Bikkja er glad for uhellet mitt da!

Som du muligens har gjetta var ikke eg på jobb i dag. Kommer ikke engang i Birkenstock-sandalene nå, da er ikke vernesko et tema. Foten og ankelen er riktig nok hakket bedre i dag enn i går, men fortsatt vond å gå på, og hevelsen er der like fordømt enda. Går nå her og humper så det ser ut som om eg har gjort i buksa, og har ikke engang vært ute på trappa. Med min uflaks burde eg vel egentlig ha DENNE tilgjengelig til enhver tid!

I dag går dass og mat som mosjon, for da reiser eg meg fra sofaen!

Tassen er strålende fornøyd med utfallet etter helga, han får jo masse tur med sin favorittperson. Doc er nok litt mildere enn meg på tur, og de bruker litt lenger bånd. Må jo være luksus det for Tassen som får litt ekstra slingringsmonn på snusinga. Så kommer han inn til meg med våt pels og forventer å bli klødd, da kan eg ikke si nei heller. 

Mamma og pappa er her fortsatt, de blir nok sikkert noen dager til. Doc tok de med på shopping i formiddag, så de har da fått lufta seg litt i det minste. Vanligvis går vi oss en tur i skauen når de er her over flere dager, men eg kommer ikke engang til å foreslå det før eg kommer i sko igjen. Det blir nok litt mye stillesitting, men er koselig det også.

Godt brukt venstrefot gis bort!

Doc har styrt og ordna her i dag, flink som få. Frokosten ble eggerøre og bacon, og middagen ble svenske pølser med svensk rotfruktgrateng. Og jaggu hadde gutten ordna jordbær og fløte til dessert. Sånn ellers har det gått ned noen karbohydrater i form av sjokolade og godterier, så nå må eg jaggu skjerpe meg, ellers blir eg trillende rund her eg sitter med ankelen høyt.

 

@docogdask

Vel fremme!

Fryktelig kort oppdatering! Doc starta turen bak rattet, meg i passasjersete, og forloverne våre baki, jada, de er med på tur, da vet vi det blir koselig. Sånn foruten at Doc kjører alle biler som om det skulle vårt Mazda MX5, gikk turen greit, men litt før Voss ble han sliten. Vel, han påsto i alle fall det. Så fort eg tok rattet var han dypt nedi ei øl. Joda, eg unner han faktisk den.

Jo, for grilling på parkering er vel innafor?

Vi var ikke så seint fremme, og ble godt og vel tatt imot med masse god mat og godt humør. Siden har vi bare kosa oss i hyggelig lag, mye skravling og ellers alt familien har å by på når vi kommer igjen. Får se hvordan det blir med deling i morgen, siden vi nå liksom skal slappe av og sånn. Nattis godtfolk!

 

@docogdask

Kan ikke stole på Doc!

Jepp, da er høsten her for fullt! Kjølige kvelder og grisekaldt på natta, det var faktisk under en halv grad i natt. Og nei, det kommer ikke som et sjokk, men det er like fordømt frustrerende hvert bidige år! Litt halvtrøtt og guffen da eg sto opp, men så for meg en god og lat dag, og da steig motivasjonen. Muttern og fattern kom inn med egg og bacon som de hadde stekt i bobilen, og da var alt bare greit.

Turklar og motivert gjeng!

Etter frokost satt vi og lata oss litt, men ikke lenge, for gjengen her ville gå tur. God og lat dag du liksom, det var bare å få på seg turbukse og pakke en sekk. Nå skulle det trakkes! Doc påsto han var kjent, så vi fulgte trofast etter. Hele turen skulle være på 3 km, altså fullstendig overkommelig for både oss og mamma og pappa.

Ser da trivelig ut dette foreløpig!

Det gikk ganske så radig dette, fant fort Røverskansen. Her tok vi en pause med litt sjokolade og frukt, og Tassen slukte ei skål vann. Riktig så koselig enn så lenge, for det var da vi skulle tilbake at ting snudde. Vet ikke om Doc gjorde det med vilje, eller om han bare tok en råsjanse, men vi gikk ikke samme vei tilbake. Han påsto hardnakket at det gikk en annen sti tilbake som skulle være nøyaktig like lang.

