Doc & Dask

Mat09.11.202009.11.2020

Det måtte altså en pandemi til her!

Nå har eg forsøkt i over seks år å innføre ukesmeny her i huset, sånn for å gjøre handling mer effektivt. Doc handler det han vil ha når han vil ha det, og han har det med å ta ting på sparket. Han har nok ikke skrevet mange handlelister før eg kom inn i bilde, for da eg flytta inn i 2014 gikk eg gjennom hele kjøkkenet, og gjett hva eg fant der! Suppeposer som gikk ut i 2003, som han ikke visste han hadde…

Det er egentlig ikke så moro å dra på butikken, i alle fall ikke nå for tida.

Nei det var ikke lett å innføre ukesmeny, men da leieboeren bodde her ble det igjen forsøkt innført. Leieboeren tvang det regelrett inn i husstanden, noe eg jubla for, mens Doc bare måtte godta det. Joda, det funka en liten periode, helt til lockdown stengte skolen hennes og hun flytta tilbake til Vestlandet.

Nå har eg endelig fått en gylden mulighet igjen her. Det vil si, eg har sneket det inn for å slippe å dra på butikken hver dag nå som smittefaren har økt. Vi er begge enige i at vi ikke vil ha korona, i alle fall ikke være skyld i mer spredning, og da unngå butikker og andre folksomme steder.

Elgburger med kinakål og en dressing av rømme og tyttebær, så enkelt, men så godt!

I går gikk eg gjennom kjøleskap, fryser og tørrvarer, og vi hadde hovedingredienser til åtte middager. Sendte ukesmeny til doc, og fikk det utrolig nok godkjent siden han heller ikke vil på butikker nå. Dermed kunne eg skrive liste over hva som mangla, samt litt diverse andre ting vi kan få bruk for, og har i dag handla for hele uka. Og middagen i dag? Det ble elgburgere med en dressing av rømme og tyttebær, fantastisk godt!

Doc har fått æren av å velge en rett fra ukesmenyen til i morgen, blir spennende å se hva det blir. Ja, det måtte altså en pandemi til for å få Doc til å gå med på ukesmeny.

0 kommentarer

Helse08.11.202008.11.2020

Er egentlig Covid19 så farlig?

Til alle som mener sesonginfluensa er like farlig som corona, til alle som mener corona ikke er verre enn vanlige folkesykdommer, eller «bare noe som går»:

Hvor er alle andre folkesykdommer nå? Hvorfor er det så ekstremt få tilfeller av omgangssyke nå? Hvorfor er det nesten ikke vanlig halsbetennelse nå? Og hvor har egentlig sesonginfluensa tatt veien nå? Ifølge FHI har statistikken sunket kraftig på disse folkesykdommene etter vi fikk smittevernstiltak.

Når man er lei av at folk ikke holder avstand.

Folkesykdommer er så mye mindre smittsomme enn corona at de har nesten blitt borte, mens corona fortsetter å smitte i hopetall daglig. Etter nedstengning 12.mars fikk ikke disse folkesykdommene lenger grobunn, nettopp fordi de ikke spres like lett. Mens corona fortsetter fordi det spres mye fortere enn resten. Vi kan ikke engang forstille oss hvor mange liv Covid19 hadde tatt om vi ikke hadde hatt så strenge smittevernstiltak de siste åtte mnd.

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Og så har vi senskader og ettervirkninger. Utmattelse, tung pust, svikt i motorikk og koordinasjon, svekkede muskler, smerter, angst, depresjon, og andre mentale utfordringer. Vi vet ingen ting enda om dette «bare» er senskader som vil vare i noen mnd, eller om det blir kronisk. Ikke si at corona ikke er farlig.

Heller ikke si at staten skjuler noe. Tror du virkelig staten, fylkene og kommunene, for ikke å snakke om alle land med mye dårligere økonomi enn oss, hadde tatt så store sjanser og stengt ned bare for moro skyld, eller for å lure oss? Nei.

