Doc & Dask

Meninger14.11.2020

Hva med litt respekt?

Hvorfor er det sånn at man blir angrepet i kommentarfelt når man ytrer seg om hvordan man har det? Hvorfor må det alltid påpekes at «noen har det verre»? Hvorfor kan vi ikke støtte hverandre litt?

Eg har bekjente innen helsesektor, innen utelivsbransjen, kjenner flere personlige trenere, butikkmedarbeidere, osv. Noen holder på å jobbe seg ihjel, mens noen står uten jobb. Kan man egentlig sammenligne hvem som har det verst?

Vi har alle måttet ofre noe, noen mer enn andre, og vi takler dette på helt individuelle måter. Er det ikke på tide at vi begynner å respektere hverandre litt, og kanskje heller vise litt empati i stedet for å si at «du har det ikke ille nok»?

De aller fleste av oss gjør bare vårt beste.

Og den trenden som har vært en stund hvor mange starter en kommentar med «Feil!» er har bare negativ virkning. Provoserende fremtoning hjelper ingen, det er sjelden i beste mening, og man høres ut som en besservisser. Hvordan man enn velger å bidra i dugnaden vil det være bedre enn ingenting, da vil det ikke hjelpe å brøle ut at man gjør feil.

Før du kritiserer noen, tenk deg godt om. Er det noe som helst du kan ha gjort feil selv i denne sammenhengen? Er det noe som helst du kunne gjort bedre? Og kan det være du ikke vet hele bakgrunnen for at personen gjør som han/hun gjør?

Kan vi la slutte å la det gå sport i hvem som er best på smittevern, og heller støtte hverandre litt mer? Kan vi respektere hverandre litt mer? Kan vi være litt mer hyggelig mot hverandre? Vi er faktisk sammen om dette, på tide å oppføre oss som det.

2 kommentarer

Camping / Reise, Festligheter14.11.2020

Bloggen utgikk pga «reise»

Det fine med helg er at man slapper så fryktelig av at man glemmer viktige ting, som f.eks glemte vi å blogge i går. Flere enn oss som bare faller sammen som en potetsekk på sofaen etter jobb hver fredag? Det er lett for, og derfor hadde Doc andre planer i går. Det vil si, mye av de samme planene eg egentlig hadde for dagen i dag.

Du husker kanskje fra onsdagens innlegg at eg var på polet og kjøpte litt vin? Det var for å ha en slags datekveld i dag da, med ost, kjeks og vin. En slags mental reise til Italia. Man må ikke glemme å kose seg litt, og er det vin som får deg til å le, så drikk litt vin da. Bare ikke overdriv i disse tider.

Igjen brukes et arkivfoto da det ikke ble tatt bilder i går, men dog passende til tema datekveld.

Det var nettopp disse to vinflaskene Doc spretta i går, så eg trenger virkelig denne HER! Dagens plan falt jo da litt i dass, men vi hadde det fryktelig moro i går da! Vi prata om mye rart, faktisk helt andre ting enn middag og konsistens på Tassens ekskrementer. Det ble litt mer som en mental reise på danskebåten. Faktisk så ble vi brisen ganske så fort siden vi drikker så sjeldent nå, da var det nok like greit at vi ikke blogga i går!

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Men tilbake til i dag da, vi har fortsatt ost og kjeks stående, men bare ei halv flaske vin igjen. Derfor vurderes det en aldri så liten polferd her, munnbind og håndsprit er klart, og lommebok er sjekka. Vi får se hva det blir til. Om polferden skulle utgå har vi en whiskey stående, så vi kan alltids ta en mental reise til Irland og drikke kaffe med krem og brunsukker. En liten reise skal vi få til uansett, om det så bare blir å bytte krok i sofaen. Det handler om å nyte det man kan!

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask12.11.2020

De intellektuelle samtalene våre

Nei fader og, nå har vi pinameg glemt denne bloggen igjen, det må være de goda samtalene her i dag som gjør det. Er så mye interessant vi prater om vettu, skikkelig intellektuelle ytringer og tankeveksling om viktige temaer. Nei det er ikke rart man glemmer bloggen litt da.

Det starta alt da eg kom hjem fra jobben. Doc sto og skrelte poteter, så eg spurte «Skinkesteik eller?», «Mhm» svarte han. Du ser alt her at det begynte bra eller? «Lenge igjen?» spurte eg igjen, og svaret lød som det alltid gjør «Tar den tida det tar dette».