Doc skreiv oss inn i turboka da; «Doc, dragen, Tassen og svigers»

Vi skulle aldri hørt på han vettu, for vi gikk og vi gikk, og vi gikk. Kom til det ene krysset etter det andre, og vi dilta lydig og trofast etter føreren vår, som ikke ante hvor vi var. Da eg sjekka Google kartet skjønte vi at han bare hadde ført oss lenger og lenger unna bilen, men nå mente han det var raskest å bare fortsette i stedet for å snu. Jada, kjøss meg bak! Vi fortsatte, delvis mot min vilje, og nå begynte hoftene og knærne mine å verke.

Jaha? Hvor er vi nå? Må vi ringe etter hjelp?

Etter neste kryss kom vi i det minste inn på riktig retning, men det var enda et stykke igjen. Ha i minne at eg akkurat har begynt å trene meg opp pga long covid, og har ikke gått mer enn noen få km om gangen. Mens de andre lo og kakla om at dette var jo en strålende fin tur selv om vi hadde gått oss vill, gikk eg langt bak og furta. Synes synd på meg sjøl der eg halta på begge beina, og så mest ut som eg hadde gjort kraftig i buksa.

Tassen var nok mest fornøyd av alle i dag!

Da vi endelig kom inn på kjent vei var eg overlykkelig, men måtte kreve en ny pause. Bare satte meg rett ned, og de andre måtte pent vente. Ifølge Google kartet var det nå bare 1,6 km igjen til bilen, så vi beina på. Det vil si, kara trava avgårde, mens muttern var tålmodig nok til å følge mitt tempo. Da Google viste 800 m igjen måtte eg svelge unna ei spye for andre gang, men nå gikk eg på trass, eg ville hjem!

Dette må da være bra med long covid?

Da vi kom hjem bare datt vi ned i hver vår stol. Ifølge klokka mi hadde den turen vært på 10,5 km, og over 16 000 skritt. Muttern og fattern stilte med middag, dagens meny var hvalbiff. Og etter litt avslapping og restitusjon i form av vin og øl var det jaggu meg på an igjen, nå skulle de ha meg med på tallkubbe. Etter noen runder der viste klokka over 20 000 skritt. Jaja, greit, men om eg ikke klarer gå i morgen skylder eg på Doc. Han skal eg i alle fall aldri mer stole på som fører på tur!

 

@docogdask

Ny dag, ny topp, ny tryning!

Det var nok av mat å oppdrive også i morges, så etter en god natts søvn var vi i full gang med å stille sulten. Tassen satt lydig ved far og venta pent, når det gikk litt for lang tid lå han en labb på kneet til Doc. En liten brødbit rikere gikk han og satte seg igjen, og vi andre fullførte med litt kaffe, avslapping, og DENNE i panna før ny tur. Denne gangen skulle gutta være med også, Doc og Tassen ville lea litt på seg.

Svigermor på gjeting!

Var ikke kommet lange stykke før svigermor kom på hvor gåstavene lå, og vi måtte snu. Da oppsto dagens første utfordring. Det sto tre rimelig sta og tvilsomme sauer midt i veien, og de hadde null interesse av å flytte seg. Først prøvde svigermor lykken, og de gikk litt til sides. Da vi skulle passere spratt de tilbake i veien, og nå var det Doc sin tur. Ene sauen trampa da illsint og var mannevond mot Doc, som var rask tilbake i bilen. Sau er skummelt for flere enn Tassen.

Fortsatt smilende turlag!

Omsider kom vi forbi og fikk henta stavene, og turen kunne endelig starte. Dette gikk jo lett som en lek. Doc og Tassen løp sikksakk fremst, svigermor og undertegnede holdt baktroppen i lugnt tempo, mens Tonje fløy litt frem og tilbake i mellom alle. Etter noen pauser her og der, og noen stopp for å ta bilder, kom vi oss opp på toppen hele gjengen. Her kosa vi oss med masse mat, boller og frukt, ja, helt til Tassen sin snute fant veien til frukten da.

