Sov jaggu lenge i dag også, til og med Tassen sov nesten til 10. Er godt å ta ting i helt eget tempo, og siden det ikke har skjedd noe spennende forblir det et meget kort innlegg. Eg starta dagen med en tur med Tassen, deretter hostesaft før eg inntok sofaen. Doc var hakk i hæl, og der ble vi ei lita stund.
Bare prøver å holde kveldssola oppe litt lenger.
I dag var det Doc som hadde et ærend, og han var så grei å ta med Tassen så eg skulle få fred til å støvsuge. Heldige meg! Det ble med halve huset, da var eg så godt som oppbrukt. Hadde tross alt lakka neglenemed denne HER, og lagt om på senga også. Nei, resten av dagen satt eg i en stol på terrassen, med stadig påfyll av iskald iste. Doc og Tassen kom hjem like etter eg hadde satt meg ut, og de joina meg ute. Nå har vi forflytta oss inn og nærmer oss klar for natta.
Dagen i dag starta kl 5.30 da Tassen ville ut. Han var tydeligvis meget dritetrengt, for han klarte å vekke Doc ved å dytte snusboksen opp på bringa hans. Tassen vet nemlig at det første Doc gjør når han står opp, er å ta en snus. Merkelig hvor smart en hund kan bli. Doc sto opp og rusla av gårde, og de hadde ikke gått langt før Tassen gjorde sitt fornødne.
Beste stedet å starte ferien!
Selv sto eg ikke opp før noen timer seinere, og da hadde Tassen alt lurt seg til tur nr to med Doc. Er mye god mat å tigge på her på hytta, og med svigers her også blir det jo selvsagt litt ekstra. Da er det fint med mer mosjon, og så bruker vi turene på å trene og lære nye triks. Nå går til og med Tassen fot uten bånd, men bare der det ikke lukter andre bikkjer. Er da en start.
Innkallingen går strålende, Tassen gir full gass! (Han vet lomma er full av godbiter)
Vi har nytt godt av denne fjellufta, foruten turene har vi vært sjukt gode på å slappe av, ja, hele gjengen. Magen min har virkelig hatt godt av dette, den er en del bedre nå. Svigermor diska opp med egg og bacon til frokost, og lapskaus til middag, og eg har lakka neglene på nytt. Ellers har det gått rolig for seg.
Eg kan meddele at sesongen er for alvor i gang med mine ni dagsferske myggstikk, hvorav ett i fjeset, og resterende på føttene. Det er ordentlig deilig å være allergisk mot mygg altså. Ene tinningen min er litt opphovna, og øyelokket er tungt, men det går seg vel til. Nå krysser eg bare fingrene for at hevelsen i beina ikke går opp, så kommer eg i boots til uka, for da er det festival!
Dagene går, morratrynet består. Mens Doc sovner i det huden på kinnet møter fiberen i puten, med dyna halvveis over seg, er nok eg den som ligger våken halve natta før drømmefeen brått slår meg ut. Og det skjer brått! Eg blir liggende og glane på tlf, blir jo trøttere av det enn å glane i lufta, så noen morgener våkner eg med brillene klistra på ryggen, magen eller som i dag; på en pupp. Jada, her er alt mulig.
Det mye omtalte morratrynet. Ikke glad i å stå opp.
Lite og dårlig søvn gjør meg ikke akkurat til noen vakker tornerose, men mer som ei gretten kjerring med ei torn i sida. Da er det ikke moro å stå opp, men eg må jo på jobb. I dag var eg nok litt ekstra trøtt, og med merke etter brillene fortsatt på puppen kom eg for seint på jobb, selv med kaffe var eg dautrøtt hele arbeidsdagen. Følte meg lite nyttig egentlig, men kom da gjennom dagen.
Det var overskya da eg dro hjem, men ikke akkurat kaldt. Doc og Tassen var ute, men hva de dreiv med rakk eg knapt nok å sjekke, for eg var så sulten at eg gikk rett inn på kjøkkenet. Fiskepinner ble dagens rett, med poteter, smelta smør og raspa gulrøtter. Nydelig! Etter middag kom svigermor innom en liten tur, og hun hadde jaggu med seg sola, ganske så grei svigermor må eg si.
