Her koser vi oss!

Dagen starta brått da Tassen hoppa opp i senga og vekka oss begge i 6 tida i morges. Doc hadde sovet dårlig, og var derfor noe trøtt og sliten, også kalla gretten. For å redde dagen valgte eg bare å stå opp og rusle ei lang stripe med Tassen, og den ble mye lenger enn planlagt. Han ville ikke drite, så eg måtte gå i nesten en time før han gjorde fra seg. Det gikk egentlig fint, for stedet her er helt nydelig, og alt før frokost hadde eg passert 3000 skritt.

Bare meg og soloppgangen
Det er noe eget med havet

Inne i bobilen igjen sov Doc søtt, så Tassen ble i all stillhet plassert i buret sitt, og eg fikk strikka ei god stund. Tenkte Doc skulle få skjønnhetssøvnen sin siden det nesten alltid er han som tar morgenturen. Etter en times tid kunne eg ikke holde Tassen igjen lenger, han var desperat etter å få hilse på far, og da eg åpna buret trengtes bare ett byks før han sto over Doc i senga.

Damene i fjæra, med fine gensere

Dagen i dag har brakt oss mye godt. Det ble mer tur nede ved sjøen, og vi fikk tatt noen nydelige bilder underveis. Det må være en av de fineste påskene vi har hatt. Vårt reisefølge, Karina, Ståle og William, og vi ble sittende nede ved sjøen ei god stund, og vi gikk kyststien et godt stykke. Tassen logra lykkelig og vimsete med, og fikk snust opp det som var av andre bikkjer.

Campinggjengen som tar alt som det kommer
Vi vandrar saman, vel nesten da…

Etter tur ble det et herremåltid uten like. Flere typer kjøtt, fløtegratinerte poteter, maisstuing og salat. Og enda så mye vi lagde fikk vi i oss alt, rubbel og bit! Under oppvasken møtte vi på kjentsfolk, noen eg har kjent i mange år, så det var superhyggelig å hilse på etter gammelt. Og nå som sola har tatt kvelden sitter vi i bobilen til Karina og Ståle og nyter noen skåler med godteri, samt noe flytende, men minst like godt!

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Oppskrift på rask lykke

Her går det i samme tralten, eg må slappe av, men kjeder ræva av meg. Er vant til at det hele tida skjer noe, det være seg jobb og ellers dagligdagse gjøremål. Her måtte eg iverksette hurtigvirkende tiltak før det tilter. Hva er godt for hjerte? Lykke. Hvordan oppnå rask lykke? Tilbring tid med hund, som legen faktisk sa. Dermed ble det mye Tassetid i dag.

Tassen som kommenterer et mye diskutert innlegg på #grøftagram

Da eg sto opp tok eg en kopp med DENNE for å få opp energinivået, og hadde en lang kosestund med Tassen. Etterhvert måtte han naturligvis på do, så vi gikk ut. Det ble en lang og fin tur, hvor vi hilste på flere naboer underveis, og han la ut fire «bilder» på #grøftagram. Ja, altså dreit fire ganger, og så ikke ut bak.

Du vet, hunder blogger også. Når de snuser leser de andres innlegg, når de tisser kommenterer de, og når de driter legger de ut bilder. Sånn finner det jo ut alt om de andre hundene som har vært pålogga #grøftagram i det siste, og det er en viktig del av det å være hund.

Bade?

Siden Doc har masa om at Tassen må bades snart, og det nå var møkk i pelsen, gikk vi rett inn i dusjen etterpå. Tassen elsker å bade, men bare i dusjen, så da eg spurte om han ville bade løp han i dusjen med en gang. Er så lettvint vettu, helt til vannet kommer litt for nært ørene. Da gidder ikke han mer, og det blir en utfordring å få ut resten av såpa.

– Ikke i ørene sa eg!!

Et håndkle får ikke tørka så mye av den pelsen, og noe hårføner et nytteløst da han prøver å avlive den på minst mulig human måte. Så her må Tassen bruke egne metoder, ergo total klikkebyge i stua. Dette resulterte i at eg måtte vaske hele sofaen for pels, og da eg var ferdig med det måtte Tassen på do igjen. Ny tur, nye muligheter, nå fikk han til og med damebesøk. Selv har eg kjent på både lykke, irritasjon og utmattelse i dag, men er fornøyd med dagen.

