Nok en dag med samme rutine går mot kvelden. Doc har krøpet opp i køyen, og Tassen tar sitt kveldsjukk på pleddet i buret. Hverdagene har jo vært prega av de samme rutinene i snart to år nå, med andre ord, fint lite spenning og action. Noen dager har vi godt av å sløve på sofaen, men nå har det blitt en så sterk vane at vi faktisk ikke gidder finne på noe etter jobb.
Noen kjedelige bilder på bloggen tåler vi! Stillongsen er fra jobb…
Med tanke på hvor vimsete eg er, så er det nok like greit. Vi reduserer risikoen for både trappetryning og brannsår ved å bare ligge på sofaen da. Største faren her må være å sette et popcornflak fast i tenna, eller kanskje eventuelt få et lite liggesår. Heldigvis står tannpirkerne innen rekkevidde, og vi snur litt på oss med jevne mellomrom, gjerne i forbindelse med matlaging og doturer for både oss selv og Tassen.
Angående dette beinet mitt er eg nå snart på topp igjen. Ankelen er bare vond når Tassen vimser borti og trakker på den, så der gjenstår det ikke mye leging nå. Var forresten på apoteket i dag og fikk masse råd til stell av brannsår, og kjøpte med noen remedier hjem. Tror eg kan ha misforstått bruken, det var et slags nettingplaster med masse salve på, men eg har plastra både det og papiret over såret. Jaja, det får bare være nå som plasteret endelig sitter. Kan bare bli bedre dette her!
Kom meg faktisk ikke på jobb i hele tatt i dag. Var ikke dårlig, ei heller smerter. Bare helt utslitt, og siden eg likevel skulle innom Ahus brukte eg morgenen på å slappe litt av. Litt kosetid med Tassen gjorde susen, egentlig burde bikkjer komme på blå resept, de gjør bare alt bedre.
Skolda meg litt i en kokvarm dusj og kledde på meg, og like før eg skulle kjøre innover kom Doc hjem fra sine undersøkelser. Ja, han går jo til utredning for smerter og utmattelse, så du kan vel si vi kler hverandre også der. Tassen var så strålende fornøyd da far kom hjem, at han knapt nok fikk med seg at eg dro.
God stol da!
På Ahus har eg samme faste rutine som eg nå har hatt siden desember 2018; først blodprøver på lab’en, de må alltid tas 30-45 min før timen min. Da de får svar settes veneflon, og så tar det vanligvis ikke mer enn 30 min å medisinere meg for seks nye uker.
Den rutina ble tøyd i dag. Det var ikke lett å finne villige årer på lab’en, men etter pirking og flere stikk ble glassene fylt. Da veneflon måtte settes i ei allerede bestukket åre sto blodspruten. De fikk stoppa det fort, men her var det så mye trykk at det ble motstrøm når medisinen skulle inn. Gjengen på gastro visste selvsagt råd, kjørte på med saltvann, og plutselig funka det. Og utover ettermiddagen var det bare rein avslapping, og vips så er eg i toppform igjen!
Hverdag nr 2. Ja, dette får bli et kort innlegg, for her er det ikke så mye spennende å melde om. Eg dro på jobb som vanlig, litt forsinka, med undikken på vrangen, og treigere enn et påkjørt dovendyr. Selv med kaffe og en sånn HER var det lite fokus å hente, enda det pleier være bankers. Eg var så ukonsentrert at på et tidspunkt skjønte eg ikke forskjell på vannflaska og kaffekoppen min, og det gikk ikke opp for meg før eg fikk brainfreeze av kaffen.
Godt å sove, men eg hadde viktigere ting å gjøre!
Vel vel, etter lunsj ble ikke akkurat formen bedre, heller tvert imot. Da var det ikke hverdagen som holdt strupetak på energien min, og nei, det er ikke korona heller, det er nemlig tid for medisin igjen i morgen. Ja, den vanlige eg får intravenøst hver sjette uke, Infleximab, sånn biologisk medisin. Eg pleier jo bli et ordentlig surrehue de siste dagene, så det må være eneste logiske forklaring på dagsformen.
Etter jobben hadde eg planer om å fråtse i god mat, for Doc må faste pga en undersøkelse. Hver gang eg har fasta har jo han kost seg, og til og med da han har kjørt meg til sånne kontroller har han spist pølse i bilen mens eg har sittet utsultet og tigga som ei mager bikkje. Dette skulle være min sjanse til litt søt hevn. Men neida, denne tøtta slokna tvert på sofaen, og sov i mange timer. Joda, eg fikk dytta nedpå noen frikadellekaker og nudler, men det gjorde liksom ikke helt den planlagte nytten.
Siste arbeidsdag i 2021 vel gjennomført, og det var skikkelig deilig å stemple ut i dag. Nesten hver gang eg skriver noe positivt om helg eller ferie får eg samme spm; hater du virkelig jobben så fælt? Svaret er såre enkelt, nei, eg hater ikke jobben. Eg trives faktisk veldig godt der, men eg hater å være sliten. Mange med crohns og hjertearytmi er ufør, og det er nettopp energien eg får av fridagene som faktisk holder meg i arbeid, for eg er ikke den som gir meg!
Doc, middagen er klar!
I dag var det min tur til å ordne middag, og siden eg er sliten, eller «kronisk lat» som eg spøker med, så ble det underbart enkelt i dag. Ja, man er sliten når tårene presser på av Lange flate baller på tv! Eg bestilte på Fuji Sushi og henta det på vei hjem fra jobben. Det er så godt det, og en passende brytning etter så mye overspising disse dagene.
Ellers vil eg bare meddele at eg i det siste har vurdert å gi meg med blogging, eller kanskje ta en pause. Siste halvanne år har det skjedd fint lite, og det begrenser seg vel for hvor mange ganger det er spennende å lese om at vi ligger på sofaen og glor på tv. Selvom det oftest er kjapt å skrive, er det jo likevel litt jobb med det.
Om eg gir meg med bloggen vil eg bli flinkere til å poste på @docogdask Instagram selvsagt, da kan vi dele våre daglige strabaser der heller. Hva tenker folket? Kommenter gjerne under her om du fortsatt vil lese bloggen, eller om det er bedre på Instagram!
Dra til sjøs! En sånn dag har ikke hjerte mitt godt av. Først våkna eg før fuglene feis og var på jobb i god tid, men hadde glemt å lage meg lunsj. Greit nok, kyllinggryta i kantina er god for både meg og hjerte. Det hamra så eg kunne se slagene utenpå klærne etter helgas pinnekjøtt. For å unngå å ende i dørken er det intet annet valg enn å dra krakken bort åt pallen, så sett vi oss og ser, og prøver finne leia om pulsen den går ned.
Etter jobb skulle eg ta siste polferd før jul. Joda, gikk rett inn uten kø og fant det eg skulle ha. Da eg gikk ut igjen hadde det derimot blitt mange meter lang kø, så eg kom vel i grevinnens tid! Videre rusla eg innom Normal hvor eg klarte å bare plukke med meg de tre tingene eg skulle ha, pluss litt sjokolade da. Men her fikk hjertet seg en ny prøvelse.
Kjøpte sånn nesegreie på Normal da, renser porene, og den virka! Det er jo noe positivt da…
Det ble min tur i kassen og eg skimta en mørk skygge i sidesynet, da eg snudde meg var det like før eg ga eskimokyss til en fremmed uten munnbind. «Unnskyld, men meteren er tilbake, fint om den kan holdes» sa eg høflig. Måtte gjenta dette på engelsk da vedkommende ikke forstod, og svaret var hånlig latter etterfulgt av «You really think that will matter?». Eg fortsatte høflig og svarte «it will, I promise you!». Da fikk eg mer hånlig latter mens han forklarte sin utkårede hvilken dum blondine eg var.
Til og med de ansatte ga han blikket, men hva hjelper det mot en som ikke eier verken skam eller respekt? Om du ikke vil følge reglene, respekter i det minste oss som gjør det!! Med nevene stramt knyttet og underleppa i et godt grep mellom tenna klarte eg å beherske meg til eg kom ut derifra, men leppa mi blødde fortsatt 25 min seinere, det sier vel sitt om hvor forbanna eg var.
Vel hjemme var det middag og tur med Tassen, og en tlf fra mutteren. Der fikk eg ut litt frustrasjon, ja det fikk eg forresten på den videoen som ble posta på fb og TikTok i dag også. Når hjerte og nerver omsider hadde roa seg satte Doc på en god actionfilm, for den thrilleren som foregikk på Valle Hovin i dag orka eg ikke tenke på. Den hadde dessverre en skremmende pinlig slutt, etter tre timer med ydmykende scener kan nå obos se frem til årets julegave, nemlig SK Brann!
Eg hadde faktisk en god morgen tross at det er mandag, og eg var til og med opplagt på jobb. Det ble en liten kaffekopp i dag, og motet holdt løpet ut. Helt uviten om hva vi skulle komme til å høre seinere på ettermiddagen. Men først hjem til Doc, som sto klar med fiskepinner til middag. Det er faktisk undervurdert, ja, både fiskepinner og menn som lager mat.
Litt seinere var det annonsert en ny pressekonferanse, og vi satt klare med ørene på stilk, og nysgjerrigheten utenpå kroppen. Hvilke inngrep i privatlivet skulle de komme med nå? Og joda, Støre lever opp til kallenavnet tåkefyrsten. Før du angriper for bruken av ordet tåkefyrste, det er IKKE et skjellsord, men et ord for folk som ikke klarer ta avgjørelser, eller på umerkbare måter lurer seg unna sitt ansvar. Bare les videre, så forstår du kanskje.
Da er det bare å gå en tur i tåka, eller er det egentlig det…?
De mest merkelige tiltakene hittil er nå satt. Det finnes ingen maksantall på hvor mange man kan være hjemme, bare en anbefaling, hvilket vi nå de siste to årene har sett teller fryktelig svakt for mange. Joda, det er maks 20 på privatfest i leid lokale da, men det gjelder altså ikke hjemme. Og så er det full nasjonal skjenkestopp. Flere som ser sammenhengen her? Man kan ikke drikke ute, men det er helt lovlig å ha full fest hjemme.
Hva tror Støre kommer til å skje nå? Og vil det bli mulig å få tak i akevitt til jul nå som det er lagt opp til hjemmefest ut året? Nå kan også VG’s statistikk på daglige smittetall byttes ut med daglige konkurstall for hele kulturbransjen, for de skal nå igjen ofres.
Hadde det ikke vært bedre å ta festen på pub under kontrollerte omgivelser og heller sette forskrift på maks 10 på privat adresse? Da kunne man kanskje ta disse subsidiene staten nå må ut med, og heller styrke helsetjenesten med høyere lønn så det blir et mer attraktivt yrke.
Fortsatt overlykkelig over å ha fått tak i billetter til Garth, men roen har fått senka seg litt nå da. Det er fredag, og normalt sett hadde eg vurdert et glass vin på denne tida, men kan ikke det nå. Det er siste kvelden til leieboeren, og den bruker hun på å feire endt utdanning sammen med hele kullet i stedet for her med oss. Kan du tenke deg??
Som den gode husverten og søstra eg er tilbydde eg meg å hente henne i kveld, så vinen utgår foreløpig. Kommer naturligvis litt an på hvor seint det blir, men eg har løpende kontakt med leieboeren uten å stresse henne. Hun skal få nyte dette nå!
Meg og Karate Kid vettu!!
Sånn ellers kan det nevnes at denne strekken i leggen slettes ikke har blitt noe bedre, og det hjalp nok heller lite at eg trakka over på luftetur med Tassen i går. Tassen ga forøvrig en blank faen der han sto og dro i båndet, med snuten i været speida han nonsjalant etter løpetid som om ingenting hadde hendt. Det var ikke verdens undergang, er vant til at Tassen er en pubertal trassunge.
Eg har i midlertidig funnet en metode for å fungere litt her hjemme, inspirert av Karate Kid. Når eg slapper helt av i høyrebeinet kjenner eg ikke noe. Dermed har eg stått på ett bein og tørka støv og vaska vinduer i dag, det vil si, vinduene i TV-stua og på kjøkkenet ble vaska sittende fordi eg ble sliten i hofta. Alt går på sett og vis, bare man er innstilt på det, og da kan man ta helg med god samvittighet. God helg da!
Enda eg ikke har vært på jobb har denne dagen bydd på mer stress, mas og puls enn ellers. Svetteringene syns nesten gjennom både ullgenser og jakke mens eg prøvde å rekke alt i tide. Først skulle eg til Ahus og få den vanlige medisinen min. Var ikke kommet lenger enn ut på E6 ved Kløfta før køen begynte, men med min beregning, kø inkludert, skulle dette gå greit.
Midt mellom McDonald’s og Ahus, sto i park ei god stund her.
Kom ned på Karihaugen hvor det hopa seg ordentlig opp, og i 90 sona i Lørenskog sto det så og si helt stille. Tida gikk, og i vill panikk for å rekke dette svingte eg av ved McDonald’s. Sideveien måtte vel være raskere, men neida. Mens eg sto i park og så trafikken sige forbi på motorveien ble eg grepet av full anger, og klokka ga blankt faen der den passerte i lett jogg.
Da eg endelig nådde første rundkjøringa ved Ahus var det bare blålys og politi å se, og bak de en silhuett av en buss på tvers. Ifølge klokka hadde eg nå brukt over tre kvarter fra McDonald’s og hit, hvilket er snaue 300 m. Bilen fremfor meg fikk instrukser til omkjøring, og eg la meg på hjul etter, og tre biler dilta bak meg igjen.
Nå har det seg sånn at den fremste bilen hadde ikke fått med seg en dritt, så det var først etter tre bomturer vi fem kunne parkere på Ahus. Da var det egentlig tid for timen min, og eg måtte kaste meg på tråden og fortelle sykepleierne om morgenens strabaser. Ulykka var like utenfor vinduet til IBD avdelingen, og dermed fikk eg full forståelse for dette.
På ettermiddagen skulle eg til fastlegen med denne leggen min. Hadde rukket å handle litt og lufte bikkja, og hadde forholdsvis god tid da eg kjørte til Jessheim. På parkeringa til legekontoret er det gratisparkering en time så lenge man har sånn skive i vinduet, men der er få plasser.
Da eg skulle svinge av smatt en annen bil inn fremfor meg og tok eneste ledige, og mens eg snudde bilen fikk eg se at vedkommende slettes ikke skulle til legen. Han rusla nonchalant over gata og inn på en butikk, så den som måtte kjøre til en annen parkering med betaling, jo, det var meg.
Bare å halte avgårde!
Eg fant jo selvsagt ikke den hersens automaten, og måtte halte meg rundt og spørre. Den sto i borteste enden på parkeringen, så eg måtte hastehalte bort for å betale, for så å hastehalte tilbake, og videre over gata og bort til legekontoret. Da eg passerte legekontorets parkering fikk eg til min store glede se en parkeringsvakt stå ved akkurat den bilen og ta notater.
Selv om eg kom for seint til også denne legetimen kunne man lett skimte gliset mitt bak munnbindet i dag. Og joda, eg fikk gjort alt eg skulle, og med grei beskjed fra legen ligger eg nå på sofaen ut uka for å unngå å anstrenge leggen, som forøvrig har blitt enda vondere i dag.
Jadda, en dose kaffe mocca og en dose kakao ser ut til å funke, og sånn bare for trøst hadde eg også med ei lita flaske Pepsi Max i dag. Da kjører vi på sånn ei stund før eg går helt over på kakao på jobb. Rask og opplagt i dag, og sånn bortsett fra at eg beit meg noe infernalsk i tunga i går kveld, er nå alt i sin skjønneste orden her. Og ja, eg utsetter snuskutt litt til enda, Rom ble ikke bygd på én dag heller da.
Skal vel nevnes at eg var hos legen en tur i sta. Mye rart som foregår med dette skroget vettu, men nå var det verken crohns eller arytmi som var årsaken. I sommer oppdaga eg et par merkelige pigmentflekker på bringa, og det ble flere utover høsten. Synes dette var litt rart, så eg ville sjekke det, og dro til legen for noen mnd siden.
Bilde fra i sommer da eg var brun og flekkene var mer tydelig. Da de tre på bringa først dukka opp.
Nå som eg har forsøkt diverse behandling, og sjekka hos flere leger (seinest i dag), har vi kommet frem til et resultat på dette her. Eg må ærlig si eg ble hoppende glad, for det finnes ikke farlig, ser bare litt snodig ut for den som nå bryr seg om det. Eg hadde jo frykta det verste etter å ha vært innom Google! Dette heter Vitiligo og er samme pigmentsykdom som Michael Jackson hadde, er ikke det litt kult da, å ha noe til felles med han liksom?
Vel vel, helt ufarlig er det nok ikke, eg kan risikere å bli veldig solbrent der. Da utgår nok neste års bikiniskille, for her må eg frem med tung ammunisjon. Sunblock er eneste gyldige middel om eg skal sitte i sola. Greit, men da får eg sikkert mange morsomme miniskiller! Og en annen ting med Vitiligo, eg er faktisk helt unik, ingen har helt like flekker som meg!
Var greit opplagt da eg starta på arbeidsdagen, men lurte litt på om eg skulle gjøre som kardiologen sa og droppe kaffe og snus. Mens eg grubla over dette putta eg en snus i nebbet og gikk for å hente kaffe. Termokoppen min tar to kopper fra automaten, så eg tenkte eg kunne nøye meg med bare en i dag. Må starte i det små, hjelper da å kutte ned på mengden vil eg tro.
Du og eg, go’koppen min!
Nei, så ble det ikke slutt på verken kaffe eller snus i dag, og eg lurer egentlig på hvordan det skal gå. Doc, som forøvrig kaller meg dragen, kommer snart til å få se en ordentlig drage i nær fremtid om både kaffe og snus utgår. Tror nok eg må ta det gradvis og kanskje utsette det litt, og hadde eg visst for 20 år siden at nikotin og koffein kan påvirke så mye hadde eg aldri rørt det!
Så til poenget i dagens innlegg; eg er mottagelig for tips og råd til å slutte med disse av to grunner, hvordan klare å i hele tatt slutte med både koffein og nikotin når det er det som holder meg våken og får i gang magen på morgenen? Eg risikerer jo å gå rundt som en forstoppa zombie med temperamentsproblemer. Ikke bra!
Har alt fått mange tips om koffeinfri kaffe. Hyggelig det, og eg vet at det eksisterer. Grunnen til at eg ikke drikker det er at det finnes ikke nyttig for noe. Ikke er det godt heller. Men det verste er likevel ikke kaffen. Hvordan erstatte nikotin? Nikotintyggis er heller ikke noe alternativ, for det er jaggu meg nikotin i det også. Nei, å klare dette uten å bli et ukristelig monster er for meg mission impossible!
Har du slutta med kaffe og/eller snus? Bombarder meg gjerne med råd under her!