Eg bestemte meg for å rusle en tur med Tassen mens eg venta, men spurte først om det var lenge siden han gikk sist. Joa, det var visst på tide. Når eg og Tassen er på tur prater vi også mye, men da går det mest i om det har vært andre hunder der, eller hvor den perfekte plassen er til å huke seg ned og slippe bomba.

Tilbake i huset spurte Doc «Besja han eller?» Joda det kunne eg svare et enkelt «Ja» på. «Mye» fortsatte han, og eg bekrefta med «Mhm», neste spørsmål fra Doc lød «Konsistens?», og her kunne eg fylle ut med «Fast og fin, ikke noe i pelsen».

Etter ei lita stund hørte eg fra kjøkkenet «Sprø svor a gitt!», og da visste eg at middagsmaten var like rundt hjørnet. Eg ble bedt om å også smake på sausen, og vi utbrøt nærmest i kor «mmmm». Så kunne vi spise. Det utveksla vi flittig meninger som «Godt da», «Joa, grei middag dette», «Fullverdig måltid ja».

Legger ved et illustrasjonsfoto av oss, for i dag tar vi oss ikke ut på på bilde.

Etter middag slokna eg på sofaen, og der ble eg liggende og sove ei god stund. Men da eg våkna sto Luksusfellen på, og vi prata ivrig om det vi så, med ord som «Oy», «Pinlig», «Jøss», «Så mye?» osv. Under 71 grader nord ble faktisk en del av disse orda gjentatt, er jo veldig varierte deltakere der, hvilket skaper rare situasjoner.

Så var det tid for siste turen med Tassen da, også her prata vi om andre hunder, hva det lukta her og der, og ikke minst hva som ikke er lov å lukte på. Tassen er stort sett enig. Og da vi kom inn fikk eg samme spørsmål som tidligere fra Doc «Dreit han?», «Nei, men han dreit mye i sta da.» Og da kunne Doc meddele at han og Tassen hadde også vært ute mens eg hadde sovet.

Du ser det vel selv at med så gode samtaler er det lett å glemme bort andre ting. Nå kan det også spille en liten rolle at vi begge er litt slitne da, det skal nevnes at vi gleder oss til helg selv om det ikke skjer noe. Kanskje vi rett og slett begynner å bli gamle? Eller holder vi bare på å venne oss til pandemi og strenge tiltak?

1 kommentar

Festligheter11.11.202011.11.2020

Dette gjorde dagen min!!!

Ja nå skulle vi bli sååå flinke og bare handle én dag i uka, vi skulle unngå folk og eventuelle møter med ukontrollerte hostekuler og nysing fra fremmede. Etter mandagens storhandel oppdaga vi til vår store forskrekkelse at vi slettes ikke er så dreven på dette med ukeshandel. Mens eg var strengt opptatt med å holde avstand og puste rolig for å unngå hyperventilering i munnbindet, glemte eg til begges forargelse flere varer. Doc var derfor innom butikken i går, han måtte nemlig ha brød og iste. Og da klarte han selvsagt å glemme frukt. Det fikk bare gå.

Er ikke bare bare å bli andpusten i munnbind!

I dag fikk eg den lyse ideen at vi fortjener litt vin i helga, ekstra viktig å unne seg noe godt nå. Siden vi er sånne som tar den helt ut på fest, blir det ikke til at vi drikker noe særlig ellers. Og når man vanligvis ikke drikker, nei da har man svært lite behov for et barskap med bredt sortiment, så her var det ingen fermenterte druer å spore. Det bød dermed på enda en tur på handling.

Nå er det også skjenkestopp i det ganske land, og med mange desperate sjeler går det gjetord om helgens polkøer. Det gjelder derfor å være føre var når man skal på polferd i disse dager. Det skulle vise seg å være et smart trekk, for da eg entra polet i dag iført maske og sprit (som seg hør og bør) så eg bare to andre kunder. Det var riktig nok polet på Kløfta, ergo ikke det mest folksomme senteret, men det forundra meg litt likevel.