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Sovende armer og sløve hoder

Kan ikke huske sist eg sov så lenge uten å ha rangla på fylla! Klokka var godt og vel passert ti da eg våkna, lå helt fullstendig urørlig mens Tassen vaska innsida av nesa mi. Eg lå på magen med armene oppunder hode, og begge armene hadde sovna skikkelig. Måtte prøve å rulle meg over på sida uten hjelp av armene, for så å få hode under dyna hvor Tassens snute ikke nådde meg.

Omsider kvikna armene til, men alle vet at når en sovende kroppsdel begynner å våkne, da stikker det noe helt sjukt. Eg måtte dermed ligge helt stille, noe som er komplett umulig når ei overivrig bikkje skal ha meg opp for å få litt bacon. Det var bare å trosse stikking og stå opp, og når det roa seg var armene så dovne at Doc måtte hente Tassen som er livredd trappene nedover.

Ny utfordring, og eg digger fargen!!

Frokosten ble konsumert, og Tassen fikk selvsagt smake, så da var alt i skjønneste orden. To av tre var godt slitne i dag, det var bare hos Tassen at det bugna av energi. Vi har slappa litt av i dag da, men Doc stakk etterhvert bort til en nabo og ble værende en stund. Da tok eg og Tassen oss en lang tur med nytt pannebånd. Det blåste greit, men pannebåndet bestod testen. Da var det på tide med ny utfordring!

Eg fryser lett på henda når eg er ute, og drar alltid genseren nedfor håndbaken, så planen var klar. Eg trenger sånne pulsvarmere med tommel, og med de kan eg jo strikke på camping selv om det er kjølig. Har ikke funnet noe oppskrift eg er komfortabel med, så eg kombinerer flere. Blir vanlig bråt med ribbestrikk, så tar vi det derfra når eg kommer så langt. Mest spennende blir det å se om eg får to like.

Ellers kan vi melde om god middag i dag da. Ingen av oss gadd lage mat, så vi henta den på Burger King, og som vanlig ble det feil i bestillingen. Eg fikk pomfri i stedet for chilli cheese, og vi fikk store menyer i stedet for medium. Ingen skade skjedd, men det ble bitte litt matsvinn av dette. Det får gå for denne gang, nå er vi i alle fall klar for ny uke!

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Bobil, kurtisering og vin!

Nok en lekker lørdag med flott vær. Vi sov lenge i dag, tror faktisk ikke Doc var oppe før kl 9, og eg sto opp rundt kl 10. Du vet livet leker når Tassen sover så lenge! Ute var det blå himmel med ei smilende ildkule, mens gradestokken viste et noe mer surt tall med minus fremfor. Nei, vi belaga oss på en innedag, og koste oss med egg og bacon til en halvdårlig reprise på TV2. Strikketøyet lå klart til å angripes etter frokost.

Etterhvert steig temperaturen, så Doc gikk likevel ut for å skru litt bobil. Før du tenker at vi har en rævva bobil, det var vedlikehold. Bilen er gammel, og hvis vi ikke bytter rør og deler til vannet risikerer vi flere sånne lekkasjer vi hadde på sist tur. Det gidder vi ikke, så nå bruker Doc helgene på å gå gjennom det meste, og vi får forhåpentligvis en og annen problemfri tur i år. Eg dilta etter ut til slutt fordi eg var selskapssjuk.

– Du, vi skulle ikke…?
– Nei, kan’ke vi heller være venner ‘a?

Tassen, som også var med ut, begynte brått å stresse. Tre damer kom gående fra nabohuset, to på to bein og ei på fire. Det var denne på fire bein som vekka interessen hans, hun var nemlig på samme størrelsen, bare to år eldre, og til og med samme fargen. Men uansett hvordan Tassen prøvde å kurtisere henne, så var det ikke annet enn lek og knurring i retur. Det ble til at vi ble med på tur heller.

Det er der eg er i livet nå, vin og garn. Koser meg!

