Sammen kan vi klare alt

Ute på Spotify

Hør låten vår

Han falt fire meter!

Regner med alle har sine rutiner om morgenen, det har i alle fall vi her. Vanligvis står Doc opp først, og hva han gjør før han drar på jobb vites ikke, for da er undertegnede fortsatt i koma med tlf slumrende for tredje gang. På fjerde vekking begynner eg å kvikne til, og på femte får eg panikk, da er eg egentlig litt seint ute.

Morgenstund med hvitt gull i grunn

Så er det bare å ta en kattevask med en vaskeduk, og få på klærne. Gjerne litt deodorant innimellom der. Videre er det tid for litt medisin som slukes i samråd med duggfrisk Pepsi max, mens Tassen spiser frokost, og til sist en kjapp tur så Tassen får både markere turløypa og legge ei bombe eller to.

Alt dette tar sjelden mer enn 20 min, så er eg klar for å rulle avgårde mot jobb. Men i dag tok det noe lenger tid, fordi både Tassen og eg ble riktig så fascinert på vår morgentur. Altså vi snakker Disneyopplevelse på høyt nivå her.

Båndet til Tassen henger ute på veggen her, han har blitt så lydig at han vanligvis står stille på plenen til vi har fått det på han. Da eg åpna døra i dag frøs han rett og slett på trappa! Eg fikk fort øye på hvorfor, det sto et ekorn ved vannskåla hans på trappa. Ja, Tassen har vannskåler over alt, skal ikke lide noe nød her!

Før Tassen fikk summa seg løp ekornet over plenen og opp i et tre, hvor det satt et ekorn til. Det var jo Snipp og Snapp som var ute og lekte, skikkelig søte, og ikke så veldig redde. Fikk båndet på Tassen, og vi begynte vår vandring, som er forbi det treet. Snipp og Snapp fulgte nøye med mens de hoppa rundt og tøysa i treet.

Den greina er fire meter over asfalten!

Da vi passerte treet snudde eg meg for å se på de, og helt tilfeldig fikk eg da se at Snipp glapp taket på ei grein. Snapp satt igjen med redsel i blikket og veiva med framlabbene, så ut som han prøvde å få tak i kompisen, men det var for seint. Snipp falt rundt fire meter rett i asfalten med et skikkelig klask, landa like ved Tassen så han skvatt og hoppa en halvmeter, før han igjen ble stiv av skrekk.

Kjente det stakk i magen og vurderte å sjekke tilstanden, men da spratt Snipp opp, og var raskt oppe i treet med Snapp igjen. Det hadde gått helt fint med han, og Tassen så på meg med store øyne «Hva skjedde egentlig nå muttern, og hva var egentlig det». Vi rusla videre så Tassen fikk gått på do, og da vi kom tilbake var både Snipp og Snapp borte vekk. Håper vi får se de igjen, for de var jo litt artige og veldig fine.

Snipp Snapp snute, så var både ekornene, Tassen, og eg i rute!

 

 

 

 

Vi ble nesten påkjørt nå!!!

Det ble en lang dag på jobben i dag, men eg holdt ut til «the bitter end”. Satte country på fullt i bilen og vendte grillen hjemover. Fikk mld av Doc om å kjøpe med poteter hjem, så eg svinga en rask tur innom butikken før eg fortsatte min ferd hjemover.

Vel hjemme skulle Doc bruke potetene til flesk og duppe. Nå skal det nevnes (etter diskusjon på snap) at dette er en rett med mange forskjellige oppskrifter. Vi varierer mellom flesk og koteletter fordi begge er like god. Da steikes kjøttet først i mye smør, og så lages det jevning på steikesmøret som ligger igjen i panna. Da smaker det mye bedre en den hvite sausen som mange andre lager.

Klart denne søtnosen her skal skjemmes bort!