Eg kunne helt trygt, uten bekymring for annet enn å ikke bli andpusten i maska, hente meg to flasker vin, for så å stille meg i kassakø. Ja køen bestod riktig nok av den ene personen som holdt på å betale, men med dagens avstand føles alle køer litt lenger. Få minutter seinere gikk båndet, og mine flasker snigla seg mot biperen. «Har du leg?» kom det fra ekspeditøren. Alt eg klarte å stotre frem var et sjokkert «hæ?!?» «Ja, jeg må nesten få se legitimasjon».

Skjelvende av lykke klarte eg etter litt om og men å fomle frem visakortet mitt, og kunne stolt vise ekspeditøren at eg har hatt lov å handle vin i 17 år. Vanskelig å se bak maska, men øynene hans smilte da han beklagde og sa «det er litt vanskelig å se alder bak ei maske». Akkurat det valgte eg å ikke høre, eller i det minste tenkte eg at eg er fryktelig ung i panna! Kunne ikke annet enn å takke pent for årets kompliment, mens eg putta flaskene i pose, for så å rusle videre til frukten vi hadde glemt siden mandag. Nå fortjente vi den likevel!

1 kommentar

Festligheter, Typisk Doc&Dask10.11.2020

Joda, det tar litt på…

I dag er en sånn dag hvor motet har svunnet litt hen, eg har vært smågretten tross flere kopper kaffe. På jobb gikk det stort sett greit da, har artige kolleger som eg ler mye med, men så fort eg har vært på dass eller stått aleine og jobba, har kverna gått øverst. Nå er ikke dette noe klageinnlegg, det er bare sånn noen dager blir når verden er snudd på hode over lang tid.

Det starta som det av og til gjør, med fryktelig dårlig søvnkvalitet, og da går gjerne dagen opp i vas. Doc og undertegnede sov mer eller mindre på skift, og våkna av hverandre i hele natt, så da klokka ringte i dag hadde eg mest lyst å slå den av med sprengstoff. Siden det ikke var noe alternativ, og eg fortsatt har en jobb å gå til, var det bare å krype til korset, eller til dassen om ikke annet, før eg kjørte i meg en sånn HER. De er pokker ikke dumme!

Det skorter ikke på klem og kos av han her da!

Det kverna mi har surra over i dag er jo dette med smitte, savn av venner og familie, og ikke minst julefeiringen. Det er nesten som vi ikke kan huske sist vi samla hele gjengen, sist vi ga en klem til venner, sist vi drakk oss i null mens vi alle sang «Vil du værra med meg hjem i natt» til hverandre kl 5 en søndagsmorgen. Det er trist å ha glemt hvordan det er å være fyllasyk.

Tristere er det å ikke få se familie. Eg har ikke besøkt bestemor på snart et år, men muttern har heldigvis hjulpet bestemor så vi har prata på FaceTime. Funker jo det, men hadde vært koselig å gi henne en god klem. Sånn er det nok mange som har det nå.

Bare synd pelsen henger på alt annet enn Tassen…

Julen i år er eg veldig spent på. Vi pleier dra til Vestlandet annet hvert år, sånn at vi får bytta på å feire med Doc’s og min familie. I år er planen pinnekjøtt på ville Vestlandet, men om det lar seg gjøre avhenger av innsatsen til folk på smittevern. I kommunen til familien min er det nå ikke lov med mer enn fem personer i hvert hjem, INKLUDERT de som bor der. Ene søstra mi og to sønner bor i kjellerleiligheten, men det er ikke egen adresse, så vi er litt usikker på om det går for en eller to husstander.

Joda, man får alltids julefeiringen igjen neste år. Og det er ingen problem å feire med Doc sin familie, de er bare herlige gode mennesker. Men det er noe med egen familie, og den tradisjonen man er vant til, for meg er dette et levende glansbilde. Og når det blir annethvert år setter man gjerne ekstra pris på de tradisjonene. Men vi får da se, det blir enten pinnekjøtt eller ribbe, og ei fin julefeiring blir det jaggu uansett utfall.

0 kommentarer

Mat09.11.202009.11.2020

Det måtte altså en pandemi til her!

Nå har eg forsøkt i over seks år å innføre ukesmeny her i huset, sånn for å gjøre handling mer effektivt. Doc handler det han vil ha når han vil ha det, og han har det med å ta ting på sparket. Han har nok ikke skrevet mange handlelister før eg kom inn i bilde, for da eg flytta inn i 2014 gikk eg gjennom hele kjøkkenet, og gjett hva eg fant der! Suppeposer som gikk ut i 2003, som han ikke visste han hadde…

Det er egentlig ikke så moro å dra på butikken, i alle fall ikke nå for tida.