Nå skal ikke eg være noe coronapoliti, men om du driter i tiltak og anbefalinger fordi «du er gammel nok til å bestemme selv» da er du kanskje ikke i stand til å bestemme selv. Det er nettopp den tankegangen som sprer denne smitten. Synes du bare at munnbind er for dyrt kan du sjekke dette TILBUDET HER. Ja vi skal alle passe på oss selv, men nå det går ut over mange andre bør det være lov å si fra.

Det er like kjedelig for oss alle å følge disse rådene, men det hadde vært mye verre om alle ga blaffen, naboene våre er et godt eksempel på det med over 6000 coronadødsfall. Og nei, dette er ikke mennesker som «uansett hadde gått bort nå», det er mennesker som kunne hatt mange fine år igjen uten Covid19.

Så hvis ingen får corona, men holder avstanden, da skal alle snart få feire jul igjen!

4 kommentarer

Mat07.11.2020

En lett coronavenlig feiring!

Nok en lørdag hjemme, ikke nødvendigvis kjedelig, men ganske så vanlig. Du vet, lørdagen som før var festdagen, da man samla masse venner i lystig lag, er nå blitt den dagen vi bedriver husarbeid. Det er liksom underholdningen nå, ja i tillegg til sosiale media og annet fjas.

Ja her skulle vi vært for noen uker siden, i Fort Worth

For to-tre uker siden skulle vi vært i Texas. Vi skulle vært på en countryfestival hvor Hilljacks var invitert til å spille. Alt var klart, vi ville bare se an dette nye viruset før vi betalte. Airbnb huset vi skulle hatt var et nydelig lite sørstatshus med porch-swing. Vi skulle også besøke venner i Fort Worth, dra på White Elephant Saloon og drikke oss i null som sist gang. Og selvsagt stå fremst når Hilljacks skulle spille.

Den skåla midt i bilde med noen karamelliserte eplebåter er noe av det beste eg har smakt! Og ja, alt dette er én porsjon.

Nei det slapp vi gitt, det lot seg ikke gjøre. Greit. Men da Trump vant presidentvalget for fire år siden sa vi at så fort han er borte skal vi over igjen. Nå har endelig amerikanske media erklært Joe Biden til president, men siden vi ikke får reist over følte eg for å feire på annet vis! Eg fikk den lyse ideen å prøve ei amerikansk oppskrift på kjøkkenet.

Alle som kjenner oss, eller har følgt oss lenge, vet at eg er komplett håpløs på kjøkkenet. Eg kan ikke stort annet enn å vaske det. Nå skulle eg prøve å lage noe eplegreier vi fikk servert på Cracker Barrel, det er noe av det beste vi har smakt, men aner ikke navnet på det.

Tok utgangspunkt i denne oppskrifta, med noen justeringer

Det er en slags eplekompott, noe eg tenkte eg skulle mestre. Det var ikke mange ingrediensene heller. Først skrelte og kappa eg fire epler for å ha klart til etterpå, så skulle to skeier sukker sammen med to skeier vann i en kjele for å bli litt karamellisert. Da eg hadde oppi halvanne desiliter eplejuice hørtes det ut som kjøkkenet eksploderte, og eg fikk panikk! Doc var i dusjen, og eg sto og gaula etter Siri på tlf, om hun kunne hjelpe.

Men det tok ikke lange tida før det var smelta greit sammen, og eg kunne ha i eplene. Så skulle dette bare koke skikkelig inn. Så for meg at det hele ville være over på et kvarters tid, men pokker så lang tid det skulle ta da! Etter tre kvarter begynte det å ligne noe, så da hadde eg i en god desj kanel. Siden dette ikke ble helt som i USA kompenserte eg med å knuse noen kjeks, la over dette eplegreiene, og hadde krem på toppen. Ble mest som en slags tilslørt bondepike, men godt var det uansett!

0 kommentarer

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Typisk Doc&Dask06.11.202006.11.2020

Med Krampus i hælene i går!!!

