Sammen kan vi klare alt

Ute på Spotify

Hør låten vår

Fantastisk morsom trim!

Etter en helt vanlig grei dag på jobben kjørte eg i dag rett hjem, hadde helt glemt at det minka på Pepsi max’en. Burde nok vært innom en butikk ja, men det får klare seg til i morgen. På vei hjem hørte eg på egen spilleliste på Spotify, og da pleier eg å gaule med for full hals.

Kan jo de fleste sangene, men det var en sang eg aldri helt har lært teksten på. Da måtte jo den settes på repeat så eg kunne lære den, men det var ingen enkel oppgave. Snakker om låten Sold av John Michael Montgomery, de som har hørt denne vet hvor fort den går. Eg var bestemt, denne skulle eg lære, selv om eg mest satt og lo av meg selv.

Hvem trenger gym når man kan synge raske sanger?

Da teksten endelig satt måtte eg feire med å ta den flere ganger. Det resulterte i at eg ble andpusten, og pulsen lå på 130, ergo fettforbrenning. Så om du trenger litt trim, men ikke gidder å trene, er det bare å lære denne låten! Og skulle du øke magemusklene enda fortere, da kan du spe på med denne godbiten HER. De er nydelige!

Da eg holdt på med middagen ringte tlf. Det var muttern som ringte på FaceTime, da trodde eg hun hadde kommet borti tlf, for hun har aldri ringt meg på FaceTime før. Eg svarte for å se hva som foregikk, og da var det bestemor i andre enden. Det var riktig så koselig, hun var i et strålende humør og tøysa like mye som hun alltid har gjort. Ei flott dame på alle måter!

Bare å bytte side

Herlighet altså, i dag klarte eg å starte dagen med en skikkelig brøler. Eg forsov meg med over en time, har ikke hørt vekkerklokka i hele tatt. Det er flaut, direkte pinlig å måtte sende mld til sjefen en time etter eg skulle vært på jobb, for å si at eg akkurat våkna. Da var det bare å kaste meg i klærne, lufte Tassen, og kjøre på jobb.

Også pinlig å komme inn på lageret lenge etter at alle er godt i gang med jobb, men eg kom selv greit i gang. Det gikk unna i dag selv om eg måtte jobbe inn igjen forsovelsen, og da eg forlot jobben viste Forden at det var 28 grader i skyggen.

Go’gutten Tassen må jo få kos

Eg var klar for en ettermiddag i sola. Hjemme viste tempen 29,8 grader, men eg måtte (som eg alltid gjør når eg kommer hjem) ta noen minutter i sofaen med litt pelskos og lek med Tassen. Han er jo gullungen, og førstepri her i huset.

Da eg skulle gå tur med han rett etterpå gikk eg bare i singlet og shorts, det var jo så varmt bare 10 min før. Men på denne turen frøys eg faktisk. Det fine været var borte, og drittværet som var meldt å komme i morgen var snudd til godvær. Det var altså en liten time bare at tempen sank brått før den steig igjen, så det ble omsider fint igjen.

Farmor sa det alltid før; «Du kan bere bytta sida alt etter kva vér du vil ha». Farmor og farfar fikk alltid med seg nyheter og værmelding på både TV2 og NRK, og de kanalene viste jo aldri likt vær. Dette minnet dukker opp hver gang været viker veldig fra værmeldinga. Synes det er et artig minne.

Noe positivt har forresten skjedd i dag, du husker kanskje dusjen som vi skreiv om i går? Dusjhode knakk rett av før helga, og det ble utfordrende å få vaska seg. I dag kjøpte eg ny slange og dusjhode som Doc har montert, så neste vask blir nok litt enklere.

Skal ikke være enkelt å dusje

Glemte å fortelle om noe snodig da vi kom hjem i går. Var jo på hytta i helga (som sikkert alle har fått med seg), og der har vi en provisorisk dusj med batteridrevet pumpe på dusjhode. Eg dusja der på lørdag, men gadd ikke vaske håret siden eg da sikkert måtte kokt dobbelt opp med vann.

