Sammen kan vi klare alt

Ute på Spotify

Hør låten vår

Bedre enn forventa!

Da eg la meg i går kveld var det med en liten angst innabords, det var som om eg skulle starte i ny jobb og var livredd for å forsove meg. Satte på flere alarmer og skrudde volumet på fullt, men sleit med å få sove. Doc sovna jo mer eller mindre så fort han fikk øye på puten sin, og snorka gjorde han også, selv om han aldri kunne innrømmet det.

Eg tok en runde med Candy Crush, og før eg visste ordet av det var også eg borte. Helt i koma. Og det fikk eg igjen for i dag tidlig. Takk og lov for Doc sin alarm, den vekka meg sånn at eg kunne grave min tlf frem. Hadde ikke hørt min egen alarm, tlf hadde jo blitt kvelt under puten. Så lurt var det å spille Candy Crush på senga liksom.

Frisk og opplagt i det minste!

Vel vel, kom meg på jobb uten for mye strabaser, og fant raskt igjen min gode venn kaffeautomaten. Ja eg drikker bare kaffe på jobb, sikkert fordi den er så svak og så mye melk i at magen min tåler det. Men eg må faktisk starte arbeidsdagen med dette danserinnepisset, ellers er ikke eg tilsnakkendes.

Etter kaffen var det trivelig å hilse på kollegene igjen. Nå er det også litt mindre å gjøre på lageret, så det ble tid til å utveksle noen feriehistorier. Ellers fikk vi gjort det som var å gjøre, og dagen gikk da omsider over til fritid. Eg stempla ut og kjørte mot butikken, og da slo det meg; det er faktisk ikke så ille å jobbe, eg skal nok overleve til neste sommer. I mellomtida har vi juleferie også, selv om sannsynligheten for økt slippersskille uteblir da. Dette gikk jo mye bedre enn forventa!

Eg felte faktisk ei tåre…

Da var vi kommet til feriens aller siste dag, for i morgen er det jobb igjen på begge to her. Aldri før har vi grua oss til å dra på jobb, vi har gode jobber som vi trives godt i, men akkurat nå sitter vi faktisk og gruer oss litt. Ikke til det å dra på jobb i seg selv, men det at vi nå må vente et år på neste ferie.

Siste feriedag = total avslapping

Eg skal ærlig innrømme at eg felte ei lita tåre i går. Nei det har ikke noe med tapet mot Vålerenga å gjøre, tåra kom mange timer før den kampen. Eg var på vei til butikken, og hørte på Spotify i bilen. Det var da låten Fedje av Ausekarane kom på. Den er egentlig fint lite rørende, men minnene fra ferien, da vi var på Fedje dukka opp. Eg ble rett og slett trist, tenkte på at det er et år til neste gang vi får den fine stemningen på Fedje igjen. Greit å ha denne HER i bilen da…

Eg og Doc er ganske så lik angående årstider, han også elsker sommer og ferie. Han har nok enda sterkere følelser for sommeren enn eg har, for alt i mai begynner han å grue seg til jordene blir gulbrune. Og det var det første han sa sa vi kom hjem fredagen; se nå da, det er gult, snart høst!

Kjøpte nok litt for mye bær i går…

Det ble til at vi ville nyte denne aller siste feriedagen skikkelig, selv om det har regna i dag. Vi hadde noen overmodne blåbær stående i kjøleskapet, og eg som hater matsvinn fant ut at de var perfekt til litt ekstra kos. Lagde like greit syltetøy av de, og nei, det er ikke akkurat noe heksekunst.

Ca 1 kg bær, 0,5 kg sukker og bittelitt vaniljesukker og sitronsaft. Alt røres sammen og kokes i ca 10-15 min, så har man det oppi et sterilt syltetøyglass, setter på lokket og forsegler for avkjøling. Voila og bon apetitt!

Det ble godkjent!

