tur – Side 3 – Doc & Dask

Typisk Doc&Dask10.02.2023

Trist, men fint

Jaggu vart det fredag igjen, og den er god akkurat nå. Kan være eg hadde fiksa å dra på jobb i morges, men det måtte uansett utgå. Vi sto opp i vettug tid, stelte oss og spiste en enkel frokost. Tassen var litt fortvila da vi hadde kledd oss i plagg vi ikke går i til daglig, han skjønte vi skulle utomhus. Eg hadde på DENNE buksa for anledningen, både fin, lang nok og komfortabel. Det var plussgrader, så vi slapp tine bilen, det var bare å dytte en dentastix i Tassen og kjøre.

Synes de har ei flott kirke i Sør-Odal’n

Turen gikk til Ulleren kirke, vi skulle i begravelse. Av hensyn til de nærmeste uteblir navn fra bloggen, det er ikke sikkert de vil ha det næreste av privatlivet smurt utover offentligheten. Men det som kan sies er at begravelsen var fin, det var en god prest, fine taler, og fin musikk. Det å sitte i kirka gjør helt klart inntrykk, selv for de mindre religiøse. Det gir en indre ro.

Da vi kom hjem tok eg med Tassen på en lang tur mens Doc fyrte opp og ordna noe greier med Rolls’n, og etterpå stakk eg på butikken for å handle litt. De varene eg hadde sett for meg ville koste 5-600 kr kom på over 800, det er helt sjukt hvor dyrt mat har blitt, rett og slett skremmende! Joda, litt godteri ble det jo, men hallo liksom!

Utover ettermiddagen tok vi det temmelig piano. Doc sto for middagen, flatbanka indrefilet rulla inn med ost, sjalottløk og paprika. Rett og slett nydelig, men vi var enige i at paprikaen satt litt for mye smak. Og siden har det blitt smågodt, chips og dip her. Nå har eg en pause i godtespisinga så eg kan ta medisinene rør eg legger meg. Heldigvis bare noen få dager igjen av kuren, så da blir formen mye bedre! Håper å komme meg på jobb mandag.

4 kommentarer

Typisk Doc&Dask23.01.202323.01.2023

Mindre ideell morgenrutine!

Det var endelig tid for å dra dette skinnet tilbake på jobb. Energien var på, motivasjonen var på, arbeidslysten var på, men det var pokker ikke vekkerklokka. Den hadde eg av rein rutine (i det siste) glemt å slå på. Pleier å våkne et par ganger på natta, og da eg våkna første gangen kom eg på vekkerklokka og snudde meg for å slå den på. Hva f…?!?!? Klokka var alt 7.08, og eg skulle ha vært på jobb?!

Man har ALLTID tid til å ta et illustrerende bilde i det minste! Her midt under påkledning.

Føyk ut av senga raskere enn lysets hastighet, raska med meg ei rein sånn HER, og løp på dass! Her gikk det unna, med tannbørste i ene hånda og hårbørste i andre ble eg brått klar, eller klar nok, og kom meg avgårde i en fart som bare en stukken gris kan oppnå. Rakk dermed å stemple inn før kl 8. Er 20% sykemeldt til og med i morgen, da jobber eg to timer kortere, ergo ingen krise. Og eg satt på vekkerklokka til i morgen med en gang. (Dobbeltsjekka i skrivende stund også)

Det gikk radig på jobb, eg sto på og gjorde min plikt med glans, om eg så får si det selv. Var så ivrig at da eg skulle file bort skarpe kanter på knekt negl filte eg meg til blods. Sånn passe sliten stempla eg ut etter endt arbeid, og ferden gikk videre. Neste stopp var kolonialen, hvor eg for en gangs skyld klarte å bare kjøpe det som sto på lista, applaus til meg! Og deretter raka vegen hjem så Doc kunne overta bilen. Han skulle hente en del til Forden. Tassen rakk knapt nok bli glad for å få mor hjem, før panikken greip han i det far forsvant ut døra.