Etter middag fikk så klart Tassen smake bittelitt, han får litt rester nesten hver dag, skal skjemmes bort litt han også. Er nok ikke så deilig med samme tørrfôr til alle måltider hver dag. Tassen må oftest på do etter mat, så eg bestemte meg for å gå en litt lenger tur med han. Vi gikk bare langs veien, er lite trafikk her, og trøtte meg hadde bare på slippers og denne HER.

Turen gikk mest som vanlig, vi loffa avgårde mens Tassen snuste på det meste, og skvetta på enda mer. Og han slapp ei lita bombe godt nedi grøfta like bort i veien her. Vi hadde egentlig tenkt å gå litt lenger, men det skjedde noe som gjorde at vi valgte å gå hjem igjen.

Vi hadde ikke gått en km engang da det kom kjørende en bil i mot. Akkurat der vi var da er det 70 sone, men bilen holdt sikkert over 100km/t, ikke det forteste noen har kjørt der, men likevel godt over. Bilen lå midt i veien og begynte å dra over i motsatt kjørefelt.

På avstand så det ut som fyllekjøring, men i det eg røska med meg Tassen og hoppa i grøfta, rakk eg å se at dama som kjørte bare var opptatt med tlf sin! Hun ble nok like brått sjokkert som meg, og sto på bremsa og svinga unna i siste liten!

Orker ikke tanken på om noe skulle skje med pelsklingen vår!

Det gikk bra denne gangen, men hva skjer neste gang? Eg ser hver dag ufattelig mange som er mer opptatt av tlf enn veien de kjører på, det er overhode IKKE trygt uansett hvordan man vrir og vender på det!

Derfor har eg en bønn til alle som fører et kjøretøy, kan dere være så snill å ha fokuset på veien? Kan dere klare å vente med tlf til dere kommer hjem? Kan dere ta den viktige samtalen på høyttaler eller handsfree? Kan dere la vær å scrolle på sosiale media mens dere kjører? Og vente med å svare på den mld du får til du har stoppa?

Det det er virkelig ikke viktigere enn livet og helsa til den du en dag kjører på!

Det gikk troll i ord!

God kveld godtfolk! Vi har fått mye respons på gårsdagens innlegg, utelukkende positive tilbakemeldinger. Vi takker ydmykt for dette og setter pris på at dere liker det vi skriver, deler og måtte mene. Og ikke minst fantastisk at så mange faktisk verdsetter bonden! Gikk du glipp av gårsdagens innlegg finner du det HER.

Kom til å tenke på en ting eg glemte litt å ta med i går, at bonden ikke har sykedager. Det stemmer at økonomisk er dette likt for alle som er selvstendig næringsdrivende, men reint praktisk er det ikke så enkelt for bonden. Dyra må faktisk ha stell uansett hvor høy feber bonden har. Avlingene må høstes samme hvor mye bonden kaster opp.

Dette lærte eg tidlig hjemme da foreldrene mine dreiv gård, så eg har en egen regel om dette. Så lenge eg klarer å stå opp på egenhånd, og kjøre bil, så klarer eg å reise på jobb. Vet det ikke er lurt å presse meg selv med tanke på crohns og hjertearytmi, men det er alltid mulig å gjøre et forsøk. Og med denne HER pleier de verste dagene gå litt bedre.

I fosterstilling med Tassen (og reven hans) blir det meste bedre!

I natt sov eg dårlig, våkna helt utslitt med mageknip, men sto opp og reiste på jobb likevel. Nå er eg heldig og har god kommunikasjon med leder, så eg sa fra tidlig at formen var dårlig, men at eg ville prøve og se hvordan det gikk. Det var helt greit.

Eg måtte ta mange pauser, for hver gang eg løfta noe verkte det i mellomgulvet. I dag gikk det troll i ord! Det ble etterhvert så ille at eg sleit med å stå oppreist, i tillegg til hodepine, så ironisk nok måtte eg kapitulere og reise hjem etter bare halve dagen. Siden har eg lagt i fosterstilling på sofaen.

Sånn sett er eg heldig som «bare» jobber på et lager, men ligger nå her i fosterstilling og titter ut på traktor og tresker på jorde, og satser på å være bedre i morgen!