Først en liten oppdatering på gårsdagens uheldige forsøk på litt selvpleie, hvilket gikk rett vest med allergisk reaksjon. Eg røska frem denne HER fra skapet på badet, og klinte et tjukt lag over hele trynet. Det kjølte godt, og ikke lenge etter var rødfargen borte. I dag har det vært mye bedre, så ingen grunn til noe inngrep akkurat. (Glemte forresten å poste den videoen, kanskje like greit)

Vel vel, det var oppdateringen, så over til det eg skulle snakke om, nemlig hvor mørkeredd eg er! Ja, for eg er faktisk ei stor pyse. I går da Doc dro på utredning skulle han bli til i dag, hvilket betydde at eg og Tassen var aleine hjemme. Normalt sett byr ikke dette på store utfordringen, men nå som det blir så tidlig mørkt uten noe snø til å lyse opp, er det litt dritt.

I går var det mye vind, noe Tassen naturlig nok reagerer på. Hver gang ei grein eller noe slo litt mot veggen var han på, med bjeffing, uling, gauling, knurring og det som verre var. Eg sto jo i sofaen hver gang, man kan jo aldri vite om han plutselig har en reell grunn, det vet nok ikke Tassen selv engang.

Da vi skulle ut og gå hadde eg i utgangspunktet planlagt en lengre tur, både Tass og mor trenger litt bevegelse. Eg kledde meg godt, og satte båndet på Tassen, og vi var fit for fight. I det eg tok i dørhåndtaket slo det meg, hva om Tassen faktisk hadde bjeffa på noe?

Vi lista oss ut, gikk forsiktig men målbevisst mot veien i det vi hørte en ekkel metallisk lyd. Litt redd for å snu meg fortsatte vi, men lyden var der igjen. Den kom med jevne mellomrom og hadde en rolig rytme. Nei nå tror ikke eg på spøkelser eller Krampus og sånt, men eg likte bare ikke denne lyden, og skjønte ikke hva det kunne være. Da vi satte opp farten, kom den lyden fortere og fortere, og hårene reiste seg på ryggen.

Tassen som også er mørkeredd synes det var like ekkelt. Han gikk rolig med krumma rygg, og så seg konstant rundt. Det gjorde ikke akkurat saken bedre for meg, for da tenker man selvsagt at bikkjer «merker sånt» mye bedre enn oss, så her måtte det være noe!

Først da vi endelig hadde klart å karre oss bort til ei gatelykt turte eg å snu meg. Brått fikk eg se hva som hadde lagd den lyden, og eg ble så lattermild at det var like før det kom en teskje i trusa! Herregud, er det mulig å være så bøttefjern? Det var jo bare vindmølla på saloon vår, det var vind ute, så den gikk rundt! Tror faktisk Tassen og eg følte oss like dumme da, men turen kunne i det minste starte!

0 kommentarer

Rååsaa05.11.202005.11.2020

Egentid endte i heftig allergi!

Som mange sikkert har sett på sosiale media er Doc på noen undersøkelser i dag (han har lagt ut en merkelig liten film), du skjønner det at utredning for autoimmune sykdommer går over lang tid da det er mye som må utelukkes. Siden han nå skal bli på sykehus og hotell til i morgen, tenkte eg å ha litt så kalla metime. Det vil si å bruke tida på litt velvære og å pleie meg selv.

Etter jobben lufta eg Tassen før eg lagde en meget enkel middag av rester, og det var mer enn godt nok det, restemat blir ofte de beste måltidene. Tassen likte det også, klart han fikk smake. Så måtte vi gå ny tur, for han blir alltid litt dritetrengt etter mat.

Nå var alt klart for at eg skulle gi egen skjønnhet en sjanse. Sist eg gjorde lignende var da leieboeren bodde her, og det er faktisk 7-8 mnd siden nå. Neglefil og neglelakker sto nå klare, eg skulle bare ta på meg ei ansiktsmaske først. Porene og huden skulle få litt glam, som de sier så fint.

