobb med Jessheim storsenter som mål.

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Surrete som eg er, glemte eg å ta bilder på shoppingrunden, så eg tok et da eg kom hjem.

Tok med DETTE HER da eg rusla inn på senteret, mens eg gleda meg til å se litt fremmedfolk igjen. Dette var stort, eg har ikke vært innom senteret siden eg kjøpte nye gardiner tidlig i vår. Men hva tror dere åpenbarte seg da skyvedørene gled til side for meg? Ikke ett menneske. Konditoren på bakeriet så noe trøtt ut av å ikke ha noe å gjøre, og frisørene vaska og rydda lokalet sitt.

Litt videre inn på senteret fikk eg endelig se litt folk, eg passerte polet. Joda, det var ett og annet menneske å skimte, men inne på Teliabutikken var det plutselig folksomt. Vi er tydeligvis ikke de eneste med nye tlf. Her fikk eg strålende god hjelp til montering av beskyttelsesskjermen, men de anbefalte å ikke levere gamle tlf der da de ikke kunne gi meg kvittering med sporing.

Da måtte eg altså innom posten, og ferden gikk videre til Kløfta og Romerikssenteret. Her var det faktisk mer folk, men her hadde veldig mange tatt i bruk maska alt, selv om påbudet ikke gjelder i kommunen før fredag. Eg fikk sendt begge tlf, og fikk kvittering før eg rusla innom matbutikken. Måtte ha den sjampoen eg glemte i går.

Det bør vel også nevnes at i løpet av denne turen innom to sentere sprita eg hendene fem ganger. Ved hovedinngangene, inn til butikkene og før eg posta tlf. Og så vil eg bare si eg er imponert over hvor flinke folk har blitt til å holde avstand, bruke masker, og sprite hendene sine. Det føltes veldig trygt på begge sentrene. Så da er det bare å holde motet oppe, maska på, og spriten klar, dette skal vi komme oss gjennom med glans!

2 kommentarer

Mat03.11.2020

Kommunikasjonssvikt på høyt nivå!

Eg hadde så ufattelig mye rart på hjerte tidligere i dag, men siden eg var på jobb kunne eg ikke drive å blogge da vettu. Og nå har eg glemt alt, hvor typisk er ikke det? Men sånt skjer. Nå hverdagen blir en rein rutine og vi ikke har verken konserter, fester eller annet sprell å glede oss til i helgene, da blir man litt tullerusk.

Vel vel, dagen starta like trøtt som vanlig. Litt lite uthvilt for tida, er sikker på at det å sove under samme dyne som Doc er litt som i krigen. Ja altså den kalde krigen. Han ruller og styrer så fælt i søvne, så enten får eg ei kald skulder, eller så tar han hele dyna. Eg våkner en 10-12 ganger hver natt når han sikkert drømmer at han spiller vannpolo eller noe sånt.

Både Tass og mor kan se på Doc kokkelere i timesvis

Litt i overkant surrete fikk eg gjort det eg skulle på jobb, det var verre med kommunikasjonen med han på hjemmekontor. Eg hadde funnet ei oppskrift på noe pasta og kylling som eg mente Doc kunne lage, og sendte han oppskrift. Når man har en mann som kan lage mat, må man faktisk bare utnytte den luksusen. Sendte også en mld og spurte om han kunne handle.

I butikk nå☀️ Årets fineste sommerkjoler

Da eg nærma meg ferdig på jobben sendte eg en ny mld, da skulle eg bare spørre om han hadde kjøpt snus da han handla. Men nei. Han hadde ikke vært på noen butikk. Det gikk tusen halvsinte gloser gjennom penthouse’n min mens eg slo nr til Doc, eg var irritert. Trøtt og sliten etter jobb. Han svarte like blid som alltid, hvilket gjorde meg mer irritert. Og det viste seg da at han ikke hadde fått noe mld om handling, bare at vi ikke trengte hvitløk.