De er jo bare i veien!!

Flere og flere jorder er ferdig treska her, det er både vemodig og vakkert på en gang. Vemodig fordi sommeren nå er over, men vakkert fordi det er folk som velger å jobbe 200% stilling sånn at vi bare kan kjøpe maten vi trenger på butikken. Vi slipper gjøre noe som helst for å få mat i hus. Det er fint det!

Tassen kan ligge og se på traktor og tresker hele dagen

Det er ikke ofte man ser bøndene, så eg kan forstå de som tenker de har en lett og idyllisk jobb. Men har du noen gang vårt med en bonde i 24 timer? Da hadde du fått sjokk.

Da fattern hadde melkekvote var det opp grytidlig for å først stelle med dyrene, for så å få de ut på beite. Da de var ute måtte han tilbake for å måke fjøset og klargjøre det til kvelden. Alt dette kunne fort ta noen timer, men dagen har så vidt starta. Han måtte da slå gress i mange timer, bare avbrutt av middag. Og både muttern og vi ungene hjalp til i siloen for å få alt gjort.

Etter å ha slått gress opp i 10 timer måtte kyrne inn igjen, de skulle ha kraftfôr og melkes. Etter 12-16 timers arbeidsdag trodde du kanskje det var kveld? Nei da er det endelig tid for vedlikehold av maskiner, utstyr, inngjerdinger, og alt som trengtes fikses. Og sånn går sommeren til bonden.

Selv på to mål udyrka mark med bare en hund er det nok å gjøre, hvordan tror du det er på mange hundre mål?

Hva får bonden igjen for dette? Tenker ikke på penger nå, for det er ikke så himla mye. De får irritasjon hvor enn de snur seg. Ikke alle, men mange klager mye på bonden. Blant klagene eg selv har hørt er dette:


Det å ligge bak en traktor er bare fælt.

At dyra er i et fjøs er galt.

Når det er ulv på tur er det galt at dyra IKKE er i et fjøs.

Når utålmodige turister skal fort over fjellet er det også galt at dyra er ute – på beite.

Det bråker fra utstyret!

At bønder er utakknemlige.

At de må slå/gjødsle på flaggdager og søndager fordi været er ustabilt.

Men har du tenkt på hva DU selv kan gjøre for å slippe å irritere deg over dette? Snu det til noe positivt, og vær bittelitt tålmodig.

Det er fint å se andre lage mat fra bunnen – helt på ordentlig! Den lyse flekken bakerst på jorde er en tresker, han har litt å drive med.

Nei det er på ingen måte en 8-16 jobb hvor man bare er i veien og hever lønn. Og nei det er lite som faktisk er idyllisk eller lukrativt ved landbruket med mindre man brenner for det, for det må man i dette yrke. Det er ikke for hvem som helst.

Vet du hvordan du best mulig kan takke en bonde? Kjøp norsk mat! All mat skal være merka med opprinnelsesland, så det er bare å sjekke pakken i butikken, og kjøpe norsk mat. Da er man også rimelig sikker på at dyrene lever godt før slakt, for Norge har de strengeste restriksjonene i Europa på dyrehold! (Er du redd for å plukke på produktene i disse tider er det bare å spørre de som jobber der)

Takk en bonde og spis norsk.

 


(Er lov å dele)

Skumle planer, men blåmandag…

Snakk om blåmandag! Eg hadde store startvansker på jobb i dag, og det gikk med noen kaffekopper til ingen nytte. Ikke den mest produktive dagen da eg i tillegg endte opp med en pall med store tunge ventiler. Dette tok sin tid, og brått var arbeidsdagen over.

Hadde en liten tur på senteret hvor eg handla inn til ukens lunsjmenyer, ja eg skal bli flinkere å ha med mat, og så kjøpte eg noe moro vi skulle bruke. I dag hadde vi nemlig småskumle planer her.

