I motsetning til bakingen er i det minste leggen min bra nå, kjenner nesten ikke strekken lenger. Greit å være tilbake 100% på jobb igjen nå før jul, denne bakingen, all den gode maten, og ikke minst godteriet legger seg raskt på sidene om eg sitter for mye på ræv i sofaen. Da er det kanskje greit at det er travelt på min avdeling frem mot jul, så får eg gått av meg julegodtet fortløpende.
Tror eg nevnte her en dag at eg luska meg oppå vekta, og at den direkte ba meg ta en streng diett. Vel, hva kan eg si? Disse HER er riktig nok gode, men den såkalla dietten varte bare en dag. Eg orker ikke å se på god mat og tenke at det ikke er bra for meg, ikke pokker om det skjer! Da får eg heller bevege meg bittelitt mer så vekta i det minste stagnerer. Eg har to vinterkjoler med god stretch, så det står ikke på juleantrekket heller.
Videre kan eg fortelle at den lite idylliske bakemassakren i helga var ikke det eneste så kalla uperfekte førjulskos. Skulle du nå likevel etter helgas to innlegg se for deg et bonderomantisk bilde av denne budeia i rødrutet skaut og gjærbakst, kan eg drepe gleden. Vi glemte adventsstaken opp i hele kaoset, og adventskalenderen står uåpna på tredje luka.
Flere har kommentert og sendt mld hvor de takker for min latterlige ærlighet i går, som en motpol til det perfekte i sosiale media. På samme måte som unge føler seg udugelig av opererte og redigerte bilder, kan vi husmødre også føle oss udugelig av perfekt førjulsidyll når vi selv føkker opp hele kjøkkenet. Da blir jo også eg litt glad når eg får tilbakemeldinger som viser at eg slettes ikke er unormal! Det var ei som skreiv at det uperfekte er perfekt nok, og det bør faktisk gjelde over hele linja!