Siden det var for varmt med jakke etter turen forflytta eg meg ut på terrassen. Ellos har forresten tilbud på deilige strikkekjoler nå, f.eks denne HER i samme fasong som min. Med meg ut var strikketøyet og et glass vin. Vet du hvor undervurdert det er å drikke hvitvin i sola? Eg elsker det, men det ble bare ett glass, for så fort eg passerte 18-20 omganger på spøte, og fikk i meg glasset (eller innholdet da, sånn for kverulantenes skyld) så har sola havna bak både et tre og et tynt skydekke.

Doc kom også luskende inn, han lagde spareribs og fløtegratinerte poteter til middag, mens eg tok et glass til og strikka litt mer. Nå er det ikke mange cm igjen før eg har runda hode mitt i lengden, og da gjenstår det å finne ut hvordan eg fester tråder og sånn. Men det fikk ligge, for vi måtte selvsagt se Kompani Lauritzen, eneste som ikke er gammel reprise på lineær TV. Og straks er det jaggu søndag, herregud så fort denne uka har gått!

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Fotturen gikk bedre enn bilturen!

Visste du at vårens lyder, lukter og synsinntrykk produserer serotonin i hjernen som skaper en unik form for lykke? Eg blir i alle fall meget lykkelig av våren, mens Doc alt har begynt å grue seg til høst. Jada, eg nevnte en dag at innen få uker er det grønt, og Doc slengte tilbake «Ja, og innen seks mnd er det brunt!» Vi ble i år igjen enige om å bare nyte våren først, og bruke sommeren godt, så tar vi mørke og drittvær når det kommer.

Det er bedre å gå tur i dette været enn i 10 blå og sidelengs snøfall!

Det at man får energi av vårluften finnes ingen tvil om, for selv med merkelig rar form for tida har eg bikka 10 000 skritt tredje dagen på rad! Dette lover også godt for resten av fysikk og helse. Tassen synes jo naturligvis at dette er storveis, han får lenger tur og flere steder å markere. Turen i dag ble 50/50 asfalt og skau, selv om vi gikk i 40 min ble det ikke stort mer enn ca 2-2,5 km. Det skal snuses på alt! Greit, da får i alle fall Tassen utløp for energien sin.

Nei muttern, eg gidder ikke se i kamera! Hvorfor må du ta bilde av meg da? Du har jo ikke fler godbiter engang!

Ellers kan eg meddele at en som kanskje var litt lei sin bedre halvdel prøvde å skvise henne inn i fronten på Forden i dag. Eg kom fra vest, en annen bil kom fra øst, og vi begge skulle sørover. Altså, da eg nærma meg krysset, med blinklyset på, hadde heldigvis sakka ned for å svinge mot høyre, da kom denne utålmodige luringen i mot og svingte inn på samme vei rett fremfor grillen min.

Dekkene mine skreik mot asfalten der beinet mitt sto i spenn på bremsa, eg så knapt nok dama i passasjersete fremfor panseret. I tillegg hadde denne luringen en henger som nesten traff Forden der den hang og slang som et slips bak bilen. Og det som var mest ironisk oppi det hele var at eg ble liggende bak denne bilen hele veien hjem, så de hadde det ikke akkurat så travelt som den råsjansen tilsa. Kom uansett trygt hjem til mann og Tass.

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Moro så lenge det varte

Lenge har eg vært i kjempeform. Etter eg fikk første vaksinedose i april i fjor begynte crohns’en min å bedre seg, etter andre og tredje var det som om magen min var frisk. Det spekuleres i om hjelpestoffene i vaksina har påvirka medisinen min. Eg har vært sliten, men uten mageknip. Helt til de siste ukene. Da tinnitusen økte kom brått hodepinen og mageknipen også tilbake, og det har bare økt.

Her har eg lagt i dag da.

Kom meg altså ikke på jobb i dag, men sto likevel opp og tok meg en dusj. Alt blir bedre om man føler seg fresh. Tenkte å gå en lang tur med Tassen, for frisk luft er beste medisin mot hodepine, men da vi kom et stykke på vei måtte vi pent snu. Det fløt med glasskår på begge sidene av veien, og eg måtte få Tassen hjem for å vaske og sjekke føttene hans. Det hadde heldigvis gått bra, men det var nok stress til at skallebanken økte.