Da ble det brått en handletur på meg, eg SKULLE ha den pokkers krema pastaen. Gikk i kappgang gjennom butikken, mens eg målbevisst røska med meg varene eg trengte, fikk med meg snusen i kassen, og satte kursen hjem. Der satte eg fra meg varene på kjøkkenbenken og lot Doc overta. Eg ville bare være litt sur for meg selv noen minutter, og det var da eg kom på at eg hadde glemt å kjøpe sjampo.

Sjekker oppskrifta nøye uten å legge merke til hva retten heter

Middagen var litt rar på smak, men bare til vi oppdaga at krema pasta overhode ikke har noe med carbonara å gjøre. Du vet, når man tror man spiser noe helt annet enn hva vi faktisk gaper over, da smaker alt rart uansett. Så fort vi nullstilte smaksløkene våre ble denne middagen så god at eg frivillig hengte opp klær, rydda og vaska kjøkkenet skikkelig.

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask02.11.202002.11.2020

Blåmandag!

Blåman blåman blåmandag. Eg må virkelig ha stått opp på feil fot i dag, ikke at eg vet hvilken fot eg pleier stå opp på da, men noe rart er det. For det første var Doc sint på meg i søvne da alarmen min ringte for femte gang, ja han snorka så veggene rista mens han samtidig dytta meg ut av senga. Det var nok da eg satte feil fot på gulvet først, og samtidig bråvåkna av kulden fra gulvet som skøyt fart oppover i kroppen.

Det var ingen samarbeid å hente i håret heller i dag, så det tredde eg opp i en rotete bestemorknute på toppen, før eg utrolig nok huska å ta med lunsj og løp ut døra. Starta bilen og satte tlf i holderen på dashbordet, men da eg satte spaken i racing så eg til min store forskrekkelse noe på passasjersida. Det var noe i fella! Æsj, da kan vi dermed stadfeste at musa har funnet veien inn i Forden også. Lempa den fint oppi krematoriet før eg satte kursen mot jobb.

Slik som humøret mitt var nå ville ikke det finnes nok kaffe i verden til å kunne blidgjøre meg, og eg måtte bare jobbe det av meg uten at det gikk for mye ut over kollegene. Selvsagt måtte eg begynne på en pall med bare problemvarer, men etter noen timer med pod på øret, x antall kopper kaffe mocca og fremmede gloser i fri flyt, var smilet på vei. Eg hadde endelig klart å legge bak meg både illsint gubbe, iskaldt gulv, og muselik i Forden da vi gikk til lunsj. Resten av arbeidsdagen gikk fredelig for seg.

Stakk en tur innom butikken på vei hjem, for eg følte eg fortjente en ordentlig god middag. Handla alt eg trengte uten at noen stilte seg for nære meg i butikken. Vel, altså, det skal nevnes at da eg skulle til å ta en skinkepakke kom det ei som bare gikk rett fremfor meg, for så å stille seg opp der mens hun vurderte alle skinkepakkene en god stund. Etter å ha studert samtlige skinker i påleggshylla gikk hun, og eg kunne røske med meg den eg hadde på handlelista.

Hvis alle går i fella, ikke passer seg for den… Da får vi en grei vinter!

Hjemme var eg så gåen i alle ledd at eg forlangte at Doc lagde middagen, mens eg selv hadde nok med å få på meg denne HER. Og tror du ikke det lå et kadaver i fella hjemme også? Den fikk samme skjebne som musa i Forden, og Doc kunne meddele at han også hadde fått fangst i Subaruen i dag.

Tilbake til middagen. Det ble ytrefilet (av svin ja, ikke av musene) med hasselbackpoteter og bernaisesaus, meget oppegående. Bare ett minus, Doc «glemte» at han skulle koke grønnsaker, sikkert for å slippe å spise de, så eg kasta meg rundt og hakka meg litt salat. Det ble mer enn godt nok, eg spiste meg stup mett, og humøret har aldri vært bedre. Bortsett fra alle gangene Doc har stått for maten.