Er egentlig ikke så aller verst da

Det var derfor en stor glede å reise hjem i går for å få dusja håret. Det var egentlig ikke særlig skittent, men alltid godt med en vask etter hyttetur med mye skau og fiske.

Da vi kom hjem bar vi først inn alt fra bilen, og slappa av et øyeblikk før eg lufta Tassen. Han fikk litt bajs i pelsen, hvilket fort kan skje med langhåra hund, og eg gikk på badet for å spyle av han. Men! Der var ikke noe dusjhode! Eg skjønte ingen ting. Hadde noen vært innom oss da vi var bortreist?

Nei dette funker ikke så bra…

Doc mener han sa det til meg før helga, men det fikk i så fall ikke eg med meg. Da han dusja fredagen hadde hele dritten knekt rett av. Eg måtte da dusje Tassen rett fra dusjslangen. Synes jo dette var litt vel knotete, så eg valgte faktisk å utsette egen vask til i dag. Da får vel eg pent takke for meg nå, så eg kan gjøre et forsøk på å vaske meg litt. Vi tales!

Tung tid for Doc

Så var det igjen hjemreisedag. Vi har vært på hytta to helger på rad, for det er jo bare helt nydelig der oppe. Hytta ligger høyt oppå Fåvangfjellet, hvor det er mange fiskevann og flott natur. Forrige helg var det mygg som satte en stopper for gleden, så nå hadde eg med sterkere våpen mot småjævlene. Men nå var det altså en skikkelig tryning som prøvde å stoppe meg.

Begynner å komme seg nå da!

Tryningen på fredag var steike vond, jada eg sleit med å gå tilbake til bilen, med ryggsekk og en pose full av fisk. Lørdagen var kneet bedre, tross hevelsen. Så da var det bare å gå ut i skauen og fiske. Men eg trenger nok ny sånn HER.

I dag har vi bare rydda og vaska etter oss, pakka i bilen, og kjørt hjemover. Første stopp ble på Tretten, som vanlig, ja vi stopper alltid der når vi passerer. Maten på Cadillac Diner er bare helt nydelig, vi har prøvd flere av rettene, og er alltid fornøyde. Det ble bare pannekaker på deling i dag, for vi var egentlig ikke sultne, og en hyggelig prat med Trond som eier Dineren.

Etterpå gikk turen videre, og vi satt i våre egne tanker, hver for oss. Doc så noe molefonken ut da han utbrøt at det nå er høst. Han liker ikke det.

Fortsatt singlet og shorts kl 22, intet å klage om enda!

«Se på jorde da, det er helt brunt. Og se der da, der har de alt treska! Nei nå er sommeren over!» Nå har Doc det tydeligvis litt fælt her, han er så glad i sommeren at han begynner alt i april/mai å grue seg til høsten. Det er visst litt tungt for han.

Synes det er litt vakkert eg da.

Da vi kom hjem var det nesten 30 grader og blå himmel, en skikkelig flott sommerdag vil eg si. Men hvem var det da som satte seg inn etter vi hadde rydda bilen? Jo det var han som gruer seg til sommeren er over. Nå var det litt i varmeste laget for godeste Doc, men det skal nevnes, han kom ut han også, etter eg ba han nyte sommerdagen i stedet for å grue seg til høsten.

Mye fisk og stort kne!

Som vi skreiv i går reiste vi på hytta så fort Doc fikk svaret negativ på koronatesten, noe vi ikke angrer ett sekund på. Frisk fjelluft, minimalt med motorlyd, og så og si urørt natur så langt en kan se. Det er balsam for sjela, tross mygg og andre småkryp.

Eg kjøpte meg ny myggspray i går, med 50% DEET. De fleste er bare 25%, så denne er sterk som fy, men den funker over all forventning! Men så er det noe som heter; er det ikke det ene, så er det det andre!

Dette er moro!

