Siden det ble en veldig enkel middag i går diska vi opp med et bedre måltid i dag. Eg gratinerte noen rotgrønnsaker, mens Doc stekte pepperbiff og lagde peppersaus til. Det var altså en fortreffelig middag, så vi endte igjen på sofaen henslengt som to gjærdeiger, da med en lodden Tass i mellom.
Veldig spent på dette!
Mens vi da lå der og sløva tikka det inn en snap. Dere husker kanskje i forrige uke, at eg etterlyste svar på hvordan remakrabben er? Eg er oppvokst i havgapet, og vant til at sjømat aldri er mer enn få timer gammelt når det fortæres. Men her på Kløfta er det ikke like lett å få tak i rykende fersk sjømat, og dermed lurte eg på om kanskje Rema sin krabbe på et vis kunne erstatte den ferske krabben.
Den bestod lukttesten!
Tilbake til denne snappen, det var en som hadde sett min snapstory sist uke, og ville gi meg muligheten til å smake remakrabben. Eg kasta meg i bilen og møtte vedkommende på en bensinstasjon for å få overrakt det Rema kaller ferske krabbeklør. Etter en meget hyggelig prat, og to pakker krabbeklør rikere, kunne eg kjøre tilbake til sofaen, fortsatt litt mett etter middagen.
Lykken var stor da eg satte tenna i disse skivene!
Når det nærma seg tid for kveldsmat var det ikke noe spørsmål om hva vi skulle spise. Eg renska alle klørne mens Doc gikk tur med Tassen, angra bare på at eg ikke tok på meg DETTE. Her må eg absolutt få rose Fiskeriet for å klare å levere fullt brukandes krabbe til Rema. Smaken var langt over forventning, vi ble begge positivt overraska. Det er ikke helt som nykokt i garasjen til muttern og fattern på ville Vestlandet, men nærmere er det umulig å komme.
Mandag og jobb igjen da, skal nevnes at det var jo litt tungt å stå opp i dag. Men det var jaggu godt å ha Forden igjen. Den hadde Doc hatt på hytta nå fra onsdag til i går, hvilket betyr at eg har måttet kjøre Subaruen disse dagene. Forden tok meg trygt til jobb, og med Spotify tilkobla anlegget våkna eg i det minste til egen spilleliste, noe eg har savna i Subaruen.
Doc var hjemme fra jobb litt før meg, og da eg kom hjem lå vi bare henslengt på sofaen i disse HER. Begge like sulten, men begge like sliten. Ingen gadd å stå ved noen gryter i dag, vi måtte rett og slett finne på noe enkelt.
Mens eg lå og tenkte på ostesmørbrød og wraps brøt Doc ut; vi har jo pizzabunner i fryseren! Flott, da ble det avgjort, men hva skulle vi ha på da? Vi hadde ikke noe pizzasaus, og angående fyllet måtte vi improvisere. Det er jo som oftest mye rart både på kjøl og i skap her i huset, så dette skulle vi da få til.
Sausen ble til av ketchup og paprikakrydder, og noen ferske tomater. Fyllet ble kyllingkjøttdeig, vårløk og ananas, ja ananas hører hjemme på pizza, ferdig snakka! Og så Jarlsberg på toppen da selvsagt. Kanskje ikke gourmet for den trente gane, men mer enn godt nok for oss på en lat mandag. Så enkelt kan det faktisk gjøres, med mindre du er av de som melder deg på MasterChef da.
Da Doc reiste på hytta på onsdag tenkte eg det skulle bli deilig å bare slappe helt av, og ikke gjøre en dritt hele resten av uka og helga. Joda, eg måtte riktig nok innom jobben og gjøre min plikt der, men sånn ellers var sofaen eneste målet eg hadde satt meg. Ingen mann og hund som maser. Ah, hvor skjønt det skulle bli!