Etterpå lagde eg pannekaker som vi kunne ha dette syltetøyet i. Det var mindre kos, eg hater å steike pannekaker, spesielt når Doc står bak meg og maser om hvor «moro» det er, uten å løfte en finger for å hjelpe meg. Men gjett om det var godt! Joda, det skal nevnes at eg var litt ivrig på sukkeret, så syltetøyet ble nesten lim, men smaken er desto bedre! Og etterpå har det gått med litt chips og sjokolade, for vi leker jo ikke trivsel heller da!

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Blir en veldig spennende kveld!

Her har både hekk og gress fått fritt spillerom i 14 dager, så nå var det virkelig på tide å rydde hagen igjen. Etter en enkel frokost freste Doc avgårde etter bensin til plentraktoren, mens eg lot maten sige i stabilt sideleie på sofaen.

Doc kom tilbake og satte i gang med plenen, og omsider kunne eg starte med kantklipperen. Enkleste er jo å gå etter der han har vært, sånn at eg får med meg alt, da nytter det ikke å begynne samtidig. Men det gikk ikke lange tida før eg var tom for tråd. Eller tråd og tråd fru Blom, gikk tom forrige gang, og hadde bare en stump stålwire, men denne var nå tom.

Hagearbeid er helt topp i dette været!

Siden eg likevel måtte ut og handle hekksaks, kunne eg da også kjøpe ny tråd. Tok også en runde på kolonialen for å fylle opp kjøleskapet etter ferien. Ble mest bær og godteri da, men det må til det også.

Nå har Doc tatt hekken, og eg har hjelpt å sope opp og fått unna kvist etterhvert, så nå er det sofatid. Men, ja det er et stort men her! Det er fotballkamp på TV, og ikke en hvilken som helst kamp, det er Brann – Vålerenga.

Gutten er effektiv i dag!

Alle som kjenner oss vet at mitt hjerte står i Brann, og kan selvsagt nystemten utenat, og at Doc holder med Vålerenga hvor de synger om ei kirke. Doc vil veldig gjerne se denne kampen, noe eg er litt nervøs for, så nå er det fare for krig i heimen!

Eg har derfor valgt å lugne helt ned med et glass vin, så får vi se hvordan dette går. Kan ikke alle bare krysse fingra for at Brann vinner? Da slipper eg kanskje å bli mobba i kveld… Foreløpig står det 1-1 til pause, etter to straffer.

Feriens utfordringer og høydepunkter!

Siden vi begge skal på jobb igjen på mandag gjorde vi kort prosess og reiste rett hjem i dag. Greit å ha noen dager å lande på, ja altså ta plen og hekk, og få rydda vogna og vaske klær. Siden plenklipp og hekktrimming ikke godtas av alle på søndager, vil det være fornuftig å ta dette i morgen.

Var livat på Fedje!

Skal vi oppsummere denne ferien med få ord må vi ta med masse venner og familie, godt lag, variert vær, mye natur, dårlig fiskelykke, og ikke minst ommøblert vogn.

Typisk turistselfie på en rasteplass 

Etter første stopp i Seljord med et par Hilljacks gikk turen ned til Kristiansand, og det var på denne etappen at vogna ble ommøblert første gang. Telemarksveien er full av telehiv, er det der navnet kommer fra tro? Dodøra falt av, og kjøleskapet åpna seg. Vi fikk reparert dette hos Barbro og Dag i Kristiansand, hvor vi tok ei natt.

Jada, her kan alt skje

Videre gikk turen langs kysten oppover til Haugesund. Her ble det ei livlig natt hos Tommy Waylon og Ann, og før vi reiste videre fikk vi en sightseeing på Karmøy av Mary-Ann og Magne, og gutta deres. På ferga over til Halhjem fikk vi VIP behandling, ble servert svele, kaffe med masse melk, og kakao men vi skravla med Annette og Svein Olav.

Vi fikk da sett Lindesnes fyr også, et forblåst sted

De neste nettene ble hos muttern og fattern på Radøy. Her var vi ikke aleine, for her var det en glad gjeng som lada opp til ferden videre. Vi skulle jo en hel gjeng til Fedje. Der var det bare gode greie, vi ble varta opp på Fab.no8 med mat og dram, og musikk av Kent og Leif Aase.

På Fedje, der er alt gode greie!