Eg hadde liggende ei maske som eg ikke har rukket å teste før, så eg «monterte» den uten å lese instruksene. Fikk ikke med meg hvor lenge eg skulle ha denne på, men klarte å plassere den noenlunde. Da eg satte meg i sofaen kjente eg at maska begynte å sige litt, så eg fikk ikke starta på neglene, måtte bare lene meg godt tilbake. Det var egentlig ganske så greit, enn så lenge.

Føler meg smashing med rødt hovent tryne!

Gikk ikke mange minuttene før noe føltes galt. Ansiktet var isende kaldt samtidig som det kjentes ut som eg satt altfor nære et bål, så eg bestemte meg for å filme da eg fjerna maska, (legger det ut på fb i kveld). Og joda, det var nøyaktig som det verst tenkelige scenarioet eg hadde sett for meg på forhånd. En kraftig allergisk reaksjon! Hele fjeset mitt var rødt og hovent, og da eg vaska av resten av maskeguffa begynte utslettene å komme til syne. Ingen glam å se verken i hud eller porer.

Bare ikke bruk denne om du har sensitiv hud…

Nå sitter eg her i sofaen og trøstespiser potetgull og sjokolade, mens eg holder på å klø meg ihjel, altså alt annet enn å pleie meg selv. Bare litt aloe vera på det verste område. Men hva skal man gjøre da? Bare spent på om rødfargen og utslettene er borte til i morgen!

2 kommentarer

Typisk Doc&Dask04.11.2020

Noe så lite, men likevel stort!

Wow! I dag har det faktisk skjedd noe spennende, noe helt utrolig og helt uvanlig, noe eg ikke har gjort på veldig lenge, noe annet enn bare jobb og sofa! Eg tok sjansen og dro den helt ut nå. Eg har nemlig drista meg til å dra på shoppingsenter i dag, og ikke bare på ett, nei eg var drista meg til å stikke innom to sentre. Noe så lite har nå blitt så stort, gjett om det var spennende!

Før helga fortalte vi om våre nye iPhone 12 pro, og i den forbindelse hadde Doc kjøpt deksler og skjermer til begge. Da han skulle montere min skjerm kom det tre støv under, og da eg prøvde å rette opp i dette kom jo støvet fra hele stua for å ha party på denne skjermen. Doc var litt rask, så det ble kort prosess i peisen, og eg har nå gått uten skjerm på tlf siden torsdag.

I dag hadde eg bestemt meg, eg måtte ha denne skjermen. Og i tillegg var det tid for å sende inn de gamle, for vi har bytta gjennom sånt svitsj abonnement. Med munnbindet klart kjørte eg fra jobb med Jessheim storsenter som mål.

Surrete som eg er, glemte eg å ta bilder på shoppingrunden, så eg tok et da eg kom hjem.

Tok med DETTE HER da eg rusla inn på senteret, mens eg gleda meg til å se litt fremmedfolk igjen. Dette var stort, eg har ikke vært innom senteret siden eg kjøpte nye gardiner tidlig i vår. Men hva tror dere åpenbarte seg da skyvedørene gled til side for meg? Ikke ett menneske. Konditoren på bakeriet så noe trøtt ut av å ikke ha noe å gjøre, og frisørene vaska og rydda lokalet sitt.

Litt videre inn på senteret fikk eg endelig se litt folk, eg passerte polet. Joda, det var ett og annet menneske å skimte, men inne på Teliabutikken var det plutselig folksomt. Vi er tydeligvis ikke de eneste med nye tlf. Her fikk eg strålende god hjelp til montering av beskyttelsesskjermen, men de anbefalte å ikke levere gamle tlf der da de ikke kunne gi meg kvittering med sporing.

Da måtte eg altså innom posten, og ferden gikk videre til Kløfta og Romerikssenteret. Her var det faktisk mer folk, men her hadde veldig mange tatt i bruk maska alt, selv om påbudet ikke gjelder i kommunen før fredag. Eg fikk sendt begge tlf, og fikk kvittering før eg rusla innom matbutikken. Måtte ha den sjampoen eg glemte i går.