Men dere husker kanskje leieboeren? Hun har drevet å sendt masse snap før helga, av at hun pusser opp der hun nå er leieboer. Lett påvirkelig som eg er, bestemte eg meg for å gjøre noen forandringer selv. Men hva? Eg gadd ikke noe stor jobb, for eg skulle jo slappe av. Badet trenger en makeover, men det ligger i et oppspart budsjett litt lenger frem i tid. Maling gadd eg ikke, og kjøkkenet er bare tre år gammelt.
De gamle gardinene i TV stuaDe gamle i spisestuaDe gamle ødelagte på kjøkkenet, endte sine dager i flammer.
Det skal jo ikke være noe heksekunst å bytte gardiner da, dessuten er tauet som holder liftgardinene på kjøkkenet morkna bort. Det var vel på høy tid med nye gardiner her. Med friskt mot dro eg og Linda på gardinshopping, ja eg måtte ha med ei venninne med sans for interiør, for det eier ikke eg. Samt litt moralsk støtte, for kjøpesentre er ikke noe for meg.
Lørdag morgen var det bare å sette i gang. Før eg kunne henge opp nye gardiner måtte eg vaske ordentlig. Eg lagde meg ei liste over alt som måtte gjøres, og den lista ble lang som et ondt år. Vel vel, det var bare å gi gass om eg skulle rekke alt. Va i 18 tiden bar huset så og si klinisk reint, og eg kunne endelig henge opp gardinene. Det gikk fort i stuene.
Kjøkkenet derimot… Hadde kjøpt en lengde for å klippe i to, da ville det bare være å legge opp en kant på hver del. Til det kjøpte eg sømfix for å slippe å sy. Den som var utstilt i butikken hadde jo kant til gardinstang både oppe og nede, men det hadde tydeligvis ikke den innpakka gardina. Her begynte utfordringene.
Passe fortvila og sliten, men skulle bli ferdig!
Eg har for så vidt ei symaskin, kjøpt for 200 kr for 15 år siden på netthandelen. Denne funker ikke til annet enn støvsamler da den ikke har undertråd. Siden gardina hadde en slags søm nederst måtte eg bare få til en kant til gardinstanga på den nedre delen, mens på den øvre delen var det bare å legge opp.
Etter mye leiting etter strykejernet som for det meste har stått urørt, og mye knot for å få det til å virke, fikk eg omsider til dette greiene. Sømfix’en festa seg, men på sidene måtte eg uansett tråkle litt for å unngå utstikkende kanter. Da klokka passerte 20 på kvelden i går, kunne eg endelig sette meg og beskue de nye gardinene.
TV stua ble mye mer trivelig, og vi kan lettere dra for når det er for lyst ute.Spisestua ble nesten katalogvennlig!En mye finere farge til kjøkkenet, og mye bedre enn de ødelagte!
I dag har eg rydda og tatt siste finish for at huset skulle bli helt strøkent til Doc kom hjem. Som sagt er ikke dette noe big deal for de fleste, men for meg er det stort. Eg har aldri lagt opp verken gardiner eller bukser før, aldri tatt huset så nøye på så kort tid før, og strykejern er noe man bare bruker på bunadskjorta. Forventningene var derfor store da eg hørte Forden utenfor! Tassen kom først løpende, og Doc like etter. Han titta litt rundt seg før han sa «Nye gardiner ja? Fint det.» før han gikk ut igjen for å rydde bilen.
Hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe her i dag, men eg er så spent nå. For noen er det sikkert ikke noe big deal, men for meg er dette faktisk stort. Eg har stått på i hele dag for å overraske Doc når han kommer hjem i morgen. Det kan være han blir sint, men forhåpentligvis (og mest sannsynlig) blir han glad. Dere skal få se alt i morgen etter han har sett det!
Mest brukt på camping, men også godt hjemme!