Det var da vi skulle dra fra Fedje at vår andre ommøblering skjedde. Her fikk vi plutselig dusj på do, dekselet på takluka takka for seg. Det hadde fløyet av, og Tom kom med det på kaien. Vi fikk merke dette seinere på turen da det regna, for vi fikk ikke montert den igjen, men det løste vi med gaffa og håndklær.

Fikk øyekontakt med ei dame som sto oppå ferga mens eg satt på do

Nå skulle det bli godt med noen dager i Olden, med vakker natur, fisking og ro i sjela. Ingen fikk fisk, og det blåste så kraftig at denne gangen var det markisa som ble ommøblert. Den havna på taket kl 3 på natta. Med litt godvilje og kreative løsninger fikk Doc fiksa også denne.

Dårlig med fiskelykke, men en smekker Odøling i flott norsk natur veier opp for det

På veien videre møtte vi Lena og Geir Ove, så vi fikk skravla fra oss litt i Skjåk. Hunden deres har løpetid, og Tassen har vært forstyrra siden, selv om han bare kjente lukta på klærne deres. De siste nettene lå vi på Jotunheimen, ville prøve noen siste kast i elva der. Men nei, ingen fiskelykke her heller. Shit au, vi har da sett enormt mye fin natur, møtt noen snodige utfordringer, og en haug med fantastiske opplevelser. Alt i alt en topp ferie! Takk for oss Norge, du er flott!

Norge <3

Shit fiske og late fotturister!

Vi dro fra Olden i går uten fisk, videre mot nye vann og elver i håp om bedre fiskelykke. Så mye vi har hørt om ørreten i Olden, var det stor skuff når ingen av oss seks som var der fikk noe på tre dager. Olden er nok ikke mer enn drikkevann gitt.

Var da fint vær!

Turen videre tok vi litt på sparket, rulla rolig mot Valdresflya. De andre kjørte ut igjen til kysten for å prøve fiskelykken i salt, men det ville blitt litt lang vei hjem igjen for oss da. Vi kjørte oppover og leita etter de perfekte gullgruvene for fisking, mens vi nynna på Fishing i Valdres. Fant mange flotte steder, og landa omsider på Jotunheimen Caravan Camp. Her er det stille og fredelig, så vi får absolutt slappa av.

Han her driter tynt i om vi får fisk

I dag kjøpte vi fiskekort, tok med stengene og Tassen, og kjørte en runde for å se oss om. Da vi nærma oss Besseggen var det nesten ikke til å komme frem, det var parkert så mange biler langt ut i veien, av folk som skulle opp til fots. Altså, det finnes flust av parkeringsplasser litt lenger bort i veien, men da må de gå et par km lenger. Trodde virkelig denne gjengen var her nettopp for å gå, men neida, de skal gå kortest mulig bare for å oppdatere sosiale media med hvor «flinke» de har vært. Ligger video på vår snap.

Ro i sjela

Vel vel, etter vi inntok en fantastisk fjellpizza fortsatte vi jakten på napp. Fant mange flotte steder, og prøvde med både sluk og mark. Men ei heller her var det napp å få. Vi spurte noen karer i går om hvor det ville være håp, men fikk til svar at det var det samme over alt, vannstanden er for høy til at fisken biter nå. Etter mange timer ute vendte vi tomhendte tilbake til vogna, vi har da fått frisk luft og flott natur i det minste. Så nå ligger vi passe slitne på sofaen i vogna, både Tassen, Doc og meg.

 

 

TikTok / Insta / Snap

Våkna av et brak i vogna!

Mandag kunne vi lese på nett at det var meldt om sterk vind, og vi så flere pakka sammen markiser og fortelt. Muttern og fattern var blant de som sveiva inn markisa, mens både Kari og Torfinn, og Doc lot de stå. Doc mente vår skulle tåle litt vind, er jo kvalitetsmarkise fra Biltema. Vi hadde stroppa den fast med elastiske jekkestropper og plugger svære som oljerigger, selvsagt fra samme butikk.

