Mye action på én dag!

Det var dags for en svipptur innom Bærum til Martina Hansen Hospital i dag, og som om det å kjøre gjennom Oslo ikke er skummelt nok i utgangspunktet, skulle det nå være tett snø. Det ble for mye til at brøytemannskapet kunne holde det unna, hvilket resulterte i kø og et sant kaos. Rakk ikke frokost, men fikk kjørt i meg en sånn HER i bilen. Heldigvis fant eg frem i god tid, fikk parkert og betalt parkering, før eg løp inn.

Etter litt venting, dels fordi eg var tidlig, dels fordi de var litt forsinka, var det min tur. Her ble det utført ultralyd av leddene, men eg ble bekymra for å kjøre hjem da femte glass med blodprøver ble tappa. Videre var det spyttprøve for å sjekke munntørrhet, det var egentlig det verste. Skulle sitte i ett kvarter og samle spytt i en beholder, uten å svelge noe. Du vet ikke hvor glad du er i spyttet ditt før du ikke får ha det i fred!

Fornøyd med egen innsats på parkeringen!

Ute på parkeringen ble det kappgang mot bilen med en parkeringsvakt. Før han tok skilt nr rakk eg å låse opp, men han fikk likevel sett at det ikke var registrert noe betaling, han var dermed fullt berettiga til å gi meg bot. Eg forklarte steg for steg hvordan eg faktisk hadde betalt, tilbød meg til og med å vise han hvordan eg hadde gjort det. Etter å ha kommet frem til at det måtte ha hendt en feil fikk eg kjøre uten bot. Eg utelot selvsagt å si at eg hadde betalt en halvtime for kort.

Veien hjem ble verre. Nå var det blitt litt mildere, så det ble slaps og sørpe fra bilene i tillegg til tett snø. Så ikke en dritt. Da eg endelig kom inn i en tunnel hang GPS’en seg opp, var vel ikke signal fra satellittene der, så eg endte opp på Carl Berners plass. Med hjerte i halsen, klam i nakken, og skjelvende frykt for bykjøring klarte eg å komme meg ut på motorveien igjen, uten å helt vite hvordan.

Stoppa på Kløfta for å kjøpe snus, og der skulle det visst bli action! Da eg sto i kassen hørtes bråk fra butikken, og brått løp en mann som gal ut. Flere ansatte løp etter, pluss en vakt og en som så ut til å være ambulansesjåfør. Da eg kom meg i bilen for å kjøre hjem, kom hele den gjengen gående tilbake. Kjeltringen med halen mellom beina og henda på ryggen. Nei det lønner seg ikke å være kjeltring på Kløfta, her er det mange hverdagshelter! Imponerende reaksjon!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Avslapping er faktisk ikke bra!

Som nevnt i går måtte eg dra hjem fra jobb fordi eg var i ustand, altså at verken magen eller hode fungerte optimalt. Det var nok greit å få hvilt meg litt og sovet ut noen timer på sofaen da. Men da formen ikke var bedre i dag valgte eg å holde meg hjemme også i dag, for det føles så bortkasta å dra på jobb for å ta pause i til sammen seks av åtte timer.

Dermed ble det sofaen i dag også. Ikke mye eg har fått gjort her, faktisk ikke noe annet enn å vaske ei steikepanne for å steike en liten torskebit til middag.

Jada, sitter på do og blogger igjen. Beste kontoret dette!

Men det eg har merka, som er helt sikkert, man blir virkelig ikke noe bedre av å sitte hjemme. Joda, mage, ledd og det som finnes på innsida av hode får jo hvilt. Men det skal pokker meg ikke mye til før resten av kroppen stivner når en bare ligger på sofaen.

Når man er vant til 7-9000 skritt i løpet av én arbeidsdag, da skjer det noe med kroppen etter halvannen dag på sofaen. Det kan umulig være meninga at man bare skal «slappe av» selv om man ikke er i form. Nå verker jo både hode, skuldre og rygg i tillegg til alt annet, nettopp fordi daglig bevegelse uteblir.