Nå har eg derfor funnet frem noe lurt, og lagd meg noe velfortjent godt, en aldri så liten kopp med litt irish etter beste familieoppskrift. Ja noen oppskrifter hjemmefra sitter i hode, det er blant annet irish, vafler og hjemmelaga kjøttkaker. Nå måtte eg rett og slett feire meg selv med noe godt, noe som faktisk også regnes som dessert, og da ble det en liten irsk en.
Nå koser eg meg, og jaggu er det velfortjent! Ja litt dårlig lys her, men det driter vi i.
Har også tatt en dusj, funnet frem masse snacks, og satt på TV. Nå er det faktisk en god lørdagskveld her, så håper eg også du har en fortreffelig kveld hvor enn du er i landet! Kommenter gjerne under her hva du driver med, eller om du lurer på noe, i kveld svarer eg alle som skriver i kommentarfeltet inne på bloggen her!
Endelig fredag! Skriver sikkert det her hver fredag, men det er en forbasket god følelse når fredagskvelden kommer! Nå har i tillegg medisinen begynt å virke for alvor, så eg har hatt mye energi i dag. Det er så gull å faktisk ha overskudd etter jobben, for det er lenge siden sist nå.
Ja dette gikk jo bra..?
Fikk forresten en pakke med munnbind i posten i går, og må bare kjapt reflektere litt over det her. Kan ikke annet enn å hylle helsepersonell for å ha brukt dette daglig i et halvt år nå, for eg sleit med ti min! Det dogga på brillene, og ble fort tungt å puste. Vel vel, får håpe det ikke blir så galt at eg trenger å bruke de, men om du trenger kan du kjøpe de HER.
Posene er slædda så ikke Doc skal bli «gær’n» på meg mens han er på hytta!
Men tilbake til i dag. Da eg kjørte hjem etter jobben måtte eg bare finne noe å bruke all denne energien på, så eg sendte mld til gamlenabo’n. Linda var klar for litt skravling, så vi avtalte å møtes på Jessheim. Det ble en liten runde på senteret. Må være minst et år siden sist eg var der, er egentlig ikke noe ivrig på shopping, men nå trengtes det!
Det var sååå koselig å skravle og shoppe!
Har handla noe, men vi får se på søndag om eg viser det. Etter shopping tok vi en kaffe på Starbucks, vi ble sittende å skravle lenge. Man har så godt av å bare preike litt piss med venner av og til, dette ga meg egentlig bare mer energi! Så eg reiste hjem med godt humør, og akkurat passe energi til å finne frem snacks og lande i sofaen. Må spare litt energi til i morra, for da tenker eg å gjøre noe så spennende som å ta husarbeid!
En sultin kær fra «sindre odal’n» fant ut en kveld han skulle ta med seg bikkja å stikke tæll fjells før å fange seg en middag. Kjerringskramlet lot’n bli att da han mente det var best. Så tenkt så gjort, han pakka pickup’n med ved, ett par brødskælker, kasta dyret baki og dro av sted nordover på E6 så fort ford’n gikk.
Etter ei stønd vrengte han av og dro oppover fjellet, det gikk så ved’n lå for det meste over planet og bikkja satte pote merker i taket etter ett par mil på hølete væg kasta han kjærra ned i grøfta. Nå hadde han blitt så sulten at tarma skreik om hjelp, så da måtte han bare kaste innpå en sjøldaua sau som lå lagelig tæll.
Odøling til fjells, er det trygt da?
Da han omsider kom litt til hektene kunne han skimte noe som glimmret i mellom grantrea, og tenkte at der er det vann og heilt sikkert fisk au. Så da var det bare å få sekk på både ryggen og magan, og labbe i veg. Det var mye lengre å gå enn denna stakker’n hadde trudd, så etter mange skritt, og sikkert like mange fall, kom han frem, med blod rennende fra både skallen og beina, til et lite paradis der fisken klaske høylydt i den blanke vassflata. Lykken var komplett når’n fant dette HER i sekken!