I går gikk vi ut til «gullgruva», der vi får stor fin fisk, men som vi holder hemmelig. Det er et stykke å gå, på en sti som minner mest om et vassdrag. I gjørma klarte eg å sette foten fast så eg planta nebbet godt nedi lyngen. Jaja, ble litt våt og fortumlet, men ingen skade skjedd! Vi kom frem og kasta ut noe mark.

Gikk ikke lange tida før fisken beit, og vi fikk fire store fine ørret. Det var jo sol og nydelig vær, så det var perfekt. Men da kvelden kom sigende begynte vi å gå tilbake, og Doc er jo litt hastig, så eg sleit med å holde følge. Heseblesende i lett klumsete jogg hang eg etter som et slips, helt til eg trakka feil og snubla skikkelig.

Grei fangst i går!

Eg traff bakken med et hyl, hadde truffet eneste steinen i hele Fåvangfjellet med kneet mitt! Ble faktisk liggende noen minutter fordi eg fikk ikke rørt på beinet med en gang, men kom meg etterhvert til hektene. Det gjorde vondt å gå, og smerten økte utover kvelden. Tenk om eg enda en lørdag måtte bli igjen på hytta mens Doc fiska!

Au!

Nei det gadd eg ikke. I dag pakka eg med Paracet for å kunne holde ut hvis kneet skulle verke, for eg SKULLE være med å fiske.

Litt stolt da eg også hanka inn fisk!

Etterhvert som vi begynte å rusle gikk eg raskt av meg smerten, så dette var jo null problem. Vi kom frem og kasta ut mark, og før vi visste ordet av det hadde vi napp! Vi har sittet ved denne «gullgruva» i mange timer i dag, og vi har dratt opp den ene etter den andre ørreten. Største var på rundt et kg, og resten rundt halvkiloet.

Dagens fangst!

Til slutt gikk vi tom for mark, og da var vi også ganske så rødbrente begge to, så det var greit å rusle tilbake. Kneet har begynt så smått å verke igjen, men etter ni flotte ørret var det vel verdt det. Nå gjenstår det litt avslapping på hytta før vi tar kvelden.

Svar på koronatesten til Doc!

Noen har nok lagt merke til at eg ikke har vært på jobb på noen dager, og Doc for den saks skyld. Vi har vært hjemme og stort sett veksla mellom terrassen og sofaen, ja bortsett fra når vi sov, spiste eller var på do da. Ingen gjester har fått komme inn heller.

Det har seg sånn at tidligere i uka hadde Doc en stygg hoste, og han følte seg litt tungpusta. Vi trodde jo ikke det kunne være noe smitte, men for sikkerhets skyld gjorde han sin samfunnsplikt og testa seg, og da ble også eg sendt hjem fra jobb. Han fikk en pinne tredd langt inn i nesa, og i dag kom svaret. Negativt! Tenk at negativitet kan føles så positivt da?! Han fikk en sånn HER i gave av meg, vi feirer smittefri hoste!

Det betyr da at vi ikke er i karantene, og livet går tilbake til nåtidens normal, altså å fortsette med daglige gjøremål med avstand og antibac. Det er uansett lurt å teste seg om man er usikker.

Vi er på plass og smittefri!

Vi gjorde kort prosess, pakka i en fei, glemte sikkert mye, og stakk på hytta. Her oppe finnes ikke noe korona, for her er vi så og si helt aleine. Eg har med flere våpen mot myggen, og krysser fingrene for at dette blir et bra helg med mye fisk!

Doc venter i spenning…
…og jaggu blir det mat i dag også! Film av fangsten blir lagt ut på TikTok!

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Litt forbanna, og hoppende glad!

I dag har eg en gladsak og en irriterende sak å komme med. Den irriterende er kanskje ikke noe big deal for mange, men kan fort bli det. Gladsaken er så glad at Doc til og med fikk en ekstra klem i dag! La oss starte med det som irriterer meg, så får vi opp igjen stemningen etterpå med gladsaken.