0 kommentarer

Innlegg av Doc, Meninger01.11.2020

Nok er nok – farlige influensere!

Kommer sikkert til å trampe visse folk noe sikkelig på beina nå, men når man ser hva alle disse såkalte influenserne lirer av seg av møkk og tullball, alt fra musa si til sminke, operasjoner osv for å rett og slett vise hvordan unge jenter må se ut, fytti helvete da blir je rett og slett kvalm. Dem vil gjerne fremstå som perfekte, og vellykka personer.

Først legger dem ut om operasjoner av både det ene og det andre, og tjener grovt på at de unge kaster seg over det og tror at sånn må det jo være, influenserne gjør jo sånn og lever godt. For så i neste runde sier dem det motsatte og angrer, og sånn holder dem på etter som dem ser lesere reagerer. Og virkeligheten er at dem spiller et spill med de unges sinn som brikker, der det er kronene som teller. Det dem faktisk gjør med fullt overlegg er å tjene penger på ett unaturlig forhold til kropp som dem selv skaper med sine forskrudde syn på kroppen.

Vil vi virkelig normalisere noe så usunt?

Nå må dem til pokker skjerpe seg å begynne å skrive om kroppen som den faktisk er på en sunn måte. Blir rett og slett kvalm over hvordan flere av disse influenserne turer frem med tullskapet sitt kun for egen vinning, dem gir totalt faen i hvordan dem påvirker de unge med idiotiet sitt. Ytringsfrihet er gull og må forsvares, men det er for pokker meg ikke det disse tullinga holder på med. Det er ødeleggende hjernevask der ingen eller ingenting blir holdt tilbake.

Selvsagt kaster media seg over dette for å skape helt tullete overskrifter, og så begynner ballen å rulle ennå raskere, og drar med seg ennå mere piss og svada, for media tjener også på klikk. Det handler om kalkulerende mennesker som kun er ute etter profitt. Kanskje foreldrene bør sette seg ned og ta noen samtaler med barna om akkurat dette. Kroppene våre er forskjellige og ingen er like.

Og ja dette er selvsagt bare eyeliner for å illustrere, vi hadde aldri klussa med kroppen for utseende.

Kan nesten banne på at 99% av unge aldri har tenkt at foreksempel tissen min ikke er bra nok, og fått komplekser av det. Men klart når noen som liksom skal være forbilder går ut og skriver om både underlivsoperasjoner og andre komplekser, så vil veldige mange få akkurat det fordi dem ser på dem som sunne og flotte forbilder. «Forbildene» ødelegger og forpester i stedet.

Det er helt sikkert de som har seriøse komplekser for kroppen sin, og dem bør få hjelp av folk som virkelig kan det, og ikke av disse surrehuene av noen influensere.

Je har fått nok av profittører som spiller et høyt spill med de unges sinn. Skjerp dere!

– Doc

6 kommentarer

Typisk Doc&Dask31.10.2020

En veldig spesiell Halloween

Eg hadde tenkt å sove lenge i dag, for Doc gikk med Tassen litt over åtte i dag tidlig. Siden det er Halloween skulle eg være ei sjøstjerne med føtter og hender i hvert sitt hjørne i senga, bare ligge der og kjenne på følelsen av å ikke måtte stå opp. Høres ikke feil ut det vel? Men neida, så fort Tassen hadde vært på do mente han at flokken skulle samles til frokost, ja det er nemlig Tassen som er flokkleder her.

Tornerose er det mest komfortable eg har vært på noen Halloween! (Verdens beste joggebukse fra Cubus **HER**)

Eg våkna av et brak! Det var Tassen som prøvde å gå opp trappa. Han er ikke så tøff i trapper, stakkars. Går gjerne opp, men ikke ned, og nå hadde han klort seg halvveis opp i trappa og turde verken gå opp eller ned. Det var sår barnegråt, hyling, skriking, og egentlig alt annet enn bjeffing. Dermed måtte eg pent avslutte min Halloween som sjøstjerne, og adlyde Tassen.