Han fikk endelig satt på mark og kasta klysa så langt han fikk den, men hadde glømt å setta kroken og mark klysa på snøre. Da kom det ei ordregle man itte kan skrive eller gjentas noe sted. Etter ei lita pause for å roa ned, gjorde han ett nytt forsøk. Dro til klysa gikk langt og landa perfekt med ett lite skvulp, akkurat som når dragen slipper ut en bitteliten blaut en.
Velfortjent middagsblund
Jaggu mæ var det godt bett i detta vannet, og han dro på land den ene etter den andre ørreten. Magan hadde nå slutta å skrike, bikkja lå også ganske fornøgd og sov inni et kratt nå. Ingen har verken hørt eller sett fra han på noen dager nå, men ryktene vil ha det tæll at det har blitt hørt høye brøl fra fjellet.
Lokale jegere skal ha funnet flere kadavre av både bjønn og ulv. En av jegerne påstår hardnakka at han kunne se tydlige merker etter menneskebitt i beina på flere av kadavra. Lokal avisa har gått ut med advarsel om å ikke å reise opp i fjellet nå i høst før dem har funnet denne sultne odølingen. Sjøl vil jeg nok tru han har det heilt utmerket, men skulle du få se’n så ikke prøv å ta kontakt med han, han er nok ikke så farlig, men man kan aldri vite sikkert.
Jaggu gikk det greit på Ahus i dag også. Ingen nevneverdige forandringer i prøvene, og infusjonen (medisinen ja) er kommet i armen. Fikk spurt om mye rart, og sagt fra om hvordan formen min har vært, og da fikk eg jaggu gå tilbake på seks ukers intervall igjen. Da slipper eg de smertefulle siste dagene før neste infusjon!
Siden eg alltid blir sliten av denne medisinen, satt eg i bilen på vei hjem og gleda meg til DENNE og litt pelskos av Tassen. Men nei. Hjemme var ingen Tass, han hadde blitt med Doc på hytta igjen. Eneste form for kos (eller evt kroppskontakt om du vil) var tre innpåslitne fluer som absolutt skulle ta en promenade på armen min. Ja eg lot det til og med skje!
Dette var virkelig snadder!
Men det var ikke det verste, eg måtte nemlig lage middag sjøl i dag. Er så kjedelig å lage mat til bare meg, så eg prøvde å være litt kreativ. Hadde kjøpt inn alt for mye rotgrønnsaker til lapskausen her om dagen, så for å unngå å kaste noe ville eg bruke det.
Kakka opp en liten håndfull av persillerot, sellerirot, gulrot, kålrot og reddiker. Hadde alt i ei smurt ildfast form sammen med litt vårløk, maldonsalt og pepper, og noen ekstra desjer smør, og lot det stå i ovnen på 210 grader i ca 40 min. Og du dæven hvor godt det ble! Kan tenkes at dette passer best til biff eller stekt fisk, men alt eg hadde var tre medisterkaker. Funka det også!
Etter maten ble eg sittende hvileløst i sofaen. TV står på, men eg følger ikke med, for nå har medisinen kicka inn for fullt her. Blir sliten og trøtt, og kjenner en sånn rar kribling i hele kroppen, sånn som eg gjør hver gang eg får medisin. Vanligvis har eg jo både Doc og Tassen her etter medisin, men akkurat nå er det nesten som eg savner de tre fluene. Jøss, der kom de svinsende tilbake!
Det fine med den kriblinga og trøttheten er at da vet eg medisinen virker, og den gjør underverker allerede. Da blir det ei god helg her hjemme selv om gutta mine er på hytta!
I går hadde eg det reint for jævlig. Konstante kraftige smerter fra topp til tå, fra morgen til kveld. Det er ikke litt godt å ha det sånn, man blir sliten og i dårlig humør av det, og dermed blei det ikke blogg i går. Det er gleden med autoimmune kroniske sykdommer, de varer livet ut, og man vet aldri når de slår deg.