Illustrasjonsfoto fra tidligere visitt på samme senter

Vi skulle gjøre noe skikkelig artig, det kunne til og med blitt en tidig video. Men da eg lagde middag brukte eg tydeligvis opp siste rest av dagens energi. Det ble burger med masse frisk salat, noe helt enkelt i bunn og grunn, men vi var «plukk røtne» som vi sier på Radøy.

Ikke lange tida etter middagen kunne det høres en svak murring fra to sofahjørner, samt enden på sjeselongen. Det var Doc, Tassen og meg som slokna, alle tre var nærmest i koma. Vi har sovet bort hele ettermiddagen og kvelden. Nå har vi karra oss opp i senga, og fortsatt like svimete, så det blir ikke noe problem å få sove i natt selv om vi alt har sovet mange timer. Får se om morgendagen blir mer spennende og artig!

Dette glemmer vi ikke!

Dagen i dag var litt som de to forrige søndagene. Vi sto opp og rydda og vaska etter oss på hytta, det var igjen tid for hjemreise. Forskjellen var at det sto to bobiler med folk utenfor, og i hytta var vi ikke aleine, svigermor og svoger var jo der. Oppgaver ble fordelt, og ryddingen gikk fort unna, og alle skreiv noen ord i hytteboka.

Neida, var ikke så verst på toppen, bare veldig kaldt

Denne helga blir nok ikke glemt med det første, det har vært topp hele veien. Og de ti min humøret mitt ikke var helt på topp, sto vi på en topp, i sludd på Høgtind. Ellers har det aldri skjedd før at vi har hatt livemusikk av store artister på hytta, men i går fikk vi det. Karina og Ståle dro frem sangstemme og gitar og holdt en liten intimkonsert for oss, det var helt nydelig! Passa forresten perfekt til desserten, som besto av Irish coffee.

Vi har også ledd utrolig mye denne helga. I dag var det f.eks ingen som hadde en god hårdag, vi skulle vel hatt sånn HER hele gjengen, men svigermor får nok prisen for dagens mest omtalte sveis. Da verken radio eller nett funka fikk hun skylden for at «antenna» i bakhode tok inn Taiwan og overstyrte det meste av signaler.

Middagen i går gikk over to omganger. Etter topptur og fisketur steikte Karina pølser til alle, og litt seinere lagde muttern fiskesuppe. Vi har også dytta i oss mer enn nok chips og annet snacks, så vi har absolutt ikke lidd noe nød. Når man har gått i fjellet, eller fiska som kara gjorde, skal man jo faktisk ha restitusjon.

Det er kohorten sin det!

Vi tok i dag farvel og klemma hverandre før avreise, og jada, samme kohort hele gjengen, så klem er innafor. Muttern og fattern snudde bobilen sin mot videre tur noen dager, og Karina, Ståle og miniJacken kjørte rett hjem. Vi andre avslutta helga med vår faste stopp på Cadillac Diner, for en prat med Trond og ei heftig kaloribombe, ja altså pannekaker med lønnesirup, sukker og bacon. Det smelter i nebbet! Med det ønsker vi alle ei god uke!

Ut på tur aldri så lite sur!

Gårsdagen ble veldig koselig, vi ble først møtt med et nedblåst skilt hvor Doc hadde skrevet bobilparkering 400,- døgnet! Etterpå ble vi mett og god på rømmegrøt og spekemat som svigermor hadde lags. Det ble jo som normalt litt skravling og moro, og jaggu ble det litt seint på oss damene også.

Det var velkomsten, skulle ha stått ute, men det var blåst over ende

I dag hadde kara bestemt seg for å prøve fiskelykken. Doc, broren, fattern, Ståle og miniJacken var gira på ørret, så de reiste på formiddagen. Vi damene, og bikkjene for å ikke glemme de, satt igjen en stund og mota oss opp. Vi skulle gå tur i fjellet.

Vi pakka oss inn i gode klær, pakka noen sekker med mat og drikke, og kjørte et stykke til dit vi skulle gå fra. Svigermor peikte opp mot Høgtind og sa at der skulle vi gå. Muttern og Karina synes dette var storveis, svigermor har gått der flere ganger, mens eg var til dels skeptisk, men ved godt mot.