Toppfolket på toppen!
Liten kjeltring! Jaja, melon er nå bare bra da.

Veien ned gikk stort sett smertefritt, og dagens eneste tryning ble stilrent utført av undertegnede da skoen gled fint over løs grus på en stein. Landingen skjedde sakte og passe mykt på skinka, så ingen større skade skjedd der. Dagens topp var Våsdalsknappen på 1040 moh, og er både barnevennlig og pensjonistvennlig, ergo noe enklere for svigermor og meg.

Det står skrevet i stein!
Gutta boys

Tilbake på hytta var vi så slitne at ett glass vin til middag holdt lenge, og det ble stille fra både Tass og folk ei lita stund. Ikke lenge etter middagshvilen kom det restitusjon i form av litt mer vin, chips og godteri på bordet. Da kvikna vi litt til, og det ble noen omganger yatzy igjen før kvelden innhenta oss en etter en. Sånn det ser ut nå blir det ikke mer forlenging av sykemeldingen pga long covid i alle fall!

 

@docogdask

Topptur og fiskelykke!

Det ble en meget variert frokost i dag da vi er varierte mennesker. Bordet var dekka med brød, masse pålegg, frukt, jogurt, noe vegansk og stekt egg. Eg ble forresten meget positivt overraska av vegansk postei. Vel vel, alle ble mett og god, og det ble litt avslapping og noen turer på do. På dagsorden sto det både fisking og topptur, så vi splitta lag for å dekke over alt.

Klare for kamp – eller i det minste Svangkampen!

Gutta, ja Doc og Tassen, tok med fiskestang, mens vi damene kledde oss for tur. Tonje skal gå fjelltur i Spania om noen uker og må trene til det, da eg ikke svigermor og undertegnede vonde å be. Nå har eg uansett begynt å trene opp pusten etter long covid, så det kunne ikke passe bedre med en tur opp Svangkampen. Vi gikk på med friskt mot, uten å tenke hverken på hvor bratt det var, at svigermor er en voksen dame med korte bein, eller at eg enda sliter litt med pusten.

Denne veien folkens!

Tonje, sprek som få, gikk på med nebb og klør, og en svær ryggsekk, for den må hun venne seg til før langtur. Det gikk ikke langt før bakken ble brattere og stegene høyere, så eg gikk bak beredt på å ta i mot, mens Tonje gikk fremst og hjalp svigermor opp de verste stykkene. Etter litt kamp, litt marsj, og mange pauser nærma vi oss omsider toppen. Den ligger forresten 1149 moh, fra parkeringa er det 590 høydemeter, og tur-retur er det 9,9 km.

En av de mange pust’ene i bakken

Da vi passerte tregrensa sa svigermor stopp, så eg dilta etter henne og satte meg mens Tonje trava ivrig videre. Hun skulle til topps ja. Var topp nok for meg å sitte igjen med svigermor, vi koste oss med frukt mens vi venta. Før vi visste ordet av det var Tonje tilbake, hun fikk selvsagt også litt pause. Da ble det brødskiver, kjeks og kaffe før vi loffa oss rolig nedover igjen. Folk sier at ned er verst, eg synes nå det er greit da det er mindre tungt, men skjønner godt hva de mener.

Joda, det var så bratt, og som du ser tok vi alle det med et smil!

På de verste partiene sto Tonje klar for å hjelpe svigermor, mens eg sto bak, klar for å holde igjen. Men er du klar over hvor sta den dama er? Nei, hun legger seg heller på magen og glir ned, enn å ta i mot hjelp. Hun skal klare seg sjøl ja! «Bare vent til dere er på min alder!» lo hun mens hun seig elegant nedover. Joda, tøff dame, det skal hun jaggu ha! Og nøyaktig tre timer etter vi forlot bilen var vi tilbake.