Nå er omsider formen litt bedre. Har klart å karre meg på jobben, men blir her bare noen få timer. Har time på Ahus for medisin igjen, og satser på rask bedring etter det. Før hadde er seks ukers intervall, men legen mener eg responderer så bra, og at medisinen ligger lenge nok i kroppen til at eg kunne øke til sju ukers intervall. Har merka det godt denne uka at sju uker blir i lengste laget.
Et mindre våkent morratryne som titter innom for å si hei
Nå ble sikkert dette tidenes korteste blogginnlegg på vår plattform, men eg ville bare forklare hvorfor det ikke ble noe innlegg i går, og at det faktisk er sånn å ha crohns. Nå får eg gjøre noe fornuftig her før eg må kjøre til Ahus, og så ønsker eg alle (inkludert meg selv) en god dag!
Noe nytt har skjedd, noe som forvirra meg veldig. Noe som gjorde at eg trodde eg måtte være alvorlig syk. Eg våkna faktisk 20 min FØR vekkerklokka ringte! Kan faktisk ikke huske om det har hendt før. Nå er jo eg B-menneske, heller vel kanskje til og med mot C, så eg skjønte ikke en dritt. Men resten av dagen gikk utrolig nok som en lek, det føltes til og med bra.
Etter jobb i dag skulle eg bruke penger, mye penger. Eg hadde time hos optiker for en sjekk av synet, noe som må til i ny og ne. Har hatt litt hodepine i det siste, og når vann og frisk luft ikke hjelper, er det to ting som kan sjekkes. Det er om synet har forandra seg, eller om man har fått den berykta «stressnakken».
Valgets kvaler! Alltid like vanskelig, foreløpig med de gamle på nesa for å sammenligne…
Dette passa uansett greit, for brillene mine har knekt flere ganger i sommer, og har blitt både teipa og limt flere ganger. Første gang var det slitasje, andre gangen satt eg meg på de. Nå får eg uansett ikke lagt de sammen, så de er bare i veien når eg ikke har de på.
På timen hos optiker kunne de konstatere at synet mitt er det samme, så da må eg kanskje kontakte en fysioterapeut for skallebanken. Men! Eg har noen «svevende flekker» i synet mitt, så kalla Floaters. Dette er heldigvis godarta floaters, så det er ikke farlig. Om de blir verre, eller de blir mer forstyrrende må eg til øyelege. Men det tar vi når den tid kommer.
Selv om synet er det samme valgte eg å kjøpe nye briller. Det er på tide å pensjonere disse tre år gamle brillene, før teip og lim blir dyrere enn å kjøpe nye, og heller ha de i reserve. Men det skal nevnes at det ikke er bare lett å velge. Noen gjør ansiktet mitt trillende rundt, noen gir meg hestehode, noen gjør meg tantete, og noen følte eg meg som en gammel professor i.
Takket være god hjelp av hyggelig personale fant eg endelig de perfekte brillene. De nye er veldig fine, litt annen fasong, men samme farge som de gamle. Men de får dere ikke se før de er klare! Eg gleder meg i alle fall til å få de på nesa!
Du som er så flink å bruke refleks, hvorfor har du ikke refleks på Tassen?
Har faktisk en reflekssele til han, men den syns ikke innimellom all pelsen. Er ei stripe med refleks langs hele båndet. Båndet er ikke mer enn 1,80 langt, han er aldri langt unna.
Refleks i båndet
Lukter det vondt av sokkene dine?
Tja, etter en dag i vernesko på jobb vil eg ikke påstå det lukter blomster i alle fall, men eg tar reine sokker hver dag uansett jobb eller fri. Og skulle det likevel bli for ille funker denne HER over all forventning.
Hva tenker du om plastisk kirurgi?
Helt topp at muligheten er der for folk som har vært utsatt for ulykker, har skavanker som er hemmende i hverdagen, eller evt hatt sykdommer som har forandra kroppen. Men helt ærlig, å fikse på noe bare for forfengeligheten, da tenker eg at vedkommende kanskje burde jobbe mer med selvtilliten. Eg har selv to forskjellige pupper, men de er fine på hver sin måte!