Speilegg ble inntatt mens Tassen satt pent og venta på restene, du skjønner vel da hvorfor han er så ivrig på å samle flokken om morgenen? Videre tenkte eg å fortsette min Halloween, men denne gang som Tornerose, og bare ligge på sofaen og halvsove. Men det gikk ikke lange tida før eg også måtte ut av denne rollen, for det var ting å gjøre i hjemmet.

Skal nevnes at eg har vært litt Guffen også, ble ikke akkurat lange turen på Tassen i kveld.

Så etter å ha gjort mine selvskrevne plikter, og tatt en dusj, var det tid for å fortsette min Halloween. Nå som en kakemanndeig, for det er hva eg ligner mest på her eg ligger på sofaen. Men ikke dette heller fikk eg være lenge før noe nytt skjedde. Doc minna meg nemlig på at vi skulle ha med Tonje til svigers på middag, og da var det bare å bytte ut denne HER før vi kom oss avgårde.

Det ble fårikål og tilslørte bondepiker på oss, og Tonje spiste vegansk pizza og eplepai. Et riktig så koselig måltid med familien hvor vi alle ble like bedagelig trøtt og segen. Vel tilbake på sofaen har eg gitt opp Halloween litt, føles egentlig litt unødvendig nå etter et halvt år med maske og godteri…

Så hva har du kledd deg ut som i dag?

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask30.10.202030.10.2020

Ny tlf bød på rare utfordringer!

Som sagt i går kom de nye iPhone’ne våre i går ettermiddag, hvilket vi var over oss av begeistring for. Lykken var stor da sporingen viste at min hadde ankommet posten på Kløfta, men da Doc sin sporing enda viste Oslo, tok eg Forden til Kløfta for å hente min.

Blir veldig klare bilder pga tre kameraer og lang lukkertid

På vei hjem fikk eg mld av Doc, da var sporingen hans også oppdatert til posten på Kløfta. Dermed fikk Forden seg en ny tur til Kløfta, bare med Doc som sjåfør, mens eg pakka opp «my precious”. Det tok ikke Doc lange tida før han var tilbake, og plutselig satt vi der med hver vår skinnende blanke nye iPhone. Og med ett gikk det opp for oss at her må det forsikres.

Øverst er med vanlig lukkertid, nederst er med tre sekunder. Brukbart?

I dag har Doc derfor vært på butikken og skaffa deksler og beskyttelseskjermer til begge to, noe som i og for seg er en billig forsikring. Han kjøpte et helt enkelt billig deksel midlertidig, for eg må ha noe mens eg venter på nye fra Ideal of Sweden. Klikker du inn HER og bruker rabattkoden IDEALxAW20 får du faktisk 15% på nesten alt i nettbutikken deres, og det både deksler, beskyttelsesglass, ladere +++ Bare husk å skriv inn rabattkoden når du betaler, så du ikke går glipp av rabattene!

Da eg kom hjem fra jobb spurte eg pent om han ville montere på min tlf mens eg lagde middag, og joda, det skulle han gladelig gjøre når han slapp stå med grytene. Men da han var ferdig kom det noen lettere usikre sukk fra gubben, og nysgjerrigheten min var ikke til å dempe.

Til min store forskrekkelse kunne han vise meg tre små rusk som hadde lagt seg under skjermen. Siden eg nå i ett år har sett meg lei av det ene rusket som lå midt på skjermen på gamle tlf, var eg sikker i min sak at dette ikke ville funke. I rein frustrasjon tok eg av igjen skjermen for å klore av alt rusket, men lite gjennomtenkt som det var, kom det bare mer rusk på. Mulig et tegn på at eg skal tørke støv i helga, ja i tillegg til å kjøpe meg ny skjerm.

