En sultin kær fra «sindre odal’n» fant ut en kveld han skulle ta med seg bikkja å stikke tæll fjells før å fange seg en middag. Kjerringskramlet lot’n bli att da han mente det var best. Så tenkt så gjort, han pakka pickup’n med ved, ett par brødskælker, kasta dyret baki og dro av sted nordover på E6 så fort ford’n gikk.
Etter ei stønd vrengte han av og dro oppover fjellet, det gikk så ved’n lå for det meste over planet og bikkja satte pote merker i taket etter ett par mil på hølete væg kasta han kjærra ned i grøfta. Nå hadde han blitt så sulten at tarma skreik om hjelp, så da måtte han bare kaste innpå en sjøldaua sau som lå lagelig tæll.
Da han omsider kom litt til hektene kunne han skimte noe som glimmret i mellom grantrea, og tenkte at der er det vann og heilt sikkert fisk au. Så da var det bare å få sekk på både ryggen og magan, og labbe i veg. Det var mye lengre å gå enn denna stakker’n hadde trudd, så etter mange skritt, og sikkert like mange fall, kom han frem, med blod rennende fra både skallen og beina, til et lite paradis der fisken klaske høylydt i den blanke vassflata. Lykken var komplett når’n fant dette HER i sekken!
Han fikk endelig satt på mark og kasta klysa så langt han fikk den, men hadde glømt å setta kroken og mark klysa på snøre. Da kom det ei ordregle man itte kan skrive eller gjentas noe sted. Etter ei lita pause for å roa ned, gjorde han ett nytt forsøk. Dro til klysa gikk langt og landa perfekt med ett lite skvulp, akkurat som når dragen slipper ut en bitteliten blaut en.
Jaggu mæ var det godt bett i detta vannet, og han dro på land den ene etter den andre ørreten. Magan hadde nå slutta å skrike, bikkja lå også ganske fornøgd og sov inni et kratt nå. Ingen har verken hørt eller sett fra han på noen dager nå, men ryktene vil ha det tæll at det har blitt hørt høye brøl fra fjellet.
Lokale jegere skal ha funnet flere kadavre av både bjønn og ulv. En av jegerne påstår hardnakka at han kunne se tydlige merker etter menneskebitt i beina på flere av kadavra. Lokal avisa har gått ut med advarsel om å ikke å reise opp i fjellet nå i høst før dem har funnet denne sultne odølingen. Sjøl vil jeg nok tru han har det heilt utmerket, men skulle du få se’n så ikke prøv å ta kontakt med han, han er nok ikke så farlig, men man kan aldri vite sikkert.