Doc sjekka yr og la seg med god samvittighet, mens eg som er oppvokst på Vestlandet var noe mer skeptisk. Eg vet at vindstyrke på yr ikke er sammenlignbart vindkast i dalsøkk mellom høye fjell, så eg fikk ikke sove.

Er jo helt nydelig her, men når det blåser merkes det godt!

Mens eg lå og hørte den vage motorduren fra nesa til Doc begynte det å blåse opp mer, og snorkinga hans ble mer og mer borte i støy fra vind i markisa. Stengene begynte å slå heftig mot veggen, så eg vekka Doc i håp om at vi kunne rulle inn hele sulamitten. Ute for å se mente han dette var helt normalt, mens han kjente etter at stroppene fortsatt var stramme.

Inn og sove igjen da, ja Doc altså, for eg ble liggende å høre på vinden. Det ble bare verre og verre. Brått hørte eg vinden rive tak i halve campingplassen, og med et brak slo markisa vår ene stanga i taket. Da fikk eg fort liv i Doc, og han gikk endelig med på å rulle den inn.

Skaden så først verre ut enn den var, bare to ødelagte stenger som med enkle grep kunne fikses, og ingen merker på vogna. Verre med oss, for vi glemte å smøre oss med denne HER. Klokka nærma seg nå tre på natta, så det skulle bli godt å endelig kunne duppe litt. Men neida…

En noe oppgitt Doc etter å ha rulla inn markisa kl tre på natta…

Nabovogna hadde et tynt solseil som blafra i vinden med bare ei gjenværende stang. Mitt hode som alltid tenker «worst case scenario» begynte å surre og gå. Om det solseilet skulle fly avgårde med den vindretningen og avstanden, ville den stanga bli tredd rett gjennom soveromsvinduet og penetrere ribbeina mine.

Nope, ingen søvn å hente der. Bestemte meg for å rusle en runde og sjekke disse to bobilene vi reiser med. Fikk se da at Kari og Torfinn hadde vært ute litt tidligere å sveiva inn sin markise, det var nok lurt. Men noen av campingmøblene var på tur, så eg fikk samla det og sikra det før også eg ble trøtt nok til å svime av på puten.

Da vi våkna av Tassen i går var det fint lite å hente hos meg, Doc sto opp med bikkja mens eg var fortsatt mer eller mindre i koma. Og da gjengen snakka om å gå opp til Briksdalsbreen orka ikke eg å bli med. Yngste i reisefølget ble dermed liggende på sofaen med Tassen, mens resten var ute og gikk. Og litt seinere var eg med og så på at Doc forsøkte to halvhjerta kast i Oldevatnet, før det endelig ble kveld igjen.

Bare drit i anbefalinger og smittevern!

Hva er det som gjør at noen føler de MÅ til utlandet for å feriere? Hvorfor er akkurat du nødt til å deige deg på ei strand med paraplydrink nå? Hvorfor er det viktigere å reise utlands nå som det egentlig ikke anbefales selv om grensa er åpen?

Nei dette bryter ikke noen smittevernsregler, vi sitter parvis med meters avstand, på en campingplass, bare familie og nære venner.

Noen sammenligner det med køer i fornøyelsesparker, folksomme toppturer og fullstappa kjøpesenter. Ja noen prøvde til og med å sammenligne det med vår tur til Fedje i helga, hvor vi var på et offentlig arrangement med under 200 gjester, og sto på en bobilparkering med samme regler som campingplass. Ikke er det registrert noen smittetilfeller der heller. Vi følger alle råd og anbefalinger og har faktisk selv avbestilt to utenlandsferier i år!

Men altså det er faktisk tryggere å stå tett i tett i Norge enn å sitte 5 mann på resturant i syden, ikke sikkert personale der tør teste seg nå som grensene er åpen, for da tjener de jo ikke noe på turistenes kredittkort.

Vi hadde ikke mer enn max 200 smittetilfeller i Norge de to siste ukene før grensene åpnet, og de fleste hadde FHI faktisk kontroll på. Det var derfor meget trygt å ferdes i Norge, også i tette folkemasser. Er mye større odds for å bli smitta på et hotell Spania eller Tyskland (som hele tida har vært blant de landa med mest smitte), enn i en folkemengde i Norge.