Det bør vel også nevnes at i løpet av denne turen innom to sentere sprita eg hendene fem ganger. Ved hovedinngangene, inn til butikkene og før eg posta tlf. Og så vil eg bare si eg er imponert over hvor flinke folk har blitt til å holde avstand, bruke masker, og sprite hendene sine. Det føltes veldig trygt på begge sentrene. Så da er det bare å holde motet oppe, maska på, og spriten klar, dette skal vi komme oss gjennom med glans!

2 kommentarer

Mat03.11.2020

Kommunikasjonssvikt på høyt nivå!

Eg hadde så ufattelig mye rart på hjerte tidligere i dag, men siden eg var på jobb kunne eg ikke drive å blogge da vettu. Og nå har eg glemt alt, hvor typisk er ikke det? Men sånt skjer. Nå hverdagen blir en rein rutine og vi ikke har verken konserter, fester eller annet sprell å glede oss til i helgene, da blir man litt tullerusk.

Vel vel, dagen starta like trøtt som vanlig. Litt lite uthvilt for tida, er sikker på at det å sove under samme dyne som Doc er litt som i krigen. Ja altså den kalde krigen. Han ruller og styrer så fælt i søvne, så enten får eg ei kald skulder, eller så tar han hele dyna. Eg våkner en 10-12 ganger hver natt når han sikkert drømmer at han spiller vannpolo eller noe sånt.

Både Tass og mor kan se på Doc kokkelere i timesvis

Litt i overkant surrete fikk eg gjort det eg skulle på jobb, det var verre med kommunikasjonen med han på hjemmekontor. Eg hadde funnet ei oppskrift på noe pasta og kylling som eg mente Doc kunne lage, og sendte han oppskrift. Når man har en mann som kan lage mat, må man faktisk bare utnytte den luksusen. Sendte også en mld og spurte om han kunne handle.

Da eg nærma meg ferdig på jobben sendte eg en ny mld, da skulle eg bare spørre om han hadde kjøpt snus da han handla. Men nei. Han hadde ikke vært på noen butikk. Det gikk tusen halvsinte gloser gjennom penthouse’n min mens eg slo nr til Doc, eg var irritert. Trøtt og sliten etter jobb. Han svarte like blid som alltid, hvilket gjorde meg mer irritert. Og det viste seg da at han ikke hadde fått noe mld om handling, bare at vi ikke trengte hvitløk.

Da ble det brått en handletur på meg, eg SKULLE ha den pokkers krema pastaen. Gikk i kappgang gjennom butikken, mens eg målbevisst røska med meg varene eg trengte, fikk med meg snusen i kassen, og satte kursen hjem. Der satte eg fra meg varene på kjøkkenbenken og lot Doc overta. Eg ville bare være litt sur for meg selv noen minutter, og det var da eg kom på at eg hadde glemt å kjøpe sjampo.

Sjekker oppskrifta nøye uten å legge merke til hva retten heter

Middagen var litt rar på smak, men bare til vi oppdaga at krema pasta overhode ikke har noe med carbonara å gjøre. Du vet, når man tror man spiser noe helt annet enn hva vi faktisk gaper over, da smaker alt rart uansett. Så fort vi nullstilte smaksløkene våre ble denne middagen så god at eg frivillig hengte opp klær, rydda og vaska kjøkkenet skikkelig.

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask02.11.202002.11.2020

Blåmandag!

Blåman blåman blåmandag. Eg må virkelig ha stått opp på feil fot i dag, ikke at eg vet hvilken fot eg pleier stå opp på da, men noe rart er det. For det første var Doc sint på meg i søvne da alarmen min ringte for femte gang, ja han snorka så veggene rista mens han samtidig dytta meg ut av senga. Det var nok da eg satte feil fot på gulvet først, og samtidig bråvåkna av kulden fra gulvet som skøyt fart oppover i kroppen.