Lunsj i morgen den der!

Vi kom først tilbake til hytta, hvor vi belønna oss med litt vin og godteri, og like etter kom Doc og Tassen, med en flott ørret! Doc kunne fortelle at Tassen var like stolt av ørreten, hadd passa på den hele veien tilbake. Absolutt fullverdig fiskekompis det. Middagen i dag ble lapskaus etterfulgt av godteri, julebrød og yatzy. En meget fin dag!

 

@docogdask

En fryktinngytende dag på hytta!

Doc var ikke overbegeistra for å klatre opp i overkøya i går, så vi tok et annet soverom enn det vi pleier bruke så vi begge kunne lade oss på bakkeplan. Det betød også helt andre madrasser enn de vi er vant til her, hvilket holdt meg våken halve natta. Det trøtte trynet kan heldigvis fikses med DENNE da. Beklagde meg forsiktig om den steinharde madrassa, for eg vil jo ikke snakke negativt om hytta. Den er gull, og vi trives forbasket godt her, ferdig snakka!

Bare Tassen som har sett sau og holder på å drite på seg i det han løper hjem i full panikk!

Doc, på sin side, synes senga han lå i var alt for myk, så han hadde sovet dårlig også. Vel, hva er da problemet? I natt bytter vi bare seng, så kan han sove på den skiferhella og eg på ei rosa sky. Tassen blir på plassen sin, der han alltid trives best. Ja, altså i buret med pledd over, som en undulat. Han blir forbanna og uler hele natta om vi ikke gjør som vi får beskjed om.

Etter en god frokost bestående av egg og bacon tok Doc og Tassen seg en lang tur, sånn at eg skulle få hvile i fred. Tror vi alle hadde godt av det, for eg var ikke akkurat solskinn på formiddagen i dag, ligna mer den dragen som Doc frykter. Da de kom tilbake var Tassen så panisk at han ikke fikk frem et ord, og Doc kunne fortelle at de hadde møtt masse sau på veien, dritfarlig sau! Tassen er nemlig livredd sau…

Ingenting å si på pågangsmotet da!

Neste på agendaen var å fikse et tett avløp under hytta. Kan ikke i min villeste fantasi forestille meg at Doc gleda seg til dette, men det måtte gjøres. Vi har riktig nok ikke innlagt vann, men avløp så vi slipper gå ut for å tømme oppvaskvannet. Doc mota seg opp og krøyp under, mens eg ga velvillig verktøy etterhvert som han skreik. Det verste var når han skulle ut igjen, for det er ikke veldig romslig, og Doc er ikke 17 år lenger, selv om han gjerne vil tro det.

«Nei, nå får det holde for i dag, bare je kommer meg ut herfra!»

Ved middagstider nøt vi en bedre gryterett direkte fra Toro, italiensk sådan, med smurte lomper til. Ble da mett om ikke annet. Lot maten sige ei lita stund, og fylte på med chips og seigmenn. Nei, dette gikk ikke, vi kunne ikke sitte på ræv og dytte i oss hele tida, så vi gikk en tur. Ikke fryktelig langt i følge mange, men likevel mye lenger enn vi pleier. Og det var deilig! Det beste? Long covid begynner endelig å avta nå!!

 

@docogdask

På tur uten bobil!!

I morges hadde eg virkelig lyst å sove lenge, dra meg så langt ut på morgenkvisten at kvisten knakk. Det gikk dog ikke, for Doc hadde planlagt ny pensjonistutflukt for oss. Da var det bare å stå opp. Det ble ikke noe fancy frokost med egg og bacon, så eg varma meg noe middagsrester som ikke ville overlevd stort lenger, og Doc gølva to brødskiver. Jada, Tassen fikk selvsagt smake.

Så sosiale som vi er, så var jo dette mest hyggelig da!

Nå var det ingen dagstur som sto på agendaen, så her måtte det dusjes og pakkes, og kjøleskapet tømmes for åpne påleggspakker. Vanligvis er det såre enkelt å dra på spontanturer, for det er liksom bare å forflytte alt ut i bobilen. Men denne gangen var det ikke bobilen sin tur, vi skulle nemlig på hytta, og da måtte alt pakkes litt bedre.