Grønne land betyr ikke at det er smittefritt, men at de har ledig plass på sykehusene nå, eller evt at de tester færre.

Og dere som mener dere er voksne nok til å bestemme over dere selv, NEI, det er dere virkelig ikke når DIN moro kommer før et helt lands helse. Og til deg som mener at ingen har noe med hvor du reiser, jo! Alle du smitter når du kommer hjem har alt med det å gjøre!

Du som mener det er trygt i Charlottenberg fordi det bare er nordmenn der, vet du ikke at de som sitter i kassa og tar på alle varene dine kan smitte deg? Grunnen til lave smittetall over grensa er inspirert av Trump, de tester bare færre for å få norske kredittkort over grensa!

Om nå Norge får en ny lockdown i høst håper eg dere kjenner det på samvittigheten, både dere som absolutt må på utenlandsk ferie, OG dere idioter som har åpna nesten alle grenser.

Nå har det dukka opp et prakteksemplar på dette i Moss. 22.juli testa en person positivt etter å ha vært i grønt land. Vedkommende smitta fire nye som testa positivt 24.juli, og de igjen smitta ti nye som testa positivt 26.juli. Så der kan dere se hvor «trygt» det er å reise til grønne land. Det er nå stor spredning i Moss på grunn av noen som bare måtte ha paraplydrink i «trygt» land.

Napp er napp!

Så har eg igjen glemt bloggen her, men eg tenker faktisk ikke å beklage, for det er jo ferie. Vi koser oss virkelig her i Olden, for et flott sted, med knallgrønt vann og majestetiske fjell. Tassen trives også meget godt, han har fått nye venner, to lundehunder i nabovogna. Alt ligger til rette for nasjonalromantisk ro i sjela.

Som å være i en katalog

I dag har vi fått testa fiskelykken også. Etter frokost gikk vi et lite stykke oppover langs vannet, men det var vanskelig å finne steder å stå. Skikkelig bratt og steinete. Etter ei stund uten videre hell eller napp gikk vi tilbake til campen, vi ville prøve litt fra trøbåt. Her nappa det i det minste greit, men de slapp alle som en.

En stram kar i vakker natur, kan det bli bedre?

Tomhendte loffa vi tilbake til vogn og bobiler for litt lunsj, ja rundstykker. Og etter noen timers total avslapping venta et nytt måltid, da var det alle mann til pumpene for felles middag. Med mye godt på bordet fikk alle muligheten til å bli stappa.

Dypt konsentrert om både pedaler, ror og stang, ville så gjerne ha fisk

Det var ikke lange tida etter den heftige middagen at flere ville kaste litt igjen, så vi loffa avgårde med hver vår stang. Denne gangen nedover i motsatt retning. Her ble vi advart mot å gå over et jorde med mindre vi ville bli skutt. Selv om dette nok var en noe overdrevet spøk, valgte vi å følge rådet og gå rundt til vi fant et passende sted.

Kari og Doc som kapper om første fisken

Pent oppstilt på rekke med godt over koronaavstand satte vi i gang. Det gikk ikke lange tida før eg fikk skikkelig napp! Ivrig som eg var sveiva eg inn som pokker, og måtte le litt da ospen ved siden dansa i takt med sveivingen. Jepp, det var tretoppnapp. Flytta litt på meg og fikk til noen fine kast, men ikke lenge sto eg der heller før napp.

Var jo til og med litt romlemantisk dette, selv om eg i utgangspunktet var bekymra for å bli med Doc i så liten båt

Også her var det ei dansende osp i takt med sveiven, så igjen flytta eg meg. Nå syntes eg at neste napp burde være under vann, og ganske så riktig nappa det jaggu under. Sleit veldig med å sveive, og da eg endelig fikk inn denne fisken så eg til min store forskrekkelse at dette bare var noe siv eller plantegreier fra bunn.