Det var bare å starte forberedelsene til middagen så Tassen fikk tankene over på noe spennende. Doc var raskt tilbake, og da nærma det seg mat. Det ble pasta med fetaost og tomater, oppskrifta finnes HER om det hørtes spennende ut. Kan også skryte på meg en lang tur med Tassen, samt makrell i tomat på knekkebrød. Står i fare for å bli sunn av hele greia her og velger med det å ta kveld.

1 kommentar

Helse, Mat, Typisk Doc&Dask20.01.202320.01.2023

Sulten stril koker under tvil!

Endelig helg? Joa, fint det, men når man har gått hjemme i halvsvime ei uke, da merker man ikke store forskjellen gitt. Det skal nevnes at det har gått oppover hele veien, og i morges følte eg meg enda bedre. Doc var ute et ærend, så eg fikk på meg fillene og rusla ut med Tassen. Han gjorde sitt og var glad og fornøyd. Etterpå tok eg en runde med DENNE. Sulten min begynte derimot å skape litt friksjon i humøret, hørt om ordet hangry? Hungry + angry, så sulten at man blir sint.

Det å få fyr i ovnen kan tidvis være et herk, virker nesten som det går på flaks her. Doc hadde fyrt i morges før han dro, men der hadde nok siste gnist svunnet hen lenge før undertegnede fikk øyner. Eg kan teknikken, ingen grunn til å prøve å belære meg, men noen ganger vil det bare ikke blusse opp. Åtte briketter, et sinneutbrudd og 30 min seinere åpenbarte det seg et inferno bak flammeglasset, og eg kunne letta lukke ovnsdøra helt.

Det skjedde ikke stort før Doc kom tilbake, men da skravla vi som et gammelt ektepar ei stund før det nærma seg middagstid. Doc var rask og tok Tassen med ut, så eg endte over grytene. Nå var det på tide å teste ordentlig mat her, eg MÅTTE ha næring før eg klikka fullstendig. Og er det én ting eg har tatt med fra Vestlandet er det at ingenting gir næring som fisk og grønnsaker. Her på Kløfta er det ikke så mye å få på kroken, men fiskeburger med 80% fisk, sammen med ovnsbakte grønnsaker fikk duge.

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Var passe nervøs da eg satte gaffelen i fiskeburgeren, men lot det briste eller bære, og dytta nedpå både fisk og grønt. Til min store begeistring var det ikke lenger så vondt å svelge, men du så fort eg ble mett nå! Det er jo klart, har jo ikke spist ordentlig siden søndags morgen. Energien kom i takt med mageknipen, ordentlig mat var nok uvant for magen, men det går helt fint. Eg virker og humøret er tilbake!

Og til sist vil eg bare si; ikke vær forbanna på Ahus for at én lege glemte eller unnlot å skrive om sårt spiserør i rapporten. Eg er veldig fornøyd med alt de har gjort for meg ellers, og feil kan skje. Eg har jo overlevd, og kom til og med fra det to kg lettere! Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe!

4 kommentarer

Typisk Doc&Dask14.01.2023

Gjenvinner energien!

Stygt redd eg er på vei inn i en periode med lav energi igjen, for eg var godt sliten igjen i går, og sov så langt ut på morgenkvisten i dag at den kvisten knakk. Tenkte raskt at eg måtte gjøre noe med dette, dro frem DENNE og skar opp masse agurk og tomat til frokost sammen med den feite omeletten som Doc sto for. Det er vel allmennkunnskap at grøntfór gir energi.

Kutter både perfekt tynne baconskiver og grønnsaker til omeletten denne! Du finner den **HER**, beste kniv vi har!

Det har ikke skjedd allverden her i dag. Doc har vært mye i garasjen, det har han generelt vært i hele vinter. Men nå kan vi endelig meddele at vårt kjærlighetsbarn Rolls Royce er endelig kjørbar! Den er ikke ferdig, har ikke skilt, men den funker. Det gjenstår bare å vente på tørre veier så vi får prøvd den litt. Nei, denne skal ikke ut i saltsuppa, den får pent vente.