Nesten hver gang eg kjører i 50 sona, samme hvor, ser eg det. Har også hørt andre se det. I dag skjedde det flere ganger, og ene gangen holdt det på å gå gale. Eg måtte nemlig stå på bremsa da det plutselig kom en sykkel over fotgjengerfeltet fremfor meg. Dette var i tillegg en el-sykkel som kom veldig fort. Hva om eg ikke hadde klart å bremse?

Men det verste var likevel ikke han på el-sykkelen. Det var en mann og en gutt på rundt 6-7 år, de sykla også plutselig over fotgjengerfeltet.

Så lenge man sitter på en sykkel har man vikeplikt om man skal krysse en vei, også der det er fotgjengerfelt. Man skal gå av sykkelen og vente til det er klart. En ting er voksne folk som er slepphendt, gir faen, eller kanskje til og med har et dødsønske, men lær da for pokker ikke opp barna deres til å være like blåst i trafikken! Vi vil IKKE kjøre på noen, men disse som sykler rett over uten å se seg for gjør dette vanskelig!

Omsider lykkelig!

Sånn, da var det ute av systemet. Gladsaken er at vi skulle få reperatør til oppvaskmaskina i slutten av neste uke, men han kom alt i dag! Doc var hjemme og tok han i mot, og da eg kom hjem virka maskina. Eg slipper å ta mer oppvask for hånd, og det er en ubeskrivelig lykke for meg som hater husarbeid mer enn det meste annet, så eg ble oppriktig hoppende glad. Nesten så eg vurderte å bruke skål til chipsen til og med!

Prioriteringene i orden!

Nei så ble ikke oppvasken tatt i går heller. Skulle egentlig ta den i forgårs da, men «noe» kom i veien, nemlig fint vær. Den upålitelige oppvaskmaskina vår kan du lese om HER. Nå som jordene er gule, og det nærmer seg høst, da er det viktig å ha prioriteringene i orden. Sola skal nytes så lenge den er fremme, vi har enda tid til å oppnå årets mål med slippersskille.

Har grua meg i tre dager, og det vokser for hvert måltid.

Nå hadde denne oppvasken vokst seg på størrelse med Mistberget, og det var på høy tid å få tatt den. Men så har været lokka også i dag, med strålende sol og en gyllen (bokstavlig talt) mulighet til å videreutvikle slippersskille lot eg oppvasken vente litt.

 

Nå har eg jo nesten bare solt meg på fremsiden i sommer, for det er jo så vidunderlig å bare sitte i en hagestol mot sola. Men dere husker kanskje leieboeren? Søstra mi bodde her i vinter mens hun studerte i nærheten, og da skolen ble koronastengt flytta hun hjem til Vestlandet.

Njuter laivet på flerbruksmatta til leieboeren!

Da hun flytta var hun så hyggelig å sette igjen ei yogamatte sånn at eg kunne fortsette å trene. Vel, den har samla sin del støv, men i dag fikk den endelig kommet til sin rett – som liggeunderlag når eg solte baksiden. Kanskje det ikke var så dumt med yogamatte likevel? Du finner ei billig «flerbruks» yogamatte HER om du vil sole rygg.

 

Det gjenstår jo bare å finne passende bruksområde til hoppetauet, kom gjerne med forslag i kommentarfelt under her.

Endelig! Og med svømmehud på hendene…

Omsider kom kvelden, og eg hadde fått dagens dose sol. Når eg da gikk i hus var det bare å bite tenna sammen og sette i gang, nå måtte denne oppvasken tas. Det var ikke reint lite, reservetanken av tålmodighet ble tatt i bruk, men nå er den endelig tatt. Og nåde Doc om han bruker tallerken under brødskiva til kveldsmat i dag, da må han ta oppvasken neste gang!

Gorilla bedre enn gaffa!

Akkurat nå ligger eg paddeflat på sofaen, og delvis titter på et TV, men følger egentlig ikke med, og aner ikke hva det handler om. Ligger egentlig og moter meg opp til å ta oppvasken, men er det ikke herlig å bare sløve litt av og til? Det synes i alle fall vi! Fare for at det blir mange sofakvelder nå, og det får faktisk bare være greit.