Ellers på jobb i dag ville eg vise frem mitt nye glis til mine kolleger, men det skulle vise seg å bli en utfordring. Nettet var nemlig nede i område ved jobben, så det var ingen kontakt med omverden å spore, og ingen vits i å vise alt tlf kunne gjøre. Eg fikk altså ikke brifa med nye vidunderet, og ikke sjekka verken nyheter eller sosiale media.

2 kommentarer

Rååsaa, Typisk Doc&Dask29.10.202029.10.2020

Flere nye ting i hus!

Folk flest kjenner oss som de som ikke kjøper alt nytt, de som lager og bygger mye både rart og praktisk av ting som andre kanskje skulle kaste, de som ikke er så nøye på siste mote, de som ikke trenger et kataloghjem så lenge det fungerer. Og alt dette stemmer, vi er glad i gjenbruk, likevel er det en ting vi unner oss nytt og oppdatert. Etter vi begynte å blogge har vi vært opptatt av å ha utstyret i orden.

Vi har sånt abonnement på tlf hvor vi kan bytte tlf kostnadsfritt en gang i året, i dag fikk vi dermed våre nye tlf’er, hver vår iPhone 12 pro som vi kan blogge med. Det er alltid stas med ny tlf, og nå som Apple har gjort noen miljøsparende tiltak skulle vel det bare være helt topp.

Miljøtiltaket er å ikke sende med så mye tilbehør, noe som i seg selv høres greit ut da vi har flust med det fra før. Men det som er det store MEN’et her, det er laderen. Det er ikke med adapter, bare selve kabelen. Joda, høres topp ut? Mhm, men det er ikke vanlig USB på denne kabelen, det er en helt ny type mini USB, så ergo må man altså kjøpe nytt adapter uansett.

Man må likevel kjøpe nytt adapter for å bruke denne

Dette «miljøtiltaket» er dermed utelukkende for at Apple bare skal tjene noen ekstra kroner, men som tidligere nevnt har vi heldigvis gamle ladere, og heldigvis er den enden som stikkes i tlf fortsatt den samme. For vår del vil det jo da være miljøsparende, så om du skal ha ny iPhone bør du ta vare på gammelt utstyr en stund til.

Siden vi er litt i overkant utålmodige begge to når det kommer til konfigurering og kopiering fra gammel til ny tlf, har vi hatt «pauseunderholdning». Det vil si noe så enkelt som å teste noe nytt på godterifronten. Mulig vi henger litt etter, men siden det er så populært å blande gummikrokodiller og hockeypulver måtte dette testes. Så vi har sittet og gomla i en halvtime uten å bli lei, det er altså så forbanna godt!

Dette er virkelig godt og alle burde prøve det!

2 kommentarer

Meninger28.10.202028.10.2020

Er vi alle stokk dum eller?

Ja nå har det toppa seg litt her. Mandag kom det nye restriksjoner og anbefalinger via pressekonferanser både for Oslo og nasjonalt, og tirsdag i Bergen. I dag måtte pinameg Bent Høye og FHI holde ny pressekonferanse for å oppklare misforståelser. Altså hva? Hva faen er det å misforstå?

For å klare å ordlegge meg ordentlig måtte eg lage en video her, og så håper eg flest mulig klikker inn og ser den, og blir med på denne dugnaden nå. (Videoen legger seg på fullskjerm når du klikker inn) Og ja, dere må gjerne dele.

6 kommentarer

Typisk Doc&Dask27.10.2020

Forsinka, hjemmekontor og kake!

Nå er det fare for at dette om mulig kan bli et noe surrete innlegg her, dette på grunn av et slitent hode på sukkerkick. De siste dagene har gått i ett fra morgen til kveld, og da vi i tillegg har kjørt i oss masse kaker i dag, da blir vi litt kokko her. Men altså utelukkende bare i positiv forstand.