Så skulle eg lage middag til Doc da, seibiff med løk, poteter og grønnsaker. Starta med å ta fisken ut av fryseren, for så å oppdage at vi ikke hadde poteter. La fisken pent tilbake i fryseren og fant frem pølser. Det ble pølsegryte med makaroni. Høvdingen var fornøyd, og i morgen står det nå seibiff på menyen. Ellers har eg slitt sofaen jevnt og spist Paracet i dag, i håp om at en hviledag var nok for å kunne dra på jobb i morgen. Og så vurderer eg å ta fjerde vaksinedose og se om det hjelper.

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Når Doc lager tursti…

Også i dag var vi litt usikre på om vi skulle gidde å virke, men etter frokosten ble vi enige i å ikke virke for mye. Vi satte oss godt tilbake i sofaen, og slo på TV mest av rein vane, for vi satt begge med tlf. Klokka bikka middag, og Tassen som lå i gangen fordi det er for varmt her med ovnen, kom ruslende for å si fra at det nærma seg tid for runde nr to. Nå var det så fint vær, og vi begge tenker jo litt på disse pandemikiloene, så vi bestemte oss for å gå en lenger tur alle tre.

Ut på tur, bare litt småsur!

Noe vi savner stort her i område er en sti eller et sted man kan gå en runde i ulendt terreng uten å måtte ta bilen. Det er så gørrkjedelig å gå på asfalt, og så meningsløst å rusle rundt på jorde, og det å gå samme vei tilbake på tur er heller ikke spennende.

Doc bestemte oss for å finne eller lage en slags runde. Vi rusla et stykke bortover på veien her, og tok av på en traktorvei hvor det har vært skispor. Etter å ha gått et stykke innover mente Doc at i stedet for å snu, kunne vi bare gå av stien og gjennom skauen. Joda, sikkert ikke dumt det. Men for å komme opp igjen på veien lenger bort måtte vi passere en meget bratt lang skråning, mer eller mindre dekka av is.

Halvveis oppe, den ene gangen eg fikk fotfeste!

For Doc gikk nok dette greit, Tassen dro han oppover. Eg som kom bak på sju år gamle blankslitte vintersko skulle slite mer. Eg sklei så mye at eg måtte ned på alle fire for å komme meg opp, og da eg prøvde å reise meg var eg like raskt ned på alle fire igjen. Gleden var derimot stor da vi var oppe, men på siste biten hjemover blåste det opp motvind så snørr og tårer rant. Deilig med tur sa du? Deilig å komme hjem i alle fall!

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Helt desperat han her!

I går skreiv eg om hvordan Doc tar like mye plass i senga som hunder og katter, og at man må ligge helt rolig for å ikke vekke de. I dag derimot, er det Tassen som er mest irriterende. Han er en god hund, frisk og rask, derom ingen tvil. Saken er at det er løpetid i bygda, hvilket Tassen forteller oss 100 ganger daglig.

Rolig nå, blir ikke noe annet enn pledd på deg uansett!

Han er nå over 6 år gammel, har opplevd ganske mange løpetider da det er mye bikkjer i bygda, men aldri reagert sånn. Vanligvis er det litt pesing i to-tre dager, men nå har han vært fullstendig hyper i tre-fire dager. Løper, bjeffer, uler, peser, piper, opp og ned fra sofaen konstant, absolutt hele tida. Ikke ett sekund fred å få her. På tur er det like ille, han trekker som bare det, og markerer, men glemmer å gjøre fra seg.

Etter et kvarters hardkjør på pleddet om kvelden er han rolig. Og ja, han sover som en undulat med pledd over, han blir sur om han er løs på natta.

Det er veldig mange hunder i område, og de fleste går forbi innkjøringa vår på turen, så det funker ikke å bare gå en annen vei. Har prøvd å gå på jorde, men da trekker han imot veien igjen. Han får 4-5 turer daglig pga hyppig vannlating, så han lider ingen nød akkurat. Og pleddet hans ligner ei helsetrøye, det har fått kjørt seg disse dager.

Tassen er ikke kastrert, men siden han er godt passert 6 år vil ikke det hjelpe, det er ikke aktuelt med kjemisk kastrering eller hormonchip heller. Vi er nå passe lei og lurer på om det finnes noe å gjøre med dette. Har hatt hannbikkje før, og Tassen er som nevnt 6 år gammel, så bikkje er ikke akkurat nytt for oss. Det er bare akkurat denne reaksjonen som er helt ekstrem, og vi begynner å bli rimelig oppgitt og rådløse her. Er vel ikke helt bra for en hund å være så stressa heller.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Dette går ikke!