I morgen skal eg på Martina Hansens Hospital en tur for en utredning av ledd- og muskelplager, så da blir det nok ikke jobb. Men på fredag drar eg tilbake på jobben samme pokker hvordan formen er, så sant eg klarer å kjøre dit selv. For hjemme nytter det i alle fall ikke å være, med mindre eg vil svinne hen.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe!

Hadde egentlig tenkt å la vær å blogge i dag, for det har virkelig ikke skjedd noe spennende. Det er full lockdown, og sykdommen, som forøvrig er en del av hverdagen, har noen gitt uttrykk for at bare er kjedelig og høres ut som klaging. Her er likevel en kort oppdatering.

Merka alt i går at formen var på hell, men dro likevel på jobb i dag. Ble ikke lenge, for det var virkelig ikke ett organ i kroppen som fungerte. Da var det bare å dra hjem, og siden har eg stort sett sovet. Er jo begrensa hvor interessant en sånn dag kan gjøres på bloggen, og nå er eg bare nysgjerrig på hvor lenge dette skal vare.

For å unngå å gi dere traumer har eg valgt bilde fra arkivet i dag.

Bestemte meg for å begynne på en egenkomponert diett hvor eg utelukker samtlige matvarer som om mulig kan påvirke crohns, og står da igjen med maisbrød, ris, fisk og kylling. Én dag, og eg er alt lei den maten, vel, da klarer eg kanskje endelig å gå ned i vekt! Ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe, så da tar eg kveld i håp om å enten ta av litt, eller bli litt bedre igjen!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Kjære Bent Høie og Espen Nakstad

Nå er eg utålmodig, frustrert og forvirra!

Dere har valgt å prioritere opp vaksinering i noen få kommuner hvor smittetrykket har vært høyt. Men slik eg har forstått det etter å ha fulgt hver pressekonferanse slavisk i ett år nå, så varierer smitten kontinuerlig. Hvordan planlegger dere å omprioritere hver uke ut fra hvor det er størst trykk? Er det i hele tatt mulig?

Med undrende skråblikk følger eg nøye med.

Lørenskog er en av kommunene som prioriteres opp i vaksinekøen, fordi det er mange koronapasienter på Ahus. Er alle pasienter og ansatte på Ahus bosatt i Lørenskog? Hvis ikke, hvorfor er da hele kommunen prioritert?

Ta for eksempel hovedinnfartsåra for importsmitte, Ullensaker kommune med Gardermoen. Samme prinsipp, med høyt smittetrykk og mange ansatte. Vil ikke det gå ut på det samme? Hvorfor ikke prioritere opp den kommunen?

Vi har hatt de strengeste lokale tiltakene i landet siden sensommeren, nettopp på grunn av Gardermoen. Og det faktum at vi har stigende smitte med 19 nye fra i går burde også veie opp. Likevel ligger Ullensaker kommune på 338. plass på antall satte doser i følge VG’s statistikk. Og i følge samme statistikk kan eg, som er i risikogruppa med både hjertearytmi og immunhemmende medisiner for crohns, forvente første dose i mai.

Screenshot fra VG’s statistikk på når vi kan forvente vaksine.

Nå får vi stadig høre om utsatte og halverte forsendelser, prioriteringene endres. Så kjære Bent og Espen, hvilken risikoanalyse har dere gjort siden dere nå sier vi kan reise utenlands alt i mai? Da vil alle eldre være ferdigvaksinerte, mens vi andre i risikogruppa som er arbeidsfør og skatter til staten, fortsatt er i risikosonen.

Samtidig holder vi på å miste alt av kultur, og utelivsbransjen er i ferd med å bli helt borte. Hvorfor åpne grenser i stedet for å åpne mer innad? Beklager, men eg tror ikke eg er den eneste som sliter med å forstå alt dette her.

 

Del gjerne om du også sliter med å forstå dette.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Blodig alvor, og Doc bare lo!