Er jo pent på fjellet da, urørt vakker natur

Turen starta i greit vær, det skifta veldig mellom sol, vind og litt regn, men det var ikke noe heft. Dess høyere vi kom, dess kaldere ble vinden, men ingen problem enda. Vi holdt et jevnt tempo, men terrenget var ulendt og sleipt, så eg klarte å snuble skikkelig. Fikk en strekk i korsryggen da eg tok meg for, men var fast bestemt for å fortsette oppover.

Nærma oss toppen med stormskritt, og nå var det kaldt og tungt, og man kunne lene seg tilbake på den sterke vinden. Nå så vi en varde, og eg var helt bestemt på at eg skulle klare å gå opp til den, noe eg fiksa greit. Da vi sto der var eg så kald og sliten, gjennomvåt av regn, og vondt i lårene, og det eg minst ønska skjedde. Det begynte å sludde!

Her skulle vi liksom kose oss… Du ser det snør sidelengs fremfor jakken! (Og ja, Tassen drakk saft)

Altså, tur er nå greit nok det, men i dette været er det pokker ikke koselig. Eg nekter å tro på at noen virkelig synes dette er moro! Eg var så kald på hendene at eg ikke klarte å putte snus under leppa! Utrolig nok lo og smilte turfølget fortsatt, men de innrømte at været var guffent, så vi ble ikke så alt for lenge før vi gikk ned igjen.

Det gikk egentlig greit nedover, men noen pauser ble lagt inn, da ble det jo lått og leven over hvor sliten eg var, og hvor lite koselig eg synes sludd var i august. Svigermor klappa meg på skuldra og var enig i at eg nå fortjente potetgull, og da hun lovde meg et glass vin gikk det radig ned resten.

Damene på «koselig» topptur i surt vær

Tilbake på hytta var det bare å bytte klær, av med vått tøy og på med tørt. Og så kom svigermor med vin som lovd, vi fire damene delte ei flaske mens vi venta på kara. Etter dagens evaluering kom vi frem til at bortsett fra de 10 min på toppen med sidelengs sludd, hadde det vært en veldig koselig og moro dag. Og like etter kom kara tilbake med hele én ørret.

Null prat og dobbel overraskelse!

Som vi skreiv i går kom mamma og pappa på besøk, for vi skulle opp på hytta til Doc. Eg hadde pakka alt klart i går kveld, sånn at eg skulle bruke minst mulig tid etter jobben. Alt var tilrettelagt og klart.

Før første kaffepausen tikka det inn en mld, det var Ståle som lurte på når vi skulle kjøre i dag, og om vi skulle samkjøre. Synes jo det var litt snodig, men siden dette var før første kaffekopp var ikke hode mitt klart til å reagere, så eg svarte helt i ørska at vi kjørte ca kl 16. Tenkte ikke mer over det egentlig.

«Skjetungen» i baksetet! Vi er i skrivende stund på vei oppover!

Like før lunsj ringte svigermor. Hun lurte på om eg kunne kjøpe med egg. «Hæ?» spurte eg, for eg hadde ikke tenkt meg til Odalen i dag. Nei hun var ikke hjemme, hun hadde blitt med broren til Doc opp på hytta. Det var jo superkoselig! Jada, eg lovde å handle på veien, for hun disker nemlig opp med rømmegraut og spekemat til vi kommer opp.

Da eg kom hjem fra jobb kom det ny mld fra Ståle. Han, Karina og miniJacken deres var straks klare, og de spurte om ikke vi kunne komme opp til de så vi kunne kjøre sammen. Da begynte det å demre her, et minne om en mod fra i morges dukka opp. Hadde de planer om å bli med på hytta? Ja, de hadde prata med Doc, og avtalt dette. Det blir artig!

Nå nærmer vi oss hytta!

