Tror vi har gitt mer enn nok uttrykk for hvor mye vi hater høsten, det er nesten så vi risikerer at noen blir deprimert av det, så nå skal vi ikke klage mer. Vi er jo bygd sånn at vi alltid prøver å gjøre det beste utav situasjonen. Veden vi hogde i vår varmer nå for femte gang (hogde trær, lempa tømmer, kløyvde det, og til slutt lempa ved i låven), vi sprengfyrer i takt med gradestokken.
I går fikk forresten Doc et merkelig innfall, helt ut av det blå inviterte han meg og Tassen med på tur. Da snakker vi ikke den vanlige dorunden til Tassen, men en rusletur nedover jorde. Lettere forfjamsa takka eg jo ja til dette, mens eg lurte på om det fantes en baktanke. Må alltid være på vakt når det gjelder Doc vettu. Tassen som aldri takker nei til tur ble helt i hundre fordi begge menneskene hans skulle være med.
Det var riktig nok ingen lang tur, og utrolig nok ingen baktanker, men vi gikk rolig med langline så Tassen fikk snuse og gå litt der han ville. Han bruker forresten ufattelig lang tid på å finne den ultimate plassen å gjøre fra seg på, skulle tro han leita etter porselen ute på jorde. Vi så fem rådyr på vår vei, men de løp så fort de så oss, undres på om de trodde Tassen var en jakthund. Det skulle vel tatt seg ut.
Må ærlig si at det var en fin liten tur, friskt i været og litt enkel mosjon. Kanskje baktanken til Doc var at både Tassen og eg har blitt for runde og trivelige? Ikke vet eg, men vi alle tre har godt av det, derom ingen tvil. Ja høsten er sur, kald og brun, men den er ikke så verst å gå tur i. Takk for turen Doc, dra oss gjerne ut flere ganger!