Ellers kan eg meddele at panikken for gårsdagens edderkopp har lagt seg. Aner fortsatt ikke hvor den er, men eg har ikke sett mer til den, så da lar eg det ligge foreløpig. Bestemte meg heller for å være litt sunn og flink, hvilket kan komme godt med for energien. Ikke for sunn da, tar ikke helt av her.

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Gikk først en halvlang tur med Tassen, og gjorde noen øvelser for ryggen med strikk. Følte meg et øyeblikk skikkelig fresh, og baura på med vann og eple vel viten om den chipsposen som kom til å ryke i kveld. Og ja, den røyk den, sammen med resten av dipen fra i går. Kvelden har gått med på å spise både mat, godteri og snacks, for i morgen er det faste. Og nå ser vi på Vikings Valhalla på Netflix, mens eg tenker eg hadde gjort det dårlig som viking.

4 kommentarer

Helse, Mat12.01.202312.01.2023

Ung og eldgammel i én kropp!

Det gikk hakket bedre for disse målene i dag, eg sto opp i vettug tid, og møtte på jobb til og med før tida. Energien holder seg på et overkommelig nivå, så selv om eg nå jobber litt lengre dager føles det ikke sånn. Følte meg et øyeblikk ung, og det kan eg like! I lunsjen spiser eg sammen med Amøben, ja litt intern humor, vi kaller hverandre amøbe når vi er trøtt, sier noe dumt, gjør feil osv, så vi har liksom bare blitt Los Amøbos.

Etter jobb dro eg rett hjem, Doc trengte bilen. Det vil si, eg måtte bare svare på noe greier først. Faktisk ganske så kule greier som eg skal fortelle mer om litt frem i tid! Mens Doc tok bilen ut på tur så eg mitt snitt i å få unna litt klesvask, merkelig hvordan den kørja aldri blir tom. Og mens maskina gikk begynte eg på middagen. Min gane er matlei, og nå var det dags for nye smaker; kyllingkaker. Akkurat som kjøttkaker, bare med kylling.

Kort fortalt er det en pakke kyllingkjøttdeig, ett fedd hvitløk, litt revet ost, salt, pepper, chili, paprikakrydder, garam masala, og potetmel. Ei halv teskje av hvert av disse, mos det sammen, form til kaker og steik. Dette spiste vi sammen med spagetti, og sausen var Toro kyllingsaus med litt stekt aromasopp i. Det var ferdig like etter Doc kom tilbake, så vi dytta nedpå til det ikke gikk å stue mer. Da var det greit at maskina var ferdig så eg fikk lea litt på meg ved klesstativet.

Bare elsker å ha energien tilbake og få gjort ting! Og ja, vi har camo tapet i halve gangen oppe.

Nå begynte Tassen så smått å nevne blæra si, det vil si, vi kjenner den klynkingen når han puster så hardt at han nesten piper. Siden eg ikke var motivert til en runde med strikken, du vet den eg trener med, ble det lang tur. Eg bruker forresten DISSE SKOENE på tur, utrolig gode og tåler all slags vær. Men da eg kom inn måtte eg bare tørke nesa med en gang, pensjonistdråpen meldte sin ankomst raskt på turen. Følte meg ikke ung lenger!

Etter innlegget om målene mente noen at eg ikke trenger fikse kroppen min, for den er fin som den er. Utseende er ikke problemet her, eg ser jo freaking smaching ut! Eller rettere sagt, eg lar ikke komplekser styre meg. Eg har smerter, og da pensjonistdråpen dukka opp for vel tre år siden, da skjønte eg at eg ikke var tenåring lenger. Pensjonistdråpen er den som alltid henger fremst i nesetippen på de ungdommen ser på som «gamle», og på meg!

0 kommentarer

Helse, Typisk Doc&Dask09.01.2023

Drømmedag!

Av en eller annen uforståelig grunn har eg vært opplagt og hatt energi som et ekorn på koffein i dag. Skjønner ikke hvorfor, men dette skulle utnyttes, og det så til de grader. Men så sitter eg her da, med masse på harahjertet uten å skjønne hvordan eg skal få det ut i setninger. Med et snev av hjernetåke skal eg prøve å formidle hvor helt ok denne mandagen har vært.