Alt kan skje på camping!

Men, over til noe helt annet! Ja brillene mine knakk i sommerferien, og eg har gått med gaffa siden. Hadde surra så mye gaffa rundt at eg nesten mista sidesynet. Enda så mye som gaffa skrytes opp i skyene, så gjorde det altså ikke helt nytten her. Brillene seig fort ned på nesa, uansett hva eg gjorde, og det å bøye meg frem kunne eg bare glemme, da falt de i gulvet. Litt slakke der ja.

De henger jo i hop da, på en måte

Noe måtte gjøres, men hva?

 

Eg visste råd vettu. Eg sendte en liten smiskende kjærlighetserklæring til Doc, og han lovde lime brillene. Det var bare ett minus, vi var tom for lynlim! Godt mulig Doc visste om dette da han svarte, ikke at det er store jobben, men det må liksom gjøres da.

 

Nå er eg så privilegert å jobbe på hovedlageret til Ahlsell, og vi har flere typer lynlim på lager. Har jo hørt om merket Gorilla, som skal være så steike bra, og la dermed inn en ordre på en tube.

Ser man det, gode som nye!

Denne ble plukka og klar, så eg kunne ta den med hjem alt i dag. Doc gjorde som lovet, brillene er limt, og nå kan eg faktisk ta oppvasken uten å miste de i zaloen! Hvis eg gidder da… Men! Det faktum at Gorilla er bedre enn gaffa er nå konstatert. 

Fangst og ufangst

Det var den hytteturen i helga da, glemte visst å fortelle om resten som hendte. Ikke at det var så banebrytende, men er vel greit å få med. Det eg trodde var reaksjon på maur mellom beina viste seg forresten å være til sammen åtte myggstikk. Eg var jo så opphovna at selve stikkene ikke var synlige, derfor eg trodde det hadde vært maur.

Selv om eg gikk i ett med naturen fant myggen meg!

Nei altså det var jo ikke selveste midt mellom beina da, det var ved trusekanten på lårsidene. Fem på ene sida og tre på andre. Det så virkelig ut som eg hadde to håndballer mellom beina, og eg hadde store problemer med å gå. Lørdag måtte dermed Doc dra å fiske uten meg. Med håndballer mellom beina, noe som ligna ei ekstra lilletå, og ellers ca 38 stikk så ikke eg kosen i å sitte mer ute i skauen.

Eg hadde det helt topp på hytta eg, selv om det ble i varmeste laget. Turte ikke sette meg ut heller, og når eg skulle lufte Tassen var det på med full mundur, til og med jakke med hette. Var dum nok til å gå første turen i T-skjorte, men lærte fort. Det ble bare en halvtimes kappgang før eg måtte kapitulere, man kunne se svermen bak meg.

Hadde det ikke vært for myggen hadde dette blitt vakkert også for meg.

Doc derimot kunne melde om stor fiskelykke i trivelig lag med de lokale karene, han hadde det helt topp. Fikk både bilder og video, han var nok stolt. Og da han rusla tilbake ringte han meg for å si han var på vei, men så lenge snakker vi sjelden i tlf. Eg mistenker at han var litt skeptisk til å gå i skauen aleine, noe han selvsagt nekter for.

På hjemreisedagen i går var Doc hyggelig og tok oppvasken mens eg satt på dass, og etterpå tok han Tassen ut mens eg støvsugde. Det vi alltid gjør til sist er å tømme dassen. På hytta har vi separasjonsdo, hvilket betyr at den er todelt. Man tisser i et høl som fører rett ut, mens bommelom foregår i en sekk bak dette hølet.

Denne sekken er nok et av Doc’s største mareritt, men selv om eg tilbød meg å ta den var Doc sta og mente han skulle «klare det sjøl». Er det dette som er separasjonsangst? Eg ble stående i bakgrunnen og observere til dels ukjente lyder fra strupen hans i 10-12 minutters tid før vi endelig kunne kjøre hjem. Doc med sin fangst, og eg med denne ufangsten av myggstikk.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top