At eg i dag var i ustand og ikke kom meg på jobb tross denne HER, var nok en konsekvens av trefellinga etter jobben i går, men eg skulle uansett innom Ahus i dag for medisin rett i armen. Eneste utfordringen på Ahus ble å finne ledig parkering, ikke nok med at det var kaos av gretne bilister som krangla hver gang noen kjørte, men ei halv rad var opptatt av taxier som bare sto der og venta på tur. Lurer på om dette i hele tatt er lov på en parkering man må betale på.

Nøye planlagt matchende antrekk på Ahus i dag!

Etterpå stakk eg innom butikken for å kjøpe poteter til fiskepinnemiddagen Doc så pent hadde spurt om. Eg derimot, ble mest frista av rotgrønnsakene, og klarte å trumfe gjennom en lapskaus. Vel hjemme begynte eg raskt å kutte opp grønnsakene, og fikk de på kok. Synes det ble litt lite persillerot, og skulle bare nett ha i litt mer, noe eg brått skulle få angre på.

 

Den tjukke enden på rota var så hard at eg la hele min stigende pandemivekt på kniven. Da gikk kniven tvert gjennom både persillerot, tommeltupp og negl! Det var utrolig nok ikke vondt, og lite blod, men kvalmen bredte seg i hele kroppen. Måtte til og med sette meg, dæven så pinglete eg er da! Tror faktisk eg svima av et øyeblikk der, og Doc som prøvde å hjelpe meg med rensing og plaster mens eg stritta i mot, sleit virkelig med å holde latteren tilbake.

Det er faktisk ganske nært en sykemelding dette her! Beklager groteskt bilde.

Det var nok et rart syn, meg som sto på kne og hang over kjøkkenbenken, mens Doc måtte holde meg fast for å stoppe dette kuttet. Joda, etter å ha polstra tommelen og konstatert i fellesskap at eg er alt annet enn tøff angående egne skader, kunne eg omsider kutte resten av den hersens persillerota og pølsene. Lapskausen ble heldigvis mer vellykka enn mine kokkekunster.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Tror Doc ville bli kvitt meg…

Da har endelig stemninga landa litt etter helgas baking og alt det medfølger. Ble jo helt klart en aldri så liten rengjøringsprosess av både mel, smelta margarin, og krem. Doc løy ikke mye da han forklarte i går hvordan det så ut, men smilte like bredt da han fikk bolle med krem. Anser det som flaks at min innsats på kjøkkenet i det minste smakte bra.

Mandag = sløvt blikk, fett hår samla lengst unna fjeset, og mye kaffe.

Mandag betyr jo å stå opp før fuglene fiser, og dra til inntektskildene våre, hvor vi gjør vår innsats for samfunnet i åtte timer. Men resten av dagen var i utgangspunktet ingenting planlagt, annet enn pølser i lomper, så vi satt nå her som to slaver i transe fremfor titteboksen da eg brått kom på at eg måtte ut og kjøre. Eg skulle til fysioterapeut og få has på disse hoftene, og kom i samme øyeblikk på at eg ikke hadde dusja siden lørdag. Joda, en pandemi påvirker mer enn en aner.

Selv om både fysioterapeuten og undertegnede bruker munnbind kunne det være greit å skåne henne for det verste, så eg måtte løpe gjennom en lunka stråle mens eg røska med meg sjampo og såpe på veien. Doc løp ut og starta Forden for meg, så det var virkelig teamwork for å få meg ut av huset i dag.

Eg som trodde eg kom for seint til timen kl 19, kom dermed for tidlig til timen som egentlig var 19.10. Det var jo beleilig. Etter mange nye, og ikke minst tunge øvelser, kunne eg dra hjem, dog noe mer svett enn før eg dusja i sta. Men det positive var at eg i dag klarte (i motsetning til sist) å holde igjen flatulensen! Er jo ingen hemmelighet at crohns gjør meg litt ekstra luftig på kveldstid, så kanskje det var derfor Doc var ivrig på å få meg på dør?

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Karantene igjen, og litt overvåking!