Vi gikk ut i hagen en tur, tenkte å prøve å la Tassen være løs, og trene mer på det. Han er veldig vimsete og distré, og vi har 80 sone like ved, så vi har måttet være forsiktige. Tassen har blitt voksen og noe roligere, så det er enklere å slippe han av og til. Det vi ikke hadde fått med oss, men som Tassen snuste opp var at naboen hadde besøk, så der endte vi. Ble sittende der i kveldssola helt til Tassen skulle legge seg. Og nå skal eg også legge meg, mens Doc er alt langt inn i drømmeverden.
Føler ikke søndagen er en del av helga egentlig, klarer ikke å slappe av når eg vet eg skal opp tidlig neste morgen. Og eg har aldri vært noe fan av tidlige morgener, hvilket mange har fått med seg. Nei, da er det bedre å bli vekka av en overivrig fluff i nitida, en som bare vil bli klødd litt bak øre og samle flokken til en god frokost som han får rester av.
Det ble omelett i dag, med pølse, ost og vårløk. En undervurdert rett. Tassen satt lydig og gjorde seg så uskyldig som overhode mulig til vi var ferdig, han vet nemlig at Doc alltid sparer en liten bit. Så lykkelig da vettu, når han får smake noe, samme hva. Da er alt greit, og han legger seg fremfor TV, hvor han har full oversikt.
Hadde holdt med én conditioner da, den andre skulle ha vært en sjampo.
Vi tobeinte gikk i dusjen i tur og orden, tok vasken for ukestart tidlig fordi vi skulle bort. Du husker kanskje sjampoen eg måtte raske med meg da eg hadde hjernetåke her om dagen? Skulle ha sølvsjampo og conditioner. Vel, eg oppdaga nå at eg hadde kjøpt en sølv conditioner og en curl conditioner. Jepp, eg klarte å ta den ene som tydeligvis hadde stått feilplassert med sjampoene. La gå, eg ble da rein med en annen sjampoe her, og fikk meg i tillegg en god latter.
Det var intet mindre enn middag hos svigers i dag, hvor vi fikk servert ribbe med masse godt tilbehør, og multekrem til dessert. Nydelig godt selv på sommerstid. Nå var det uansett ikke noe ekstremvarme i dag heller, men det kommer vel etterhvert.
Enda ei helg over, og ei uke nærmere ferien!
Ellers kan vi meddele at vi er i gang med planlegging av ferien, det er to uker igjen nå, og vi gleder oss som bare to unger på 37 og 51 år kan. Planen er jo delvis klar, men nå er det litt logistikk med tanke på vekta. Nei, ikke vår vekt, den driter vi flatt i, men bobilen tar ikke all verden. Neste helg vil dermed gå med på å vaske den og begynne så smått å pakke, vi skal jo være borte i tre uker.
I dag sto vi opp til et ordentlig drittvær. Det vil si, eg sto opp og lufta Tassen og tenkte Doc skulle få hvile litt. Vi gikk en liten tur så Tassen fikk gjort fra seg, han markerte så mye at de siste gangene han letta på beinet kom det ingen ting. Men det viktigste var nå å lette på det beinet. Da vi kom inn igjen hadde også Doc stått opp, til Tassens store begeistring. Er jo pappa som er tingen må vite!
Eg gikk i dusjen, kledde meg og dytta faktisk litt sminke i fleisen. Må bare få skryte litt av denne HER, eneste eg klarer å bruke på bryna! Da Doc fylte vann på bobilen hadde Tassen for lengst skjønt tegninga. Han var så ivrig at han holdt på å gå i bakken, så Doc visste ingen anna råd enn å sette han ut i bilen. Da ble det stilt. Da eg var ferdig løp Doc gjennom dusjen, mens eg pakka med noe glutenfri mat og litt godt til barskapet. Og brått var vi klare til avreise.
Første stopp var kennelen. Eg tok Tassen med ut i bånd, og først måtte han snuse og markere. Men da det gikk opp for han hvor vi var bråsnudde han, nei, han hadde ingen planer om å være der gitt, og Doc måtte bære han inn. Beklageligvis, enda det stakk litt i magen, måtte vi sette han fra oss der. Vi vet han ikke har det vondt der, han er bare litt for avhengig av oss og har egentlig godt av et opphold på «hvilehjem».