Ja, nei, hvor skal vi starte nå da? Eg er i alle fall tilbake i 100% nå. Det var et enkelt valg eg tok selv. Skulle kanskje gått 50% til øresusen var sjekka, men så var eg så dum å trakka på vekta i morges. Mens eg sto der lurte eg mest på hvor hardt eg måtte hoppe for å knuse hele dritten. Det tallet eg lovde meg selv eg aldri skulle nå lyste i mot meg, så sofaen var ikke noe alternativ lenger. Her må hardere skyts til, og da får eg heller bli sliten.

Nei, det har virkelig ingen ting med utseende å gjøre, så ikke si «du er fin som du er». Det høres faktisk ut som «du er ikke så verst til å være så feit», hvilket ingen vil høre. Saken er den at det går ut over helsa. Mer å bære = mer smerte og mer hjertebank, hvilket igjen fører til dårlig søvn og øresus. Da har vi vel dekka hvorfor eg faktisk må skjerpe meg.

Valgets kvaler i morges, kvikklunsj eller banan liksom!

Vel vel, da eg i morges fikk det hakket mer travelt med å komme meg ut døra for å jobbe av meg dette lille ekstra, røska eg med meg en klar matboks, og så skulle eg til å ta med en kvikk lunsj. Der måtte eg stoppe meg selv, for hadde eg ikke akkurat funnet ut at badevekta hater meg? Jo! Eg grebba tak i ei banan i stedet og løp ut døra.

Ved første pausen meldte sulten seg, og eg skrella banana i god tro på at dette skulle være mer suksess enn kvikklunsjen. Men nei, etter å ha tvunget i meg hele banana i rein sult, var eg fortsatt akkurat like sulten, og hadde i tillegg velourkjeft. Hva er det ekle belegget som selv ikke brennheit kaffe klarer å svi bort? Det er jo helt forferdelig!

Sånn ellers har eg jo klart å holde meg unna godterier i dag da, og Tassen var kjempefornøyd da eg fortalte at vi skulle gå lang tur. Han ble derimot sliten før meg, så eg måtte nærmest dra han hjem siste biten. Men da er vel den saken grei, både meg og Tassen trenger lenger turer! Godt å være flere om det!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

En hyggelig helgetur

Det ble ingen blogg i går fordi vi ville være sosiale og la tlf ligge, men frykt ikke, her kommer oppdateringen. Som de fleste nå både har fått med seg og rukket å gå møkk lei av har vi hatt en pandemi de siste åra, hvilket ikke bare har hindra sosialt samkvem, men også gjort oss fryktelig tiltaksløs.

Vi har nemlig et vennepar som flytta for ca to år siden, som vi lenge har lovd å besøke. Nå har vi virkelig utsatt dette lenge nok. Vi satt her og kjeda oss, Kari og Torfinn satt der og kjeda seg, så vi tok turen. Denne gangen lot vi bobilen bli hjemme, de tilbød oss gjesterom med eget bad og greier. Skikkelig luksus.

Var virkelig flott her!

Vet ikke hvor mye de vil ha av sitt privatliv på blogg, men kan si så mye at de har fått det kjempefint, med havutsikt og greier. Etter å ha sett oss rundt fikk vi servert champis i vinterhagen, mens vi satt og titta litt nervøst på noen som lekte seg med kite på sjøen. Det så litt for kaldt ut, så vi varma oss på ei utsøkt viltgryte, etterfulgt at deilig dessert. Og ellers ble vi sittende og løse verdensproblemer utover kvelden over noen glass med mye godt.

Flott vær å gå tur i, fint område, og ikke minst gode turkamerater!

Vi sto opp til en deilig frokost med egg og bacon, og ut på formiddagen gikk vi alle ut på en rusletur rundt område der de bor. Det var friskt og godt å lea litt på seg i sjølufta, og ikke minst veldig trivelig. Vi takka pent for oss og kjørte så hjem, hvor støvsugeren venta. Doc og Tassen dreiv å rydda litt ute så eg fikk fred til husarbeid, og resten av dagen har vært godt brukt på sofaen.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top