Merkelig å se det på nært hold egentlig…

Tok ikke lange tida, og heldigvis kom en kompis av Doc innom så eg fikk litt bedre tid uten stress og mas, og plutselig var vi klare til å dra uten noe nebbing. Vi måtte ta to biler et stykke, for svigerfar skulle låne ene bilen noen dager, dermed kjørte vi via Odalen. Grei vei opp til Stange, og det gikk radig unna, ja så radig at vi fikk en prat med to hyggelige konstabler. Vel vel, intet å gjøre med det, er ene og alene den som kjører sin feil.

Gjett hvem som skal slappe helt av noen dager her!

Videre gikk turen til Øyer hvor vi fikk fanga litt mer mat og en markboks til evt fiske, og videre forbi Tretten hvor vi fylte bensin til aggregatet og tok en titt på den kollapsa brua. Skrekkelig syn der altså. Siste etappen gikk smertefritt opp fjellet. Det alle sier at det er sunt for kropp og sjel å være på fjellet, det er nå så som så, for her har både sjokolade, chips, seigmenn og fyrstekake gått vekselsvis på høykant siden vi parkerte. Men det skal nevnes at vi slapper ordentlig av da, og Tassen stortrives her.

 

@docogdask

Ny reaksjon på korona??

Alle som har fulgt oss ei god stund har vel fått med seg at Doc er morgenfuglen, og undertegnede er dovendyret her i huset. Han som har lik ring som meg pleier nemlig å slå opp øynene før fuglene rekker å fise, og rusle med Tassen, mens eg sover så langt ut på morgenkvisten at kvisten knekker. Dette er en av de mange tingene koronaen har tulla helt til. Av en eller annen mystisk grunn har dette blitt snudd helt på hode, og vi begge klør oss uforståelig og undrende i skallen.

Formen til oss begge har vært meget stabil siden vi fikk dette helsikes viruset, med smerter og tung pust, men nå siste uka har det skjedd flere endringer. Vi opplever nå hodepine begge to, og eg drømmer så sjuke ting at det nå er eg som er oppe før fuglene fiser. Mens Doc ligger igjen under dyna og høres ut som en Harley uten potte. Eg har god tid til å stelle meg i fred, får strukket kroppen og gnidd DENNE i fjeset.

Stilen er det ingen ting å si på, er fortsatt sommer. Sandaler, shorts og tjukk synlig jakke.

Siden torsdag har eg tatt morgenturen med Tassen, men dog etter noe kamp. Han er nemlig så vant til at det er far i huset som går første dorunden at han vil opp og vekke far. Med egen rusoving friskt i minne, og en grei dose empati tenker jo eg å la gubben få den skjønnhetssøvnen i fred. Etter å ha lurt både Tassen og matskåla ut i gangen, og hysja x antall ganger på bjeffingen, får han endelig i seg litt mat så vi kan gå ut.

På turen går han målretta mot sitt favorittsted å drite, ja, vi snakker fortsatt om Tassen her. Så fort han har fått ut det som presser snur han og drar som en… ja som en hund da, hjem igjen. Nå skal far vekkes! Har ikke tid til verken vann eller godbit når han kommer inn, da bærer det rett opp trappa, hører bare tassingen over golvet, et byks, etterfulgt av brølet til Doc da Tassen biter hva enn det er som måtte stikke ut fra dyna.

Med flokken samla er livet nesten komplett for Tassen, du skjønner det at dagen kan ikke starte før vi har spist frokost, og ikke minst Tassen fått rester. Men vi er like forundra begge to over at det nå er eg som er morgenfuglen her, vi skjønner ingen ting, og har derfor valgt å skylde på korona. Er jo der vi har lagt all skyld for alt annet merkelig i det siste uansett. Høres vel ikke så halvgale ut det vel?

 

 

TikTok / Snap / Insta

Ferie dag 22; Det var den turboen.