Nei det var ikke lett å innføre ukesmeny, men da leieboeren bodde her ble det igjen forsøkt innført. Leieboeren tvang det regelrett inn i husstanden, noe eg jubla for, mens Doc bare måtte godta det. Joda, det funka en liten periode, helt til lockdown stengte skolen hennes og hun flytta tilbake til Vestlandet.

Nå har eg endelig fått en gylden mulighet igjen her. Det vil si, eg har sneket det inn for å slippe å dra på butikken hver dag nå som smittefaren har økt. Vi er begge enige i at vi ikke vil ha korona, i alle fall ikke være skyld i mer spredning, og da unngå butikker og andre folksomme steder.

I butikk nå☀️ Årets fineste sommerkjoler

Elgburger med kinakål og en dressing av rømme og tyttebær, så enkelt, men så godt!

I går gikk eg gjennom kjøleskap, fryser og tørrvarer, og vi hadde hovedingredienser til åtte middager. Sendte ukesmeny til doc, og fikk det utrolig nok godkjent siden han heller ikke vil på butikker nå. Dermed kunne eg skrive liste over hva som mangla, samt litt diverse andre ting vi kan få bruk for, og har i dag handla for hele uka. Og middagen i dag? Det ble elgburgere med en dressing av rømme og tyttebær, fantastisk godt!

Doc har fått æren av å velge en rett fra ukesmenyen til i morgen, blir spennende å se hva det blir. Ja, det måtte altså en pandemi til for å få Doc til å gå med på ukesmeny.

0 kommentarer

Helse08.11.202008.11.2020

Er egentlig Covid19 så farlig?

Til alle som mener sesonginfluensa er like farlig som corona, til alle som mener corona ikke er verre enn vanlige folkesykdommer, eller «bare noe som går»:

Hvor er alle andre folkesykdommer nå? Hvorfor er det så ekstremt få tilfeller av omgangssyke nå? Hvorfor er det nesten ikke vanlig halsbetennelse nå? Og hvor har egentlig sesonginfluensa tatt veien nå? Ifølge FHI har statistikken sunket kraftig på disse folkesykdommene etter vi fikk smittevernstiltak.

Når man er lei av at folk ikke holder avstand.

Folkesykdommer er så mye mindre smittsomme enn corona at de har nesten blitt borte, mens corona fortsetter å smitte i hopetall daglig. Etter nedstengning 12.mars fikk ikke disse folkesykdommene lenger grobunn, nettopp fordi de ikke spres like lett. Mens corona fortsetter fordi det spres mye fortere enn resten. Vi kan ikke engang forstille oss hvor mange liv Covid19 hadde tatt om vi ikke hadde hatt så strenge smittevernstiltak de siste åtte mnd.

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og så har vi senskader og ettervirkninger. Utmattelse, tung pust, svikt i motorikk og koordinasjon, svekkede muskler, smerter, angst, depresjon, og andre mentale utfordringer. Vi vet ingen ting enda om dette «bare» er senskader som vil vare i noen mnd, eller om det blir kronisk. Ikke si at corona ikke er farlig.

Heller ikke si at staten skjuler noe. Tror du virkelig staten, fylkene og kommunene, for ikke å snakke om alle land med mye dårligere økonomi enn oss, hadde tatt så store sjanser og stengt ned bare for moro skyld, eller for å lure oss? Nei.

Nå skal ikke eg være noe coronapoliti, men om du driter i tiltak og anbefalinger fordi «du er gammel nok til å bestemme selv» da er du kanskje ikke i stand til å bestemme selv. Det er nettopp den tankegangen som sprer denne smitten. Synes du bare at munnbind er for dyrt kan du sjekke dette TILBUDET HER. Ja vi skal alle passe på oss selv, men nå det går ut over mange andre bør det være lov å si fra.

Det er like kjedelig for oss alle å følge disse rådene, men det hadde vært mye verre om alle ga blaffen, naboene våre er et godt eksempel på det med over 6000 coronadødsfall. Og nei, dette er ikke mennesker som «uansett hadde gått bort nå», det er mennesker som kunne hatt mange fine år igjen uten Covid19.