Nå har det skjedd noe riv ruskende galt her! Pulsklokka mi har synkronisert seg med helseappen, og i stedet for å registrere skrittene fra klokka er det plutselig skrittene som tlf teller som registreres. Det hjelper jo ikke å være aktiv når klokka sier eg ikke har forbrent noe på en hel dag. Da er det bare å droppe aktivitet ja, og heller vurdere denne HER!

Har da ikke gått så lite i dag…

Doc har forresten vært i karantene igjen, så han holder på å bikke over hjemme. Grunnen er at han har vært dårlig med feber, og da testen viste negativ kunne vi slå fast at dette bare var den gode gamle manneflonsa (som det heter der eg er fra). Han er mye bedre nå da, takk høyere makter for at ikke dette varte lenge, for alle vet hvordan det er når mannfolk er syke. Greit, nå var han jo faktisk veldig dårlig noen dager, så klagingen kan ha vært reell.

Hjemme har Doc rukket å teste overvåkingskameratene på Tassen i dag, han satte de på og tok seg en kjøretur. En ting er at han sendte meg video for å skremme meg med lyder i huset, hvilket viste seg å være knitring fra peisen. Men det som virkelig var skremmende i den videoen er at Tassen bare ligger på gulvet og uler mot bilde av Doc sin oldefar, og det bilde har han underkasta seg for tidligere også. Ja, Tassen altså.

Vel vel, nok om det, nå stikker eg videre til fysioterapeut, og så videre innom butikken for å kjøpe inn siste rest til helga. Ja, vi burde nok holde oss til én dag i uka på butikken, men nå begynner eg snart å anse butikkansatte for venner, er jo eneste sosiale vi har uten hverandre. Får se hvor mye chips og sjokolade det blir, snakkes!

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Munnbind til besvær!

Når man går på medisiner over en lang periode er det helt vanlig med bivirkninger, og nettopp disse bivirkningene skulle eg sjekke hos lege i dag. Her måtte man ha maske på både fjes og føtter, sånne blå skondomer vettu. Og hvem hadde trodd at dispensere med hjemmebrent på alle vegger og hjørner en dag ville være påkrevd? Skikkelig stilfulle munnbind finner du forresten HER.

At tida drar ut litt på et venterom er intet nytt, og at det er folk som stadig kommer og går er også innenfor normalen. Men etterhvert som tida gikk begynte en sur rotten eim å snike seg innpå, det lukta rett og slett en god eggefjert. Helt automatisk så eg meg rundt for å se om noen så brydd ut, men neida, alle satt i egne verdener.

Når man skjønner det…!

Inne hos legen var samme sneken, så tanken slo meg om det kunne vært pasienten før meg. Fikk ordna med det eg skulle, og fikk vite at eg sto på lista med risikopasienter legen har sendt kommunen pga hjertearytmi, og rykka dermed frem i vaksinekøen. Da eg sto ute i venterommet for å betale kom denne odøren sigende igjen, så eg skynda meg å betale før eg tok av skondomene og gikk tilbake til bilen.

Det var så kaldt ute at eg gjorde en sånn «brrrr» i bilen før eg hadde tatt av munnbindet. Det var da eg skjønte det. Det var neimen ikke noe fis! Det var selvsagt bare min egen ånde eg hadde kjent hele tida… Joda, eg pussa tennene før eg dro, men med crohns som sitter blant annet i spiserør og magesekk er det ikke alltid tannbørsten det står på.

Det står jo «2 m» på døra da…

Og med det sagt var det bare å stikke på jobb og få utbytta de siste timene der. Også her må vi bruke munnbind, så eg var glad det bare var tre timer igjen. Selv med godt over 200 ansatte er alle på min jobb veldig flinke med både avstand, antibac og munnbind, då eg føler meg helt trygg selv om eg i dag fikk vite at eg er i risikogruppa.