Da kunne turen gå videre til Sverige. Et lite stopp på Nordbysenteret skulle vi få angre på. Først ble vi nå vinka inn på bobilparkeringa, hvor vår bittelille bil, som kunne stått på vanlig parkering, ble borte mellom forleggende glis. Planen er å storhandle på søndag, nå måtte vi bare ha litt mat til helga. Det var så folksomt at vi sto i kø gjennom hele butikken, verste handletur vi har vært på, og glemte halve handlelista. Men vi kom oss heldigvis fort videre.
Just som i syden!
Nå har vi da parkert på campingen, og har senka skuldrene. Hvilken camping kan nå egentlig være det samme, er fullt her likevel. Vi er invitert av venner, og skal ikke annet enn å nyte helga så godt vi bare kan. Er blå himmel og strålende sol, men litt vind siden det ligger ved sjøen. Helt topp egentlig, og nå er det på tide å legge bort tlf. Kanskje det kommer litt på snap og instastory utover kvelden. God helg! (Med forbehold om skrivefeil, har fått i meg en Irish).
Våkna opplagt til normal tid i dag, ja altså, normal tid på en fridag er for meg før kl 9. Kom meg på føtter før Tassen rakk å komme opp, så han ble greit overraska av at mor var så tidlig nede. Han visste ikke helt om han skulle være glad eller få panikk, for nå har eg ikke stått opp så tidlig på mange dager. Og han hadde delvis rett. Eg skulle avgårde i dag, bare ikke helt enda.
Det var da eg gikk i dusjen, at panikken til hans slo ut for fullt. Tassen er ikke dum, han skjønte jo hva som var på ferde, for han vet at eg ikke gidder dusje på morgenen om eg bare skal være hjemme. Etterpå hadde eg litt tid, så vi satte oss i sofaen og delte en karbonade til frokost. Da roa han seg ned igjen, mat vettu, er som tryllestøv. Han fikk også en tur før eg skulle kjøre, og da var alt i skjønneste orden.
Ganske så avslappende å få medisin!
Eg hadde vel egentlig bare tid og vei, så da parkeringen på Ahus var full av taxier på kryss og tvers holdt det på å klikke for meg, men eg fant heldigvis en plass raskt. Inne var det de vanlige blodprøvene før eg kjøpte meg iste, og så rett bort på gastro for å få biologisk medisin. Før de kobla meg opp med nål og slange nevnte eg i forbifarten hvordan tilstanden min har vært siste to ukene, og da ville de gjerne hjelpe siden morgendagens time er utsatt.
Etter å ha sittet min halvtime med en pose boost, og sett på Mandelmanns gård på tv, fikk eg komme inn på legekontoret. Der fikk eg frem alt eg har slitt med siste to ukene, og eg ble tatt seriøst med en gang. Skulle egentlig hatt en gastroskopi i dag, men siden det var lang venting på narkose (nei, eg klarer ikke uten) satte de meg på en helt ny medisin med en gang. Ikke sikkert eg hadde fått den av legen eg skulle til i morgen.
Det var uansett ingen tvil om at eg har betennelse fra munn til magesekk, og denne nye medisinen er en smeltetablett som bare virker fra munn til magesekk. Apoteket har alt bestilt de inn til meg, så eg gleder meg til å få prøve de i morgen. Nå driter eg i eventuelle bivirkninger, for alt eg ønsker er å kunne dytte i meg både Pepsi Max, sjokolade og chips uten å bli kvalm eller få vondt! Møkk lei vann og jogurt nå!
Det skulle bli temmelig brå start på denne dagen. Først våkna eg av vekkerklokka, fortsatt kvalm og dårlig med vond hals, og bestemte meg for å bli hjemme. Da eg endelig fikk sove litt igjen kom Tassen og sørga for null mer hvile. Nå skulle mor opp, koste hva det koste ville – bokstavlig talt. Han hoppa rundt og beit tak i fingre og albuer i forbifarten, krølla dyna sammen og la seg på magen med snuten nesten i nesa mi.