Så hvis ingen får corona, men holder avstanden, da skal alle snart få feire jul igjen!

4 kommentarer

Mat07.11.2020

En lett coronavenlig feiring!

Nok en lørdag hjemme, ikke nødvendigvis kjedelig, men ganske så vanlig. Du vet, lørdagen som før var festdagen, da man samla masse venner i lystig lag, er nå blitt den dagen vi bedriver husarbeid. Det er liksom underholdningen nå, ja i tillegg til sosiale media og annet fjas.

Ja her skulle vi vært for noen uker siden, i Fort Worth

For to-tre uker siden skulle vi vært i Texas. Vi skulle vært på en countryfestival hvor Hilljacks var invitert til å spille. Alt var klart, vi ville bare se an dette nye viruset før vi betalte. Airbnb huset vi skulle hatt var et nydelig lite sørstatshus med porch-swing. Vi skulle også besøke venner i Fort Worth, dra på White Elephant Saloon og drikke oss i null som sist gang. Og selvsagt stå fremst når Hilljacks skulle spille.

Den skåla midt i bilde med noen karamelliserte eplebåter er noe av det beste eg har smakt! Og ja, alt dette er én porsjon.

Nei det slapp vi gitt, det lot seg ikke gjøre. Greit. Men da Trump vant presidentvalget for fire år siden sa vi at så fort han er borte skal vi over igjen. Nå har endelig amerikanske media erklært Joe Biden til president, men siden vi ikke får reist over følte eg for å feire på annet vis! Eg fikk den lyse ideen å prøve ei amerikansk oppskrift på kjøkkenet.

Alle som kjenner oss, eller har følgt oss lenge, vet at eg er komplett håpløs på kjøkkenet. Eg kan ikke stort annet enn å vaske det. Nå skulle eg prøve å lage noe eplegreier vi fikk servert på Cracker Barrel, det er noe av det beste vi har smakt, men aner ikke navnet på det.

Tok utgangspunkt i denne oppskrifta, med noen justeringer

Det er en slags eplekompott, noe eg tenkte eg skulle mestre. Det var ikke mange ingrediensene heller. Først skrelte og kappa eg fire epler for å ha klart til etterpå, så skulle to skeier sukker sammen med to skeier vann i en kjele for å bli litt karamellisert. Da eg hadde oppi halvanne desiliter eplejuice hørtes det ut som kjøkkenet eksploderte, og eg fikk panikk! Doc var i dusjen, og eg sto og gaula etter Siri på tlf, om hun kunne hjelpe.

Men det tok ikke lange tida før det var smelta greit sammen, og eg kunne ha i eplene. Så skulle dette bare koke skikkelig inn. Så for meg at det hele ville være over på et kvarters tid, men pokker så lang tid det skulle ta da! Etter tre kvarter begynte det å ligne noe, så da hadde eg i en god desj kanel. Siden dette ikke ble helt som i USA kompenserte eg med å knuse noen kjeks, la over dette eplegreiene, og hadde krem på toppen. Ble mest som en slags tilslørt bondepike, men godt var det uansett!

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask06.11.202006.11.2020

Med Krampus i hælene i går!!!

Først en liten oppdatering på gårsdagens uheldige forsøk på litt selvpleie, hvilket gikk rett vest med allergisk reaksjon. Eg røska frem denne HER fra skapet på badet, og klinte et tjukt lag over hele trynet. Det kjølte godt, og ikke lenge etter var rødfargen borte. I dag har det vært mye bedre, så ingen grunn til noe inngrep akkurat. (Glemte forresten å poste den videoen, kanskje like greit)

Vel vel, det var oppdateringen, så over til det eg skulle snakke om, nemlig hvor mørkeredd eg er! Ja, for eg er faktisk ei stor pyse. I går da Doc dro på utredning skulle han bli til i dag, hvilket betydde at eg og Tassen var aleine hjemme. Normalt sett byr ikke dette på store utfordringen, men nå som det blir så tidlig mørkt uten noe snø til å lyse opp, er det litt dritt.

I går var det mye vind, noe Tassen naturlig nok reagerer på. Hver gang ei grein eller noe slo litt mot veggen var han på, med bjeffing, uling, gauling, knurring og det som verre var. Eg sto jo i sofaen hver gang, man kan jo aldri vite om han plutselig har en reell grunn, det vet nok ikke Tassen selv engang.

