Da eg våkna i dag kjentes det ut som om halsen min holdt på å vrenge seg totalt, og drøvelen var ikke til å finne igjen baki der. Trodde nesten både manneflonsa og min siste time hadde kommet, men det var bare til eg kom på hva vi spiste i går.
Siden vi hadde glemt å kjøpe snacks før helga måtte vi virkelig grave i skuffene på kjøkkenet, og det eneste vi kunne finne var kokepopkorn og sjokolademousse. Mens eg lagde mousse sto Doc for popkornet, det vil si, eg trodde han gjorde det, men han glemte det akkurat lenge nok til at det ble litt brent. Svismaken overdøyva han naturlig nok med mye salt, og vi begge spiste til kjeften ble nummen. Der har vi grunnen til vrengt strupe i morges.
Etter mye, da snakker vi mengder, med Pepsi max begynte svelget å normalisere seg, og ikke lenge etter sto Doc og Tassen å trippa. De hadde planlagt at i skulle gå tur i skauen, og da er det bare å tre på seg store mengder ull og bli med.
Det var egentlig ikke så verst å gå tur i skauen, ikke tungt, men vi ble litt svett. Og foruten at vi glemte snytepapir var det vel bare positivt å melde fra turen, alle tre hadde godt av det etter denne karantenen.
Formen har bare vært stigende hele dagen, og det ser ut til at eg kanskje er helt frisk i morgen, det hadde vært gull! Nå koser Doc oss med et glass vin, det var i alle fall han sa til Barbro og Dag i sta, selv om eg og koser oss med vin. Mulig den der ble litt intern, men nå skal kvelden bare nytes med Fatman, en sjuk julefilm hvor en unge har bestilt leiemorder på nissen.