Utover kvelden har det blitt mer rødt, mens i morges var det en lys lilla flekk. Merkelig hva Tassen får til!
Det var da det gikk en liten faen i han. Du vet sånn reven jakter i snø? Et sånt byks gjorde Tassen, og eg vet ikke om det var feilberegning, eller om det bare var rein desperasjon etter å få mor opp, men han landa i trynet mitt. Ene labben på venstre kinn, snuten klinka i nesa mi, og andre labb innpå høyre øye, og du dæven hvor vondt det var! I rein refleks dytta eg til Tassen så han rulla helt ned i fotenden.
Med en merkelig blåveis innpå øye kunne dagen starte. Fikk i meg litt jogurt, og ble sittende og fundere på hva eg skulle strikke nå som sokkene var ferdig. Da kom det en bobil rullende inn på tunet, og hvis eg sier den også hadde henger er det nok noen som gjetter hvem. Det var Mary-Ann og Magne som stoppa for å si hei, og de hadde med gave. En nydelig liten gris som de selv har støpt og malt, og den er døpt Selma siden den har rosa støvler og hatt. Meget hyggelig, både de og gaven.
Se så fin Selma er da, matcher SuperSelma genseren min og greier!
Da de dro måtte eg på butikken en tur. Nå var det tomt for supper og jogurt, og siden eg enda ikke fikser å få i meg vanlig mat måtte det fylles på. Tenkte å slå tre fluer i én smekk, for eg måtte også ha nye bunadsko, og eg ville ha rundpinner, så det ble en tur på Obs. Sko fant eg fort, supper og jogurt også, men rundpinne sleit eg med å velge riktig lengde. Nå var eg så gåen av den lille handlerunden at eg ga faen og stakk til kassen uten noe rundpinne.
Det var nummeret før eg gikk i dørken, og da tikka det inn en mld fra Doc om flere ting eg måtte kjøpe. Med raske skritt trava eg målretta, og i halvsvime, gjennom hele Obs’n på nytt i full jakt på disse tingene. Nåde den stakkaren som hadde kommet i min vei da. Tilbake til kassa og fikk betalt før det kom flere mld, og dro rett hjem og starta på sokker til Doc siden eg enda ikke har rundpinne til genser. Og ja, øye verker enda, men synet funker!
Mye kunne minne om en helt vanlig søndag i dag, at det var 1. mai merka vi ikke noe til her bortsett fra musikken til russebussene som durer forbi på motorveien på nattestid. Gjett om de koser seg nå, de fortjener denne feiringa, så eg skal ikke være gretten kjerring som klager på ungdommen. Tenker heller litt tilbake til min russetid. Var nok litt roligere enn russen i dag, men du så artig vi hadde det de tre ukene!
Tilbake til i dag hvor Tassen vekka meg på tradisjonelt sett, med våt snute på det som måtte befinne seg utafor dyna. Eg lærte raskt at så fort Tassen er tilbake fra tur med Doc, så kjemper han seg opp den skumle trappa og bykser rett i senga. Er nå ei god vekkerklokke, og ikke av den typen man slår av, eller deljer i veggen. Etter å ha rutinemessig klødd pelsen på strategiske plasser var det bare å stå opp.
Spøta lestane mine sjøl!
Formen min hadde kommet seg så pass at nå var ikke jogurt vondt lenger, så til lunsj grilla Doc spareribs. De var så mør og fin at de glei fint ned, men ble dessverre etterfulgt av tung kvalme. Tenkte det bare var marinaden, og satte meg tilrette med strikketøyet.
Da middagen skulle inntas var det kjøttboller og pasta fra i går. Gikk helt fint det også, men etterfulgt av samme kvalmen. Da ga eg egentlig opp mat. Det sies at ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe, og det stemmer vel egentlig, for eg har rast ned fire kg på ei uke! Nærmer meg målet med stormskritt, men spørs hva som skjer når eg er bra igjen.
Føler eg kan erobre verden etter dette, må bare bli bra i hals og bringe først!