Hvor ofte har dere sex?
Regner med dette spm kommer fra samme person hver mnd siden det alltid kommer litt ut på lørdagskvelden. Vi har sex akkurat så ofte det passer oss.
Er jo ei god vogn
Er dere fornøyd med nye campingvogna?
Ja det er ei god vogn, ligger fint bak bilen, og vi har mye plass. Nå er den jo fullbredde og veldig lang, så vi vil ikke anbefale denne størrelsen til nybegynnere.
Er Tassen vennlig mot andre hunder?
Det kommer litt an på. Han er ikke veldig begeistra for store eller mørke hunder, da går han veldig i forsvar. Vanligvis går det fint med de fleste han møter. Det er Doc som tar seg av hilsing på nye, han er mer avslappa enn meg, for eg har noen dårlige erfaringer med vår forrige hund som ble angrepet flere ganger.
Hva er favorittfargen på undertøy? Og hvilke boksere liker du at Doc bruker?
Ikke godt å si, aldri tenkt over noe favoritt der, men det blir mye svart. Synes disse HER er veldig fine. Minst mulig skrikende under andre klær. Så lenge Doc synes boxeren er behagelig, og de ikke klemmer ihjel innholdet, er det godt nok for meg.
Gleder du deg ikke til mandag?
Hehe nei, eg har blitt lat pga crohns og hjertearytmi, og hater morgener. Liker jobben min, men setter stor pris på helg også. Får ikke sove lenge i helga heller, Tassen vekker oss, men da slipper eg i det minste å møte folk så tidlig.
Hvor mange tatoveringer har dere?
Har ikke telt de, så aner ikke. Men alle har en betydning, som f.eks Doc har navnet sitt på ræva, og eg har adressa i kløfta.
Hvor gammel er Tassen og hvilken rase?
Han er en mittelspitz på snart fem år. Herlighet som tida går! I hode er han av og til valp enda, men også noen ganger en sliten gammel pensjonist.
Evig trassalder, og mye pelsstell, likevel verdens beste kompis!
Hvordan lærte du Tassen å gå tunnel?
Fikk han til å sitte bak meg, tok en fot frem og holdt en godbit mellom beina (ser dette kan misforstås, men er bare tørka lever). Så fortsetter du bare å lokke med samme godbit et par steg. I starten kan hunden få godbiten etter to-tre steg så den skjønner at den gjør noe riktig.
Hvilken utdanning har dere?
Doc er egentlig kokk og snekker, men jobber som konsulent for måleutstyr ved sprenging. Eg er halvveis utdanna barne- og ungdomsarbeider (tok det på vgs, men valgte påbygging i stedet for praksis), men tok fagbrev for noen år siden som logistikkoperatør på lageret eg jobber på. Er ikke lett for 15-16 åringer å velge hva de tror de vil jobbe med resten av livet, er vanlig å forandre seg noen ganger.
Charterfeber i år?
Vi kan vel si det nå… Vi skulle filme på Tenerife i mars, men på grunn av korona rakk vi ikke reise nedover før lockdown, så nei, vi er ikke med i år. Det var filming i februar og begynnelsen av mars, så det ble laga en sesong av de som rakk å reise da. Tenker det blir en spennende, fin og interessant sesong som vi gleder oss til å se!
Hvordan møttes du og Doc?
Det kan du faktisk lese om på VG, de har skrevet om den romantiske kjærlighetshistorien vår, HER er linken.
Veldig romantisk kjærlighetshistorie i VG.
Er du i risikogruppa for covid?
Ikke på grunn av crohns, men med tanke på at eg har hjertearytmi kan det slå meg hardere enn andre. Er mer redd for å spre det enn å få det selv, så eg holder meg unna store fester og utenlandsreiser.