Dagen starta vel egentlig så som så. Eg gjorde det store kunstverket å komme alt for seint på jobb, og denne gangen skylder eg med god samvittighet på Tassen. Han er ikke noe dum hund, han vet nemlig at eg ikke drar før han har lagt morgenkabelen sin. Vanligvis legger han den rett over veien her, men i dag valgte han å knipe igjen, og først etter en god halvtimes tur klarte han ikke holde igjen lenger.

Frossen og trøtt, endelig fremme på jobb med kaffeautomaten.

Vel fremme på jobben var det min tur til å løpe på do, men det er ikke verre enn en vane, en av gledene ved crohns. Ellers var dagen meget oppegående. Da Doc sendte mld og lurte på når eg kom hjem skjønte eg at han skulle stå for dagens middag, og det klistra jo helt klart et stort glis på mitt tryne.

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Men da eg kom hjem var middagen klar fordi Doc skulle ha meg med videre, vi måtte bare gølve det. Han har nå fått hjemmekontor og har derfor fått midlertidig firmabil for de oppdragene han må på når han ikke sitter hjemme i denne HER, så når han da skulle hente sin bil på jobben hadde ikke eg annet valg enn å bli med. Men vi dro ikke rett hjem etter det heller, for svigermor har bursdag i dag og det vanka kaker.

Tvilsom influencer som eg er, så lærer eg aldri å ta bilder av noe spiselig før det er smakt på. Men godt var det likevel!

Det var veldig trivelig da, svigers hadde ordna med masse kaker og boller, da kom gliset fra tidligere brått tilbake! Alltid artig å ta turen dit, for skravla går på oss alle, og spesielt nå som vi har litt ekstra behov for å være sosiale. Og så er denne gjengen både snille og morsomme, eg er heldig med svigerfamilien ja.

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask26.10.2020

Mye mus på Doc

Ny uke, ny kuruke. Neida, så gale er det ikke, men mandag vil alltid være den dagen man skulle ønske man hadde en ekstra søndag. Gårsdagen var jo så som så, det tror eg mange skjønte. Vi er utav trening på både fest og dagen derpå nå, og verre skal det bli nå som det er maks fem gjester som gjelder en periode.

Det trivelige er at vi har likevel noen gjester innom titt og ofte, men de kommer helt uanmeldt og spiser oss så og si ut av huset. Det sies at det er museår nå, og det har vi jaggu fått merke her. Disse henholdsvis søte småjævlene kommer seg inn over alt, inkludert i bilene våre.

Den følelsen når du spiser hotdog og åpner hanskerommet for en serviett til å tørke nebbet, og dette er serviettene…!

Her for noen uker siden var det Doc som trakk vinnerloddet og måtte vaske bilen, han hadde hatt mus i hanskerommet. Til det sier han at det egentlig ikke er så koselig å få mus i bilen, og joda, eg ser den. Alt av papirer i hanskerommet var pulverisert, og det var museskitt over alt. Deilig, ikke sant?

I går da vi kom hjem hadde vi fått en fin fangst i fella under kjøkkenbenken også, et prakteksemplar av arten småjævel. Den fikk en verdig begravelse i krematoriet, sammen med diverse annet skrot. Siden vi bare har tre musefeller vil det dermed bli en shoppingrunde på Biltema i morgen, en jeger må alltid være beredt samme hvor smått småviltet skulle være.

Godt vant til venterom, ikke verste sted å sitte det.

Ellers i dag har vi ikke gjort så fryktelig mye. Begge har vært på jobben, og som nevnt på snap i sta satt eg og kjeda meg på et venterom. Denne gangen var det ikke min tur, vi har nemlig begge trukket vinnerlodd på autoimmune sykdommer, så det var Doc sin tur til å ta en sjekk. Han går til utredning, så det tar vi når vi vet mer.

Så hvordan var starten på uka di da? Fått mye mus? Holder helsa mål? Vi ønsker dere uansett ei flott uke, eller evt ruke, videre!

4 kommentarer

Sammen kan vi klare alt