Natt til i går hosta Doc så eg ikke fikk sove, og i natt hosta eg så han lå våken. Vi bytter på det, så blir det rettferdig. Da vi sto opp i dag var vel egentlig ingen våkne, men vi vaska oss og kledde på oss likevel. Frokosten ble noe enkel, for nå var alle klare for tur. Det vil si, vi var forberedt alt i går, mens mamma og pappa pakka og gjorde seg klare.

Da vi endelig var klar alle, tok vi farvel med søstrene mine og satte kursen mot øst. Der skulle det være sol og sommer. Vi møtte et vennepar av mamma og pappa, som eg kaller onkel og tante, og fyrte av gårde videre etter litt handling.

En del av sjarmen med gammel bobil.

Kom ikke langt før motoren begynte å låte merkelig og bilen røk som pokker. «Helsikke!» utbrøt Doc, «der røk faen meg turboen!». Jaja, eg ringte frem til tante og ba de stoppe, og jaggu hadde en slange til turboen røket. Doc fikk teipa den så vi kom oss et stykke videre, men da vi kom til Gol var det stopp igjen. Her var i det minste Biltema. Doc handla, og kara skrudde mens vi fruene fant dram. Neida, dette holdt ikke, og Doc prøvde desperat å få hjelp på sosiale media.

«Eg har, men bor x antall mil unna» var de fleste svarene. Tanken er god, men det hjelper ingenting. Men så fikk han kontakt med en bekjent fra Hallingdal, og han hadde slange til turboen vettu. Gutta ordna og styra, og før vi visste ordet av det var problemet løst. Men nå var plutselig ingen kjørbare lenger, for alle hadde nytt det glade campingliv. Uansett er vi i det minste klare for morgendagen. Kryss fingrene for oss da!

 

 

TikTok / Snap / Insta

Ferie dag 4; Lått og leven

Altså dagen i dag starta aldeles for tidlig. Tassen mente nok at vi hadde sovet alt for langt ut på dag, men vi kan nevne at han begynte å mase kl 5.30. Vel, Doc var den som måtte ut og gå. Eg merka forøvrig ikke en dritt, for eg våkna helt ubevisst i 8 tida av at Tassen satt i buret og masa. Da hadde Doc satt han der i morges fordi han var våt, ja Tassen. Da eg slapp løs Tassen var det pappa for alle penga! Forstå det den som vil  

En sikker favoritt! Klikk på bilde eller linken under!

Vi sto opp, og Doc kokte egg, og holdt på å brenne ned hele bilen fordi han glemte å slå av blusset. Da var liksom dagen i gang. Vi spiste, stelte oss og satte oss ut. Været var skiftende, men ikke verre enn at eg fikk litt sol på skrotten. Har forresten fått mange spørsmål om den nye kjolen min, link til den finner du HER. Det er den perfekte campingkjolen, lett og ledig. Elsker den!

Jaja, så overlevde vi det og.

Ut på formiddagen rusla vi en lang tur. Vi tenkte vi trengte litt trim, ja, både vi og Tassen. Gikk i det uendelige på en grusvei her, det var faktisk deilig å gå litt. Doc fikk umiddelbart smerter både her og der, så vi antok det kunne komme dårlig vær og snudde. Da vi kom tilbake var Tassen dautrøtt, og vi følte oss forbannet sporty. Det var nok ikke så heftig, ifølge klokka mi hadde vi ikke gått mer enn 2500 skritt da.

Vi lurer jo fælt på hvordan arbeiderklassen har det nå da.

Det kom dårlig vær sigende, og vi satte oss inn og glodde litt på tv. Mens vi satt der kom det sigende kjentsfolk sigende. Jaggu, det var muttern og fattern, og et vennepar. Eller, det vil si, eg kaller de onkel og tante. Randi og Rune er bare så gode vettu, sånne som automatisk bare blir familie. Nå lader vi opp til festival mens vi lurer på hvordan arbeiderklassen har det.

 

 

TikTok / Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top