Tassen storkoser seg på camping

Eg ga ikke opp enda, fortsatte med flere strøkne, og noen mindre flotte kast. Napp igjen! Jepp, der tok eg tredje ospen på strekningen, og fant ut at det på ingen måte var min dag i dag, mens Doc fikk mange reelle napp, men ingen fisk ville til overflaten i dag. Tenker vi skal forhøre oss i morgen om de beste plassene.

Tilbake i vogna i kveld var det bare noen slurper Pepsi max før dyna fikk omfavne oss. Nå er det natta her, så får vi se hva morgendagen bringer. 

På Fedje, bare gode greie!

Fedje leverte, virkelig! Vi har nå hatt tre fantastiske dager med en god gjeng som som var så glade at vi lukta brennevin, ei riktig bygdesamling på Fedje fra torsdag til i dag. Og ja, Fedje uttales «Feie», bare for å ha det nevnt. Selv om countryweekend ble avlyst ble det jaggu trivsel og moro likevel.

Kaptein Doc på kabelferga

Vi var vel et par og tjue mennesker fra land og strand, samla i bobiler og vogner helt nede ved sjøen på Fabrikk 8. Været var det heller ikke noe å si på, tror vi fikk de tre beste dagene i året der gitt. Blå himmel og så godt som vindstille, det er ikke alt for ofte det skjer der. Det gikk ei selvbetjent kabelferge over til butikken, den fikk vi steike god erfaring med. Eg ble utnevnt som skipper, og Doc tok på seg jobben som kaptein.

På dagtid hadde vi livemusikk på campen, er vel normalt å ha med egen artist på tur? Det har av og til vi, Sissel er ikke vond å be når vi inviterer henne med på tur, og hun tar lett en trall eller ti. Ellers var jo Kent og Leif Aase hyra inn til å mjuke opp dansefoten. De spilte fredag kveld, på dagtid lørdag og lørdagskveld. Og det skumleste av alt var at Doc var med de og sang lørdagskvelden! Ligger video av det på vår fb side HER, og det var slettes ikke verst.

Doc gjør det bra som artist!

Det har virkelig vært alle tiders, noen nydelige dager i godt lag. Vi takker alle som var med og alle som bidro og arrangerte, vi kommer tilbake, og vi gleder oss til neste gang. Men akkurat nå er disse HER veldig greie å ha, så vi kommer oss raskt til hektene igjen.

Fikk prøve en gammel Ural

Nå har vi omsider flytta på oss igjen. I dette været er det vel egentlig ett fett hvor vi holder til, men i morgen skal sola skinne i Olden, og dermed kjørte vi dit. Muttern og fattern er med, og Kari og Torfinn, så nå skal vi bare kose oss, slappe av og prøve fiskelykken i noen dager. Shit fiske!

Kalas på fabrikken

Vi hadde ett planlagt reisemål i ferien, vi skulle samle godgjengen på Fedje fra torsdag til søndag. En del hadde alt kommet til Radøy tidligere, og noen sto på Voss. Muttern hadde planlagt at vi alle skulle ta ferga kl 10.30, og alle var klare for det. To enheter hadde kjørt litt før for å tømme do.

Vi fylte kaien!

Da vi kom på fergekaien var de to første alt kommet med ei ferge, så vi dobbeltsjekka at neste ferge skulle gå kl 10.30. Det skulle den – fra Fedje. Vi måtte da vente til 11.10 før vi kom med over fra Sævrøy. La gå, vi har da ferie, og vi fikk jaggu kjøpt oss sveler.

Bare godtfolk!

Det er ikke til å stikke under en stol at denne gjengen er gull verdt, for det er bare godtfolk her. En flott gjeng som setter pris på både hverandre, god mat og god musikk. I går var hele gjengen inne på Fabrikk 8 og spiste middag, nydelig mat!

Eg har forresten blitt kaptein på kabelferga som går til butikken!

I dag har vi hatt felles lunsj med reker og krabber helt nede på kaien her. Vi har strålende sol, og måkeskrik, og i kveld ventes livemusikk på fabrikken. Nå stikker vi og fisker. Kan det bli bedre?

Kan du skimte Shetland i det fjerne?

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top