På jobben gikk det unna, ordentlig unna også. Hva kunne gå galt nå? Egentlig ingen ting bortsett fra magen, som selvsagt synes det gikk litt for bra, men det løste seg med kort vei til dassen. Da eg stempla ut hadde eg fortsatt masse energi, og måtte smi mens liket var varmt, som Øystein Sunde sier. Stakk dermed innom Biltema og kjøpte noe greier Doc trengte, og videre på kolonialen for å fylle tomrommet på kjøkkenet etter helga.

Doc var fornøyd med dagens fangst, og tusla ut i garasjen. Han er mer kjærlig mot Rolls’n enn meg, men eg lar den gå, vi vil jo få kjerra på veien så fort løvetanna blomstrer og livet er skjønt. Vi gleder oss som unger begge to, og om noen har en Tweedjakke de vil bli kvitt, skrik ut, for det burde Doc ha når han skal kjøre så standsmessig.

Eg fikk fred inne og ville få unna litt. Mens aupair’n Belbert støvsugde rakk eg å bytte på senga, som i seg selv er ei hel treningsøkt med dobbeltdyne, og fikk sengeklærne på vask. Har forresten veldig lyst på DETTE nå som våren står for tur, grei pris også! Etterpå ringte Doc for å få eksperthjelp, hans ord. Var nok smisk for å få meg til å holde igjen noen muttere mens han skrudde. Kjekt med litt kvalitetstid i garasjen da.

Da eg gikk inn igjen var det fortsatt et godt stykke igjen før reservetanken, så eg ga gass med spylervæske og klor på badet samtidig som Belbert’n vaska gulvene. Deretter kunne eg henge opp de nyvaska sengklærne. Er det mulig å være så effektiv? Er det sånn «kronisk friske» folk har det hver dag? I så fall digger eg det, mye bedre enn å ligge som en seig bolledeig på sofaen og se datoene bare øke! Skal nevnes at middagen ble noe enkel, ikke fordi eg nærma meg reserven, men fordi vi hadde lyst på pølser.

Og ja, eg har gått noen turer med Tassen også innimellom dette. Vi går stort sett fire til seks turer daglig, for Tassen har litt hyppig vannlating og nekter å gå på do på egen eiendom. Vi slipper å gå så lange turer da, siden han må ut så ofte, men det blir noen km i løpet av dagen. Siste tur er alltid litt over 21, så fort han har lagt bomba løper han rett hjem og inn i buret så det smeller i veggen, gir noen jukk på pleddet, og sovner søtt. Gode sunne rutiner.

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask08.01.2023

En nyforelska og en forfaller!

Litt merkelig egentlig, men eg våkna faktisk først i dag. Ville da være litt hyggelig mot Doc og sto opp for å ta ut Tassen. Eller, det vil si, eg tenkte Doc skulle få kjenne på det å bli vekka av en våt og kald Tass. Det rakk eg dessverre ikke, for alt før vi kom oss ut døra sto Doc i gangen med smale øyne og så ut som han hadde stått opp fra de døde. Tassen var lykkelig for tur, samme hvem som blir med han ut så lenge han får gjort fra seg.

Tassen har forresten fått seg ny venninne. Naboen har ei søt lita jente, så nå er han helt knekt i henne. Da han kom inn satte han seg til i vinduskarmen, med et drømmende blikk som lyser nyforelska. Mindre drømmende var han da vi sto på farten. Vi måtte få Forden på verksted nå. Er visst noe slitedeler som krever verktøy og utstyr man ikke finner i en vanlig liten garasje. Videre tok vi turen videre til svigers. Her fikk vi en forsinka, men koselig julegave, og middag og dessert. La det bare være sagt, de beste krumkakene får vi hos svigers!