Foreløpig er det lite energi å hente her, men etter å ha rekt opp litt sokk, og strikka litt sokk, så ble eg i alle fall ferdig. Og eg er dritstolt selv med noen fellefeil her og der, eg har gjort dette helt selv, mine første sokker! Er de ikke fine? (Ikke svar om du synes de er stygg, eg vil BARE ha skryt nå!) Bare ikke spør om oppskrift, for eg aner ikke hvordan eg fikk dette til…
At det skulle bli så heftig å holde ut ei firedagersuke hadde eg ikke forestilt meg. Påsken gjorde kanskje sitt for å venne meg til mer avslapping og latskap, så i dag måtte eg kapitulere. Da eg kapitulerte i dag var eg helt oppbrukt, og det verkte fra føtter til skalle. Var ikke stort mer enn en time igjen, og lite å gjøre, så eg har ikke dårlig samvittighet for det. Ikke engang kaffe funka lenger.
Hjemme tvang eg ned en pille fra ei eske med trekant, og bytta ut arbeidsklær og vernesko med noe mer komfortabelt. Prøvde å strikke, men ga opp etter å ha brukt et kvarter på én omgang. Det eneste som funker i sånn hjernetåke er avslapping, tur, og mye vann, eg er jo ikke akkurat syk. Rastløs som eg var ble det tur, Tassen måtte uansett på do på denne tida.
Det ble noen skritt i dag!
Første turen ble litt for kort, Tassen rakk ikke drite engang, så vi ble enige om ny tur etter middag. Da Doc kom hjem sveiva han i gang kølet, så det ble grillribbe og pølser, og tror du ikke gutten hadde kjøpt med jordbær og fløte til dessert da? Ble helt klart litt avslapping etter den middagen, men så kom Tassen for å minne meg på turen eg hadde lovd han.
Er så glad i tur at han bare smiler!
Denne turen ble lenger, med veksling mellom jorde, asfalt og grus. Det er så befriende å bare gå uten mål og mening når sola varmer, bare Tassen som stopper av og til for å kommentere et innlegg på grøftagram i ny og ne. Nå er ikke eg akkurat noen toppturentusiast, men det å gå bortover og i småbakker, der er eg og Tassen på lag.
Utover ettermiddagen og kvelden ble det bare rein avslapping. Vi har forresten sett en utrolig dårlig film, som vi absolutt ikke anbefaler! Alcatraz ligger på Netflix og er fra 2018, storyen var ok, er jo basert på virkelige hendelser, men skuespillet var latterlig dårlig. Uansett var det bedre enn å se en gammel episode av Two and a half men for tolvte gang. Nå satser eg på at morgendagen blir knall, selv om vi ble lovd skyer!
Tirsdag alt, og eg kjeder meg fortsatt. Kan se ut som om denne kjedingen min fører i riktig retning, for selv om eg var treig ut av bingen i morges, var eg i litt mindre ustand. Dette lovde så bra at eg fant frem strikketøyet, og jaggu fikk eg strikka noen omganger også. Nå gjenstår tommelen på venstre pulsvarmer. Videoen eg lærer fra viser bare høyre, og eg fungerer enda ikke nok til å tenke motsatt på venstre.
Tror faktisk eg skjønner løsningen nå!
La gå, eg etterspurte tips fra ei venninne og muttern, gir meg ikke så fort. Det ble pause i spøtet, og Tassen skulle få oppmerksomhet. Men ikke av den moro typen. Endelig var pelsen helt tørr, så eg kunne børste han. Uansett hvilken type børste, kam, eller børstehanske eg bruker tror han at eg kverker han. Med en dentastix i ene hånda og børsten i andre, fikk vi omsider av en halv hund.
Et venterom kan være riktig så avslappende.
Etter børsting var planen å vaske bobil, men det slapp eg jaggu. Legen ringte og kalte meg inn igjen i dag. Nå var det ikke noe heidundrende alvorlig, bare litt lav verdi på B12. Vi er litt usikker på om dette har noe å si da formen min mest sannsynlig er laber pga hjertefeil og crohns, men det er verdt et forsøk å kjøre på med litt B12. Dermed fikk eg sprøyte i ræva, og må ta det hver 14. dag ei stund. Kanskje det til og med virker?