Det var ingen samarbeid å hente i håret heller i dag, så det tredde eg opp i en rotete bestemorknute på toppen, før eg utrolig nok huska å ta med lunsj og løp ut døra. Starta bilen og satte tlf i holderen på dashbordet, men da eg satte spaken i racing så eg til min store forskrekkelse noe på passasjersida. Det var noe i fella! Æsj, da kan vi dermed stadfeste at musa har funnet veien inn i Forden også. Lempa den fint oppi krematoriet før eg satte kursen mot jobb.

Slik som humøret mitt var nå ville ikke det finnes nok kaffe i verden til å kunne blidgjøre meg, og eg måtte bare jobbe det av meg uten at det gikk for mye ut over kollegene. Selvsagt måtte eg begynne på en pall med bare problemvarer, men etter noen timer med pod på øret, x antall kopper kaffe mocca og fremmede gloser i fri flyt, var smilet på vei. Eg hadde endelig klart å legge bak meg både illsint gubbe, iskaldt gulv, og muselik i Forden da vi gikk til lunsj. Resten av arbeidsdagen gikk fredelig for seg.

Stakk en tur innom butikken på vei hjem, for eg følte eg fortjente en ordentlig god middag. Handla alt eg trengte uten at noen stilte seg for nære meg i butikken. Vel, altså, det skal nevnes at da eg skulle til å ta en skinkepakke kom det ei som bare gikk rett fremfor meg, for så å stille seg opp der mens hun vurderte alle skinkepakkene en god stund. Etter å ha studert samtlige skinker i påleggshylla gikk hun, og eg kunne røske med meg den eg hadde på handlelista.

Hvis alle går i fella, ikke passer seg for den… Da får vi en grei vinter!

Hjemme var eg så gåen i alle ledd at eg forlangte at Doc lagde middagen, mens eg selv hadde nok med å få på meg denne HER. Og tror du ikke det lå et kadaver i fella hjemme også? Den fikk samme skjebne som musa i Forden, og Doc kunne meddele at han også hadde fått fangst i Subaruen i dag.

Tilbake til middagen. Det ble ytrefilet (av svin ja, ikke av musene) med hasselbackpoteter og bernaisesaus, meget oppegående. Bare ett minus, Doc «glemte» at han skulle koke grønnsaker, sikkert for å slippe å spise de, så eg kasta meg rundt og hakka meg litt salat. Det ble mer enn godt nok, eg spiste meg stup mett, og humøret har aldri vært bedre. Bortsett fra alle gangene Doc har stått for maten.

0 kommentarer

Innlegg av Doc, Meninger01.11.2020

Nok er nok – farlige influensere!

Kommer sikkert til å trampe visse folk noe sikkelig på beina nå, men når man ser hva alle disse såkalte influenserne lirer av seg av møkk og tullball, alt fra musa si til sminke, operasjoner osv for å rett og slett vise hvordan unge jenter må se ut, fytti helvete da blir je rett og slett kvalm. Dem vil gjerne fremstå som perfekte, og vellykka personer.

Først legger dem ut om operasjoner av både det ene og det andre, og tjener grovt på at de unge kaster seg over det og tror at sånn må det jo være, influenserne gjør jo sånn og lever godt. For så i neste runde sier dem det motsatte og angrer, og sånn holder dem på etter som dem ser lesere reagerer. Og virkeligheten er at dem spiller et spill med de unges sinn som brikker, der det er kronene som teller. Det dem faktisk gjør med fullt overlegg er å tjene penger på ett unaturlig forhold til kropp som dem selv skaper med sine forskrudde syn på kroppen.

Vil vi virkelig normalisere noe så usunt?

Nå må dem til pokker skjerpe seg å begynne å skrive om kroppen som den faktisk er på en sunn måte. Blir rett og slett kvalm over hvordan flere av disse influenserne turer frem med tullskapet sitt kun for egen vinning, dem gir totalt faen i hvordan dem påvirker de unge med idiotiet sitt. Ytringsfrihet er gull og må forsvares, men det er for pokker meg ikke det disse tullinga holder på med. Det er ødeleggende hjernevask der ingen eller ingenting blir holdt tilbake.