Hjemme fikk eg endelig lagt opp masker til nytt strikkeprosjekt. Vet ikke helt om eg angrer enda, men med litt artige farger er det moro å strikke uansett. Eg har lovd Claes sokker, og eneste kriteriet han hadde var at de må kunne brukes blant folk, altså farger som ikke gir anfall. Greit, eg holder løfte og strikker i neonfarger eg tror han kan like.

Denne blir lekker i sommer når pigmentene får gjort sitt!

Siden eg ikke har strikka siden før jul trengte eg pause litt fortere, og fikk da endelig lakka disse neglene mine. Lakken er DENNE i fargen 512, og topcoaten er DENNE. Det er noe som skjer når man nærmer seg 40, kroppen er ikke helt den samme lenger, men noe kan man gjøre uten kniv og sprøyter. Eg vil føle meg litt vel selv om alt forandrer seg, trenger ikke forfalle helt. Satt meg mål for året å ta litt mer vare på meg selv, og da starter eg med neglene så de kanskje slutter å flise seg så enormt mye.

2 kommentarer

Typisk Doc&Dask06.01.2023

Noen fredager er lange!

Første uka etter ferie er alltid blytung, og enda eg fortsatt går 50% sykemeldt og bare jobber fire timer dagen, så ligger eg knekt på sofaen som Titanic på havets bunn hver dag etter jobb. Det vil si, eg var en snartur innom senteret i sta. Måtte ha påfyll i kjøleskapet, noen nye ladere til telefonene våre, samt litt garn for mer strikking. Ja, så gikk eg på en liten smell med DENNE, skal prøve den i morgen om eg gidder.

Enda ikke kommer ut av arbeidsklærne, men det er like rund hjørne nå.

Hjemme måtte varene på plass, Tassen måtte på do, eg måtte på do, og vedkørja var pinameg tom også. Det som fascinerte mest var at alle sporene etter tur med Tass var helt borte da eg ti min etterpå gikk ut for å hente ved. Så tett har det snødd i hele dag, men plogen gjør heldigvis en formidabel innsats her. Fikk lunk i peisen, og planen deretter var å lande i vater på sofaen, men der stoppa det, ved planen ja.

Egentlig skulle eg være våken og opplagt til å åpne døra for en servicemann. En sensor i alarmsystemet er i overkant ivrig nå, men det måtte utsettes. Eg måtte brått ut og hente mann, for Doc dreiv å skrudde bil i en lånt hall som nå skulle låses for dagen. Hadde eg latt han stå ute i halvanne time i sidelengs snø og vente er det ikke sikkert eg hadde fått lov å hente han i hele tatt, så der var det bare å være grei for husfredens skyld.

Omsider vel plassert i sofaen, begge tre inkludert Tassen, serverte eg vår kompromiss-taco. Doc liker ikke taco, så vi bruker fajitakrydder, hele oppskriften ligger HER. Hadde også kjøpt med rømme for å kose oss med chips og dipp i dag da, men dippen fant eg ikke, de fire posene gikk med i dragsuget sist vi hadde mus i hus. Da ble det bare chips, og det som forundrer meg mest er at av to skåler er ingen av de tom. Ja, så rævva er formen min nå, men eg koser meg likevel med helg!

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask18.12.202218.12.2022

Full dag!

Fjerde søndag i advent, og eg har stressa forgjeves. Sto opp og var på vei til å fjelge meg for å dra på butikken, det var jo søndagsåpent og greier vettu, men da var Doc på vei ut for å starte bilen etter å ha tatt morgenturen med Tassen. Han hadde nemlig andre planer, og nå som Forden venter på nye slitedeler er det ikke veldig lurt å bruke den. Nei da fikk eg bare vente. Lettere frustrert satt eg meg i sofaen og titta på strikketøyet mitt som venta på ny rundpinne.

Tassen lå ved siden av meg og hinta til kos, så med ene hånda klødde eg pels, og med andre hånda googla eg hvilke butikker som har søndagsåpent. Joda, alle butikker eg trengte var åpen, men ingen av de åpna før kl 14. Greit, eg hadde plutselig gysla god tid, og dro frem bunken med regninger. Blir fysisk uvel hver gang, for det er så mye unødvendig. Hvordan har egentlig Sverige lavere avgifter på ting når de ikke har olje? Sånt gnager når tak over hode og lunk i heimen skal betales.