Ja du kan vel kalle dette dobbel overraskelse siden Doc glemte å fortelle meg at vi plutselig ble flere, men da blir vi i alle fall en fin gjeng på hytta i helga. Ikke mer enn ni personer, og til sammen fem av de fordelt i to bobiler. Men vi er uansett i samme kohort, som det så fint heter. Vi starta jo ferien i sommer sammen med Karina, Ståle og miniJacken, og resten av gjengen er familie, så vi ser ikke på dette som noe utfordring for korona.

Doc har ikke trua på meg!

Etter jobben i dag stakk eg rett innom butikken, måtte ha Pepsi max og snus, og tenkte da at eg skulle kjøpe med hjem litt frukt. Eg kom hjem med tre plater sjokolade fra Sørlandschips. I teorien er det stort sett kakaobønner og poteter, så det er altså plantevekster. Vinn vinn? Ja det vil eg absolutt påstå.

Plantevekst er jo nesten frukt

Doc og Tassen har visst fått helt panikken for det faktum at sommerferien er over, for de stakk på hytta igjen i dag, tredje helga på rad. Lirer på om denne HER kan hjelpe litt på humøret hans? Eg ble igjen hjemme, hadde planlagt alt mulig eg skulle gjøre med litt aleinetid. Men så ringte muttern i går, de var på vei over haugen for å besøke oss.

Fikk da nytt en bedre middag for meg selv, bestående av butikk-sushi!

De visste at Doc hadde reist på hytta, og ville gjerne være med opp for å se hvordan vi har det der. De parkerte akkurat utenfor her, så da endra eg alle planene sånn at vi kan stikke oppover etter jobb i morgen.

Ellers har eg tatt huset i dag da. Nei, ikke tatt det med under armen, men litt enkel husarbeid. Vaska vinduer, rydda kjøkkenet, tørka støv, og til sist støvsugd. La ut en story om støvsugingen på insta, og da fikk eg raskt svar fra Doc. Han har virkelig ikke trua på meg, men eg skal vise han!

Om du enda ikke er på Instagram kan du se her hva eg posta og hva Doc svarte…!

Men eg har faktisk vært så flink i dag at eg måtte feire litt, så eg har kjørt i meg et rør med Pringles og litt forfriskende Pepsi max som har fått noen timer i kjøleskapet. Nå skal eg slappe av og preike litt med bobilturistene før eg tar kvelden.

Forresten, så ligger det ute en ny video på YouTube kanalen vår, klikk inn HER om det er av interesse. Så skal vi prøve å bli litt flinkere innpå der også!

Fantastisk morsom trim!

Etter en helt vanlig grei dag på jobben kjørte eg i dag rett hjem, hadde helt glemt at det minka på Pepsi max’en. Burde nok vært innom en butikk ja, men det får klare seg til i morgen. På vei hjem hørte eg på egen spilleliste på Spotify, og da pleier eg å gaule med for full hals.

Kan jo de fleste sangene, men det var en sang eg aldri helt har lært teksten på. Da måtte jo den settes på repeat så eg kunne lære den, men det var ingen enkel oppgave. Snakker om låten Sold av John Michael Montgomery, de som har hørt denne vet hvor fort den går. Eg var bestemt, denne skulle eg lære, selv om eg mest satt og lo av meg selv.

Hvem trenger gym når man kan synge raske sanger?

Da teksten endelig satt måtte eg feire med å ta den flere ganger. Det resulterte i at eg ble andpusten, og pulsen lå på 130, ergo fettforbrenning. Så om du trenger litt trim, men ikke gidder å trene, er det bare å lære denne låten! Og skulle du øke magemusklene enda fortere, da kan du spe på med denne godbiten HER. De er nydelige!

Da eg holdt på med middagen ringte tlf. Det var muttern som ringte på FaceTime, da trodde eg hun hadde kommet borti tlf, for hun har aldri ringt meg på FaceTime før. Eg svarte for å se hva som foregikk, og da var det bestemor i andre enden. Det var riktig så koselig, hun var i et strålende humør og tøysa like mye som hun alltid har gjort. Ei flott dame på alle måter!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top