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Mye rart som foregår på et sykehus

Da var seks uker gått, og igjen tid for infusjon. Eg så for meg et kaos på veiene i dag, og løyste derfor fortøyningene noe tidlig. På veien innover var eneste utfordring at det minka på spylervæske, så eg var en halvtime for tidlig på Ahus. Men dette var nok ikke så dumt likevel, for selv på en halvfull parkeringsplass var det kaos og kamp om plassene. Da gjorde eg bare kort prosess og stilte meg bakerst.

Klar for medisin!

Inne gikk det som vanlig, en vakt spurte etter innkalling, og om eventuelle symptomer på korona, og om eg hadde vært utenlands eller var i karantene. Jøss, tenkte eg. Joda, de har spurt om dette hver gang siste 10 mnd, og det er jo flott det. Men da lurer eg, om noen prøver å komme seg inn på Ahus etter en utenlandstur eller i karantene, ville de da svart denne vakten ærlig? Det er nok rein rutine, og eg tok imot en sprut med sprit som eg gnikka i hendene.

Vel inne var det lang venting på lab’en. Øhjelp, øyeblikkelig hjelp, der venta eg i 20 min i dag, så det var ganske folksomt. Og så fikk eg slått ihjel litt mer av den gode tida mi da. Etter blodprøvene måtte eg bare løpe på ramma, og mens eg satt der sto noen utenfor og prøvde å rive av dørhåndtaket. En ting er at de kan være fargeblinde og ikke se det røde merket som indikerer opptatt, men det burde holde å kjenne én gang på dassdøra.

Sitter bare her og chiller…

Ut med noe, og inn med annet, det ble en hotdog på Narvesen før eg gikk over til IBD infusjon i det andre bygget. Her gikk ting egentlig bare lekende lett, gjengen der er alltid så smilende og hyggelig. Og eg huska til og med å spytte ut snusen før eg satte på munnbindet. Fikk forresten tilbud om å bli med i forskning om korona, hvilket eg takka soleklart ja til. Alt som kan stoppe viruset er bra!

Hjemme igjen er eg så sliten at eg ikke har gjort annet enn å varme gårsdagens middag, tømme oppvaskmaskina, og ellers grodd fast i sofaen. Her har eg sittet med blanke øyner til Garth Brooks som sang Amazing Grace for Joe Biden. Dæven nå er det et faktum, USA er på bedringens vei!

Noe bedre enn gårsdagen

Først vil eg takke for absolutt alle tilbakemeldinger på gårsdagens innlegg. De fleste var veldig positive, mens noen få hadde innvendinger. Det er helt greit, det tar eg med meg videre. Selv om eg (med flere) synes det er vondt å få «god bedring» er det andre som synes det er helt greit. Om du skulle være usikker på hva du skal svare en kroniker kan du f.eks si «Håper du får en bedre dag i morgen» eller «Ta vare på deg selv» Dette mottas gjerne som mer oppløftende uten å minne oss på at vi ikke blir stort bedre.

Så ellers i dag da, formen har variert fra minutt til minutt, men så lenge eg ikke spiser annet enn DETTE går det bra. Nå er jo kanskje ikke det så smart heller, for eg har en tendens til å bli «hangry» altså kort lunte når man er sulten. Og siden dette gjerne går ut over både mann og bikkje, måtte eg bare bite det i meg, eller rettere sagt slurpe det i meg. Det ble altså ei rett-i-koppen suppe til frokost.

Du kan tro eg var stolt da dette ble vellykka! (Og ikke tenk på håret, eg er sjukemeldt for pokker)

Da magen hadde roa seg etter suppa, som for øvrig var alt annet enn god, meldte kjedsomheten seg. Det ble til at eg satte på vaskemaskina, og rydda ut av oppvaskmaskina. Deretter ble det nok en liten pause, til eg igjen kjeda meg. Ja de er i det minste varierte disse sykedagene, men humøret er da oppe og nikker i dag.

Kjedsomheten førte meg til vår nye Kenwood (sånn HER tror eg) som vi arva fra mamma og pappa i jula, det var på tide å stifte bekjentskap med denne. Eg, som nevnt i mange innlegg tidligere, hater kjøkkenet, