I dag skjer det!

Å herlighet, nå skjer det! Charterfeber starter i dag, og vi er så klart litt spente. Nå skal eg bare jobbe noen timer først, så åker eg rett hjem i klesskapet for å finne ett eller annet å ha på meg i kveld. Doc er hjemme, så han har jo litt bedre tid enn meg. Vi får se om eg rekker en runde i dusjen før eg får på meg et velvalgt antrekk, for vi skal ned til Jonny i ettermiddag. Derfra tar vi toget inn til Oslo hvor vi møter Nina, for vi skal på premierefest i kveld. 

Det blir jo virkelig bønder i byn. Vi er jo sjelden innenfor sentrumsgrensa, men vi vet dem har tappekran, så vi skal da få til å kose oss. Nina og Jonny var jo reisefølge vårt til Gran Canaria i sommer, og vi vet at det er uansett aldri kjedelig rundt dem to. Vi hadde det jo storveis med dem i syden, så vi er jo spente på hvordan dette blir fremstilt på TV. 

Nå får eg jobbe og være litt effektiv så de gjenstående timene her går litt fortere, så får vi vel tales mer utover kvelden på insta, fb og snap! Adios!

 

Insta

Facebook

Snap

Det spøker på campen!

I går kveld da vi satt og prata på terrassen til Nina og Jonny hendte det noe rart. Vi satt jo og skravla og skålte til langt på kveld, bare i godt strøk og ingen var fulle. Noen kom og noen gikk underveis, og stemningen var på topp hele tiden. Men da mørket begynte å senke seg merka vi noe rart. Et stearinlys sto plutselig å brant på et lite bord for seg selv. 

Ingen av dem som var der hadde tent det, og ingen hadde sett noen gjøre det. Hvordan kan et stearinlys bare plutselig begynne å brenne? 

Vi satt jo ei stund og funderte på dette, for alle mente det var litt rart selvsagt. Det begynte liksom bare å lyse bak potteplanten på det lille bordet, og ingen skjønte hvorfor. Men men, etter en stund tenkte vi ikke mer på det, og festlighetene fortsatte. Vi fortsatte jo egentlig ikke så lenge, både muttern og fattern, og Doc og meg var i seng i god tid før midnatt. 

Dagen derpå pakka vi sakene og takka for oss, og alt i 12 tida var vi avgårde på hjemreisa. Da kom jo dette tema opp igjen, eg sa det var litt rart det med lyset fordi verken Doc eller eg tror jo på overnaturlige ting. Det Doc da kom frem til var at ingen hadde blåst ut dette lyset kvelden før, så det kubbelyset sto faktisk bare fortsatt og brant fra kvelden før. Ser man det ja, det finnes en naturlig forklaring på det meste vet du.

Insta

Facebook 

Snap: 

 

Skål fra campen!

Nå sitter vi på campen og driter i verden, bare koser oss. Her er det blå himmel og rødt i glasset, nei eg skal jo egentlig ikke drikke rødvin, men nå har eg mageknip fra før av og da driter eg i det. Vi koser oss bare, enkelt og greit. 

Jonny koser seg alltid på camp!

Dagen i går gikk med til avslapping. Mamma lagde lapskaus til oss, og etterpå gikk vi bort til Nina og Jonny for å ta en dram med de. Der var det jo flere folk, så det ble nok så trivelig og livlig. Doc gikk først og la seg, så gikk fattern, og når eg trodde det var langt på natt fant eg senga. Det var visst ikke mer enn 23 da eg lå i senga, og like etter hørte eg at muttern gikk i bobilen. Så vi er friske og opplagte i dag, verre med resten av gjengen som satt igjen her. 

I dag var vi i fin form når vi sto opp, bare litt trøtt på grunn av halvdårlig søvn. Vi har stort sett slappa av og kosa oss, og det har vært blå himmel i hele dag. Skikkelig herlig. Lunsjen ble ost og kjeks utenfor bobilen til muttern og fattern, noe som var veldig godt. Og etterpå skulle Doc snekre litt her, mens eg, muttern og fattern tok med Tassen på rundtur på campen. Måtte jo vise foreldra mine at eg har funnet sjø på Østlandet, og det er jo helt idyllisk her. 

Etter litt mer avslapping satte vi oss bort til Nina og Jonny, det ble forresten pølser til middag hos en annen nabo. Men her hos Nina og Jonny holder vi jo for så vidt liv i leiren og har det veldig gøy, vi har jo så klart mye å le av. Doc og Jonny er jo et kapittel for seg selv, bare vent til Charterfeber, så får dere se hva vi snakker om. Det har ikke blitt revansj i yatzy her enda, men man vet jo aldri hva kvelden bringer. Skål godtfolk, nyt livet, det er derfor vi lever!

 

 

Måtte mandagen komme fort!

 

Wohoo! Fredag! Jada, det burde være unødvendig å opplyse om det da de fleste er meget klar over hvilken dag det er, men vi kan ikke skjule vår entusiasme for at det er helg. Vel, om noen timer da, må vel jobbe litt mer først. Men det er to grunner til at vi er ekstra ivrig denne helga, det første er at mamma og pappa kommer en tur med bobilen sin. Det andre er at når denne helga er over er det mandag, en mandag vi faktisk gleder oss til, for da er det premierefest for Charterfeber! 

Denne helga skal vi ned på campen en tur. Nina og Jonny, som også er med i Charterfeber, er der, og mamma og pappa blir med i bobilen. Tenker det blir ei livlig helg, for det er bare hyggelige og morsomme mennesker på den campingen. Er jo ei stund siden vi har vært der nå, bortsett fra da Doc jobba litt i Moss, så nå blir det stas med gjensyn. Og så er det så klart veldig koselig at mamma og pappa vil bli med og se hvordan vi har det der. 

 

Lurer jo på om det ikke blir noen runder med yatzy også i helga, vi burde jo klare å slå yatzy kongen Doc. Det at han vant i tvungen med 440 poeng er noe han lever på enda, du kan lese mer om det HER. Han trenger vel å jekkes ned noen hakk på terningen, og hvor er det ikke bedre å spille yatzy enn på camping? Vi lover så klart full oppdatering om det skulle bli en revansj mot yatzy kongen Doc!

 

Charterfeber 2018

 

Men uansett hvor koselig og morsom denne helga kommer til å bli, så gjelder vi oss jo litt ekstra til mandagen. Som sagt er det premierefest, noe som garantert blir moro!

 

Ellers kan dere som vanlig følge oss og få flere oppdateringer på INSTA og FACEBOOK

Og vi kommer til å oppdatere en del på snap

Doc daaaa, eg sulter!

I dag skulle Doc ned på campen og hjelpen en kamerat med noe der, og det er jo toppers det, gutten er hjelpsom, men han har jo nettopp kjørt derfra. Det betyr at eg og Tassen har måttet klare oss selv i dag, enda Doc vet hvor dårlig eg er på matlaging og sånne huslige ting. Samtidig synes eg det har vært helt topp å være litt aleine, Tassen er jo veldig selskapssyk her da.

Middagen min her i dag besto av microvarma fiskekaker på brødskiver. Det var sånne fiskekaker med blomkål i, så det var jo en fullverdig sunn middag vil eg påstå. Men det var pokker meg et lite bein i ene fiskekaka. Vanligvis gjør det jo ikke noe at det er bein i fisken, eg er da oppvokst mer eller mindre på sjøen. Men når det er ett sånt lite bein i et stort tygg, og eg ikke klarer å lokalisere det, da spytter eg ut.

Siden eg ikke spiste opp fiskekaka ble eg jo fort sulten igjen, så eg lagde meg en Skjåk-middag. Det er altså noe så enkelt som nuddler med ketchup, og hvorfor det har fått navnet sitt Skjåk-middag er så enkelt at det lagde Monica (søstera mi) til meg da eg ikke hadde nok penger til burger på Skjåk. 

Sånn innimellom alt dette har eg faktisk fått gjort litt forskjellige huslige gjøremål. Eller teller det å lufte Tassen? Ja vi sier det. Og så har eg faktisk rydda og vaska kjøkkenet, men det ser kanskje ikke sånn ut etter at eg poppa popcorn da. Ellers har eg faktisk fått jobba litt med bloggen, tja vi kan godt skrive jobba i kursiv, for det er en hobby. Har skrevet flere innlegg, så får vi se om disse blir posta i dagene fremover. 

 

 

Følg oss gjerne flere steder

Insta HER

Facebook HER

Snap

Fordommer er for ulærde

En video av Doc som skremmer meg gjorde at en person reagerte med å dømme oss. Ikke fordi Doc skremte meg, men fordi eg tok en røyk under vifta på kjøkkenet. Det fikk meg til å tenke litt, ikke fordi det gjorde meg noe, men fordi det er så forbanna lett å dømme noen ut fra egne fordommer uten å vite noen ting. Det endte med at eg skreiv disse ordene:

Tabu. Det er er ord med litt for mye makt, for det som er tabu for deg er nødvendigvis ikke tabu for meg. 

Fordom. Et negativt lada ord bygd opp av fraværende kunnskap. 

Og hvem avgjør egentlig om noe er tabu eller ikke? Hva som er tabu her og der kan være så mangt, det kan være alt fra en fis fremfor sin kjære, til sexliv og legning. Det er ofte gjennom tabu folk får fordommer. 

Her i huset er det ikke så mye som er tabu egentlig. Doc slipper gjerne en fjert mens han gliser til meg, og han vet nok om hva som skjer når dodøra låses. Vi prater om alt mulig rart, og vi er åpne ovenfor hverandre. Homofili, religion, ja til og med opererte bloggere er blant samtaleemnene våre, og vi er begge enige i at vi alle er jo bare mennesker som vil leve livet på våre egne måter. Derfor har vi en policy at alle grupper skal være i inkludert i våre arrangementer med Forente Rednecks, unntaket er gjentatte regelbrudd så klart. 

Som sagt, fordommer kan ofte forbindes med tabuer. En del mennesker har fortsatt fordommer mot f.eks homofili, og hos dem med sånne fordommer er det gjerne tabu å prate om homofili. Da tenker eg, hva er største grunnen til fordommer? Jo, mangel på kunnskap. Er det uvant? Er det ekkelt? Går du rundt og tror at alle homofile menn prøver seg på alt dem møter av menn? Eller at lesbiske prøver seg på alle damer? 

Sånn er det ikke. Vi er nemlig alle like uansett kjønn, vi er alle ute etter det samme, å følge følelsene. Den som ikke liker det, skjønner det faktisk bare ikke. Det står nemlig i det store norske leksikon at en fordom er en holdning basert på mangelfull kunnskap som disponerer en person til å uttrykke antipati overfor personer, grupper, ideer eller objekter. Man får oftest fordommer mot sosiale grupper innen rase, etnisk eller religiøs tilhørighet, seksuell orientering, kjønn, utdanningsnivå, yrke, og så videre.

Så folkens, dere som har noe i mot en type mennesker, har en ting å gjøre; lær mer om dem, bli gjerne kjent med noen som du har fordommer mot. Kanskje du også klarer å åpne øynene litt?

I alle fall, ikke døm noen før du skjønner hvorfor dem er som dem er. Lev livet som om ingen ser deg, drit i om folk prater, og eg garanterer at du vil bli mye mer lykkelig!

Bilturen fra helvette!

For en god del år siden reiste jeg og noen kompiser opp på hytta seint en høst, for å kose oss med masse god mat og drikke. Ble nok mest drikke, og etter flere dager med det sto nervene i høyspent da vi titta ut av hytte vinduet tidlig morgen på hjemreise dagen og oppdaget snø… Jeg som sjåfør tenkte ikke noe spesielt over det, før en kompis begynte og le og sa du har sommerdekk du. Ja ja tenkte jeg, bare å kjøre pent det. Hytta ligger helt oppe ved tregrensa og det er noen rimelig bratte bakker på vei ned. 

 

Vi pakka bilen og satte oss godt til rette i en gammel voyager med skyvedører bak. Da vi kom til første bakke sier han som sitter foran med meg; begynner vi å skli nå hopper jeg ut! Det gjør jeg å, sa jeg å lo. Første bakke unnagjort og alle i god behold, men så kom vi til monster bakken. Jævlig bratt, ene siden fjell og andre siden rett ned, og selvsagt begynte jævelskapet på sommerdekk og snøføre å leve sitt eget liv. 

 

Akkurat da hopper han som sitter i passasjersete ut av bilen, og jeg tenkte som den gode sjåfør jeg var, at nei jeg må jo hoppe ut å sjekke om det gikk bra med han. Som tenkt så gjort, men akkurat i det jeg åpner døra og spretter ut hører jeg fra baksetet en stemme i panikk roper; NEI FAEN VENT VENT VENT, men for seint jeg lå allerede på bakken å så på han som hoppet først og hører han roper; hvor faen er Erik! i det vi ser bilen sjener fra ene siden til andre siden og forsvinner rundt en sving. 

 

Vi kommer oss raskt opp på beina og løper etter bilfaen, og får straks se at den står fint parkert ved siden av veien, med en halv sint og panikkslagen kar stående ved siden av og sier; jeg kjører herfra! he he. Så husk vinter dekk når man skal på fjellet nå på høsten 😉

 

 

ENDELIG KAN VI RØPE DET!!!!!

Ja dette har vi måttet holde hemmelig for offentligheten lenge, men nå er det ute på nettavisen! Ja dere får se mer av oss på TV, vi er nemlig med i årets sesong av CHARTERFEBER! Familie og venner har fått vite litt, og mange har prøvd å gjette det, og det er en lettelse å endelig kunne si det høyt. 

Det vi også kan si er at vi er like spente som dere! Dette er et nytt konsept for oss, og vi har ikke fått sett noen klipp selv. Det har vært helt utrolig moro å være med på dette, så vi håper virkelig at folk vil like det som kommer på skjermen av oss. Vi tar oss jo ikke høytidelig, så vi kan love noen sprell og ellers mye rare ideer!

Instagram Doc og Dask

Facebook Doc og Dask

Snap

Søskenkjærlighet og rare minner!

Som mange vet er eg fra en halvstor familie. Mor og far så klart, tre døtre og flere fosterbrødre. Eg har fått noen spørsmål om oppveksten og familien min, men eg vet at ikke alle vil bli eksponert, og det tar eg hensyn til. Vi er jo som familier flest, glade i hverandre, så at eg velger å ta hensyn til mine familiemedlemmers ønsker, det må dere faktisk respektere. 

Ene søstera mi har vært med på mye sprell, og det er veldig koselig. Vi har mye moro galskap sammen som voksne, men det har ikke alltid bare vært fryd og gammen der. Litt uenigheter har det jo vært, for å si det pent. Er ikke det vanlig da? Det kalles vel søskenkjærlighet, og det har eg tenk (og fått tillatelse til) å skrive litt om nå. Monica, som er fem år eldre enn meg, har nok tidvis fått nok av den masete og plagsomme lillesøstra eg av og til kan være. Hun har i alle fall ved flere anledninger gitt uttrykk for dette. 

Hver dag når vi kom hjem fra skolen fikk vi ei brødskive eller en yoghurt før vi begynte med leksene, for det var middag litt seinere når alle hadde kommet fra skole og jobb. En dag satt vi fredelig og spiste denne brødskiva, ja det var faktisk med leverpostei og majones. Husker pålegget nettopp for det eg nå skal fortelle! Eg var vel kanskje rundt 7-8 år, og veldig oppspilt, for en i klassen hadde plutselig blitt syk og kasta opp. 

Dette ville eg jo fortelle om, mens Monica bare ville spise skiva si i fred. Da eg så at hun reagerte ble det jo litt mer interessant å fortsette. Men da eg fortalte at det var sånn sprutespy som fór langt forbi skrivepulten til min medelev, ble det nok for Monica. Det hele endte med at hun tok tak i bakhode mitt med ene hånda, mens hun klinte skiva med leverpostei og majones godt utover hele trynet og brillene mine med andre hånda! 

En annen historie er da hun plutselig ble trener for fotballaget mitt. Da var eg vel rundt 10 år og vandt til å spille høyre ving. Mange ville jo være midtbane og spiss, og laget ble mye omrokkert for å tilpasse ønsker og kvaliteter. Monica hadde også fått beskjed om å ikke favorisere meg siden eg var søstera, så det endte med at eg ble plassert i mål i en hel sesong! Eg var verken dyktig eller villig til å stå i mål, men hun hadde god samvittighet for det lokale idrettslaget. 