Selvsagt kaster media seg over dette for å skape helt tullete overskrifter, og så begynner ballen å rulle ennå raskere, og drar med seg ennå mere piss og svada, for media tjener også på klikk. Det handler om kalkulerende mennesker som kun er ute etter profitt. Kanskje foreldrene bør sette seg ned og ta noen samtaler med barna om akkurat dette. Kroppene våre er forskjellige og ingen er like.

Og ja dette er selvsagt bare eyeliner for å illustrere, vi hadde aldri klussa med kroppen for utseende.

Kan nesten banne på at 99% av unge aldri har tenkt at foreksempel tissen min ikke er bra nok, og fått komplekser av det. Men klart når noen som liksom skal være forbilder går ut og skriver om både underlivsoperasjoner og andre komplekser, så vil veldige mange få akkurat det fordi dem ser på dem som sunne og flotte forbilder. «Forbildene» ødelegger og forpester i stedet.

Det er helt sikkert de som har seriøse komplekser for kroppen sin, og dem bør få hjelp av folk som virkelig kan det, og ikke av disse surrehuene av noen influensere.

Je har fått nok av profittører som spiller et høyt spill med de unges sinn. Skjerp dere!

– Doc

6 kommentarer

Typisk Doc&Dask31.10.2020

En veldig spesiell Halloween

Eg hadde tenkt å sove lenge i dag, for Doc gikk med Tassen litt over åtte i dag tidlig. Siden det er Halloween skulle eg være ei sjøstjerne med føtter og hender i hvert sitt hjørne i senga, bare ligge der og kjenne på følelsen av å ikke måtte stå opp. Høres ikke feil ut det vel? Men neida, så fort Tassen hadde vært på do mente han at flokken skulle samles til frokost, ja det er nemlig Tassen som er flokkleder her.

Tornerose er det mest komfortable eg har vært på noen Halloween! (Verdens beste joggebukse fra Cubus **HER**)

Eg våkna av et brak! Det var Tassen som prøvde å gå opp trappa. Han er ikke så tøff i trapper, stakkars. Går gjerne opp, men ikke ned, og nå hadde han klort seg halvveis opp i trappa og turde verken gå opp eller ned. Det var sår barnegråt, hyling, skriking, og egentlig alt annet enn bjeffing. Dermed måtte eg pent avslutte min Halloween som sjøstjerne, og adlyde Tassen.

Speilegg ble inntatt mens Tassen satt pent og venta på restene, du skjønner vel da hvorfor han er så ivrig på å samle flokken om morgenen? Videre tenkte eg å fortsette min Halloween, men denne gang som Tornerose, og bare ligge på sofaen og halvsove. Men det gikk ikke lange tida før eg også måtte ut av denne rollen, for det var ting å gjøre i hjemmet.

Skal nevnes at eg har vært litt Guffen også, ble ikke akkurat lange turen på Tassen i kveld.

Så etter å ha gjort mine selvskrevne plikter, og tatt en dusj, var det tid for å fortsette min Halloween. Nå som en kakemanndeig, for det er hva eg ligner mest på her eg ligger på sofaen. Men ikke dette heller fikk eg være lenge før noe nytt skjedde. Doc minna meg nemlig på at vi skulle ha med Tonje til svigers på middag, og da var det bare å bytte ut denne HER før vi kom oss avgårde.

Det ble fårikål og tilslørte bondepiker på oss, og Tonje spiste vegansk pizza og eplepai. Et riktig så koselig måltid med familien hvor vi alle ble like bedagelig trøtt og segen. Vel tilbake på sofaen har eg gitt opp Halloween litt, føles egentlig litt unødvendig nå etter et halvt år med maske og godteri…

Så hva har du kledd deg ut som i dag?

0 kommentarer

Sammen kan vi klare alt