Noe for stort, noe for smått, et balansert liv heter det!

Vel vel, Doc kom hjem, og han ville bli med på shopping, hvilket er helt innafor. Men først gikk eg en liten tur med Tassen. Han gjorde ikke stort, men fikk da muligheten. På shopping fant eg de sårt trengte rundpinnene, pluss sokker og sjokolade, ja, og litt mat og sånn da, dagen var redda.

Hjemme tok vi en pust i bakken (her som i sofaen), før eg lagde middag. Det ble hjortegryte med potetstappe og ertestuing, nydelig adventmat. Og deretter rusla eg en tur til med Tassen før eg fortsatte strikkingen. Nå skal det forresten forestille ei lue det eg prøver på, dog i str prematur fordi eg er rævva på størrelser. La gå, den har god stretch. Men Tassen dreit ei heller på denne turen. Han har fått det for seg at man driter ikke på asfalt, og de 10 cm høye brøytekantene er sjukt skumle. Ut på ettermiddagen prøvde Doc å lufte Tassen, men neida, fortsatt ingen hell på do.

Etter å ha rygga seg inntil på tredje forsøk klarte han å vippe baken oppå kanten!

Det ble så mye sur fising på den bikkja at eg gikk en lang tur litt før hans faste kveldstur, stakkars bikkje som ikke kommer seg på dass, tenkte jo vi. Men nei, ikke noe nå heller. Eneste han hadde gjort i dag var en liten ostepop på morgenkvisten, og han pleier drite 3-4 ganger dagen. Da vi rundt kl 22 gjorde et siste tappert forsøk klarte han ikke holde seg lenger. Han rygga kontrollert inntil brøytekanten, vippa reva galant oppå, og fikk lurt ut ei lita bombe. Eg jubla og Tassen gikk kappgang rett hjem i seng!

2 kommentarer

Typisk Doc&Dask18.12.2022

Nysnø og nytt prosjekt!

Jøss, har visst glemt hele bloggen i dag eg, ikke det at eg har hatt det travelt akkurat, har bare gitt f… i verden og kost meg uten bekymring. Sto opp i helt ok tid til å være lørdag, og rakk til og med ned før Tass og far kom inn fra tur. Det var nok ikke dumt, for ute hadde det kommet 20 cm snø i natt, og mye av den snøen hadde hengt seg fast i pelsen til Tassen. Det hadde vært deilig å få hoppende opp i senga eller!

Tassen gikk raka vegen hjem, ikke særlig begeistra for høy snø!

Nok en lang tur i dag, vi er i godt driv nå Tassen og eg. Heftig på trimmer’n i vinter, og med DENNE er det null stress. Siden det hadde kommet så mye snø gadd vi ikke gå rundt jorde, det ville blitt litt heftig for bikkja som er så kort i lortefallet. Vi rusla heller et godt stykke bortover veien her, skar av inn på en grusvei. Tenkte at selv med høy snø var det bedre enn jorde, men det var ikke bare enkelt. Tassen måtte hoppe for å komme seg på frem, han ble nok litt kald på arvegodset, og undertegnede fylte raskt skoene med nattens nysnø.

Joda, det er vakkert, men nå er det vel nok?

Nei, vi tok til takke med litt kortere tur enn planlagt, lekte heller litt i snøen, det ble da jaggu trim nok! Og vel hjemme fikk eg endelig sydd att hølet under armene på kjolen, og i tillegg justert den litt på magisk vis, så nå er den ferdig og helt toppers. Tredde bare en tråd rundt halsen på kjolen, stramma litt og knøtt, så kjolen henger litt høyere på meg. Det gjorde saken veldig mye bedre. Og nå er eg pokker meg i gang med ei lue som sikkert blir for lita, men det får veie opp for den litt store kjolen. Noe superstrikker blir eg aldri, men koser meg da underveis likevel.

2 kommentarer