Nå som dette skroget skranter og er litt rustent, så må eg bare ta det med ro og pleie meg selv, det er notert. Fikk på meg DENNE, retta litt på julestjerna i vinduet, som eg gjør hver morgen, og var klar for å gripe dagen før den greip meg. Frokosten utgikk fordi ingen av oss gadd spise, det ble heller lunsj. Selv om eg nå skulle gi litt blanke i verden måtte eg vaske klær, men da maskina var så trakkende full at eg ikke fikk plass til vasketabletten måtte eg grave ut litt.
Maskina gikk sin vante gang mens eg slang meg i sofaen. En noe forfjamsa Doc lurte fælt på de klærne eg hadde gravd ut, det var noe han trengte reint, så da måtte eg pokker meg love å vaske ei maskin til i dag. Jaja, greit. Det som var mest dårlig tima var at eg og Tassen planla lang tur i dag da, i ulendt terreng og greier, sånn for ryggen. Da Tassen var gira opp og eg skulle kle på meg var selvsagt den første maskina ferdig.
Mens Tassen sto og peip, hylte, ulte og grein hang eg opp klærne i all hast. Doc kunne ikke bidra da han var på tur for å kjøre dattera til Gardermoen, så her gikk det på høgg og belegg. Kort tid etter var Tass og mor på tur. Nydelig vær, -14 grader og et vakkert vinterland. Vi rusla rundt det store jorde på sida her, og ryggen min bare nøt det fullstendig helt til Tassen oppdaga revespor. Han var ikke enkel da, dro så fælt at turen mest ble forgjeves.
La gå, det var en fin tur uansett. Vi så masse spor av kjøttdeig også, ja altså, eg og Tassen aner ikke forskjell på dådyr og rådyr, så vi kaller de kjøttdeig. Da vi kom inn igjen var både Tass og mor sliten, så han la seg i buret, mens eg måtte henge opp andre maskina med klær. Og hva eg har gjort ut over ettermiddagen? Jo det kan eg si deg, eg har blitt en mester på å feste tråder, og nå gjenstår det bare å sy fast under armene på kjolen, så er den jaggu ferdig!