Ellers kan eg fortelle kjapt om noe tidig som hendte noen år seinere. Hun hadde blitt gammel nok til å gå ut, og eg var nesten gammel nok. Fetteren vår hadde invitert oss på fest, og vi takka så klart ja. Det ble der bråbestemt at alle skulle ut på den lokale uteplassen, med 20 års aldersgrense. Vi tok sjansen, og alle kom inn uten problemer. Etter en stund kom en vakt bort til meg og sa eg måtte se til lillesøstera mi som sto og spydde på do. Hæ? Lillesøster? Gikk for å se, og der fant eg jo min fem år eldre søster i halvskakk forfatning. Enden på visa ble at vaskemaskina hennes tok fyr da vi skulle vaske de nedspydde klærne!

Vi har heldigvis fått mye rart å le av i ettertid, ja til og med muttern og fattern klarer å le av det. Mange gode og rare minner fra barndommen.

 

Følg gjerne på insta Doc og Dask 

eller på snap

Terningkast 2!

Da har vi fått somla oss til å endelig fått sett Skjelvet på kino, men om vi er imponerte er en annen sak. Vi valgte å se filmen på Ullensaker kino på Jessheim fordi det er nærmest, og helt ærlig kan vi forstå hvorfor prisen er lavere der enn for billettene på kinoen i for eksempel Lillestrøm. 

Bilde fra Filmweb.no

Det at dem velger å starte visning av flere filmer samtidig skaper mye køer. Og med en så liten kiosk som dem har, gikk køen fra selve kiosken og nesten helt ut til hovedinngangen på kulturhuset. Selv om vi var der ca ti min før døra på Kong Rakne (kinosalen) åpna, hadde vi aldri hatt nubbesjans til å rekke filmen om vi hadde gått i kioskkøen. Dermed ble det til at vi gikk inn uten noe snacks eller drikke. 

Da vi endelig kom inn og satt oss gikk det ikke lange tida før ryggen begynte å si fra, for å si det sånn; det var bedre komfort på bygdekinoen på Radøy for 20 år siden. Vi fikk en følelse av å sitte på økonomiklasse på et fly fra krigen, og det var ikke akkurat god plass til beina. Vi skal være glad vi satt bakerst og kunne se nedover på lerretet, for vi hadde nemlig ingen annen mulighet enn å sitte med hode bøyd ned. 

Lyden var så som så, kanskje fordi vi nettopp satt bakerst. Den hadde sikkert vært bedre midt i salen, noe som er ganske dumt med tanke på at det ikke er mulig å få plassert alle der. Og lyden kunne ha vært noe høyere, ble av og til overdøvet av ivrig godtespising av dem som faktisk rakk kiosken. Noen kom jo dinglende inn lenge etter at filmen hadde starta, og det forstyrrer veldig. Kanskje stenge døra når filmen starter?

Så til filmen da, vi hadde jo hørt mye om denne og sett reklame for den. Sist vi var på kino så vi Bølgen og var meget fornøyd, det er klart vi hadde bygd opp noen forventninger. Men første tre kvarter av filmen bød på en rekke langtekkelige og treige scener, det var flere ganger vi vurderte å bare forlate kinosalen. Doc hadde vondt i hode, så eg satt og håpa at han ville dra. Vi pinte oss gjennom dette, og plutselig, som lyn fra klar himmel, begynte det å skje noe. 

Bilde fra Filmweb.no 

Det ble faktisk spennende. Både handlingen og grafikken ble så realistisk at eg ble fysisk uvel, satt med klump i magen flere ganger. Mye av det kan vi takke Kristoffer Joner og Edith Haagenrud-Sande for, de er begge skuespillere i verdensklasse. Nesten hele handlingen foregår i ett bygg, selv om det på en måte forventes mer om resten av Oslo. Og det snakkes litt om skjelvet som var i 1904, men vi får liksom ikke noe info etter dette nylige skjelvet, altså hvor høyt det skulle ha slått på Richters skala og om ødeleggelsene. Det mangla liksom litt. 

Bilde fra ullensakerkino.no

Alt i alt gir vi filmen terningkast 4, og kinosalen får terningkast 2. Håper virkelig det skjer litt endringer der snart, ellers blir det ikke mange flere kinobesøk på oss. 

Instagram Doc og Dask

Facebook Doc og Dask

Snap:

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top