Da vi skulle ut og gå hadde eg i utgangspunktet planlagt en lengre tur, både Tass og mor trenger litt bevegelse. Eg kledde meg godt, og satte båndet på Tassen, og vi var fit for fight. I det eg tok i dørhåndtaket slo det meg, hva om Tassen faktisk hadde bjeffa på noe?

Vi lista oss ut, gikk forsiktig men målbevisst mot veien i det vi hørte en ekkel metallisk lyd. Litt redd for å snu meg fortsatte vi, men lyden var der igjen. Den kom med jevne mellomrom og hadde en rolig rytme. Nei nå tror ikke eg på spøkelser eller Krampus og sånt, men eg likte bare ikke denne lyden, og skjønte ikke hva det kunne være. Da vi satte opp farten, kom den lyden fortere og fortere, og hårene reiste seg på ryggen.

Tassen som også er mørkeredd synes det var like ekkelt. Han gikk rolig med krumma rygg, og så seg konstant rundt. Det gjorde ikke akkurat saken bedre for meg, for da tenker man selvsagt at bikkjer «merker sånt» mye bedre enn oss, så her måtte det være noe!

Først da vi endelig hadde klart å karre oss bort til ei gatelykt turte eg å snu meg. Brått fikk eg se hva som hadde lagd den lyden, og eg ble så lattermild at det var like før det kom en teskje i trusa! Herregud, er det mulig å være så bøttefjern? Det var jo bare vindmølla på saloon vår, det var vind ute, så den gikk rundt! Tror faktisk Tassen og eg følte oss like dumme da, men turen kunne i det minste starte!

0 kommentarer

Rååsaa05.11.202005.11.2020

Egentid endte i heftig allergi!

Som mange sikkert har sett på sosiale media er Doc på noen undersøkelser i dag (han har lagt ut en merkelig liten film), du skjønner det at utredning for autoimmune sykdommer går over lang tid da det er mye som må utelukkes. Siden han nå skal bli på sykehus og hotell til i morgen, tenkte eg å ha litt så kalla metime. Det vil si å bruke tida på litt velvære og å pleie meg selv.

Etter jobben lufta eg Tassen før eg lagde en meget enkel middag av rester, og det var mer enn godt nok det, restemat blir ofte de beste måltidene. Tassen likte det også, klart han fikk smake. Så måtte vi gå ny tur, for han blir alltid litt dritetrengt etter mat.

Nå var alt klart for at eg skulle gi egen skjønnhet en sjanse. Sist eg gjorde lignende var da leieboeren bodde her, og det er faktisk 7-8 mnd siden nå. Neglefil og neglelakker sto nå klare, eg skulle bare ta på meg ei ansiktsmaske først. Porene og huden skulle få litt glam, som de sier så fint.

Eg hadde liggende ei maske som eg ikke har rukket å teste før, så eg «monterte» den uten å lese instruksene. Fikk ikke med meg hvor lenge eg skulle ha denne på, men klarte å plassere den noenlunde. Da eg satte meg i sofaen kjente eg at maska begynte å sige litt, så eg fikk ikke starta på neglene, måtte bare lene meg godt tilbake. Det var egentlig ganske så greit, enn så lenge.

Føler meg smashing med rødt hovent tryne!

Gikk ikke mange minuttene før noe føltes galt. Ansiktet var isende kaldt samtidig som det kjentes ut som eg satt altfor nære et bål, så eg bestemte meg for å filme da eg fjerna maska, (legger det ut på fb i kveld). Og joda, det var nøyaktig som det verst tenkelige scenarioet eg hadde sett for meg på forhånd. En kraftig allergisk reaksjon! Hele fjeset mitt var rødt og hovent, og da eg vaska av resten av maskeguffa begynte utslettene å komme til syne. Ingen glam å se verken i hud eller porer.

Bare ikke bruk denne om du har sensitiv hud…

Nå sitter eg her i sofaen og trøstespiser potetgull og sjokolade, mens eg holder på å klø meg ihjel, altså alt annet enn å pleie meg selv. Bare litt aloe vera på det verste område. Men hva skal man gjøre da? Bare spent på om rødfargen og utslettene er borte til i morgen!

2 kommentarer

Sammen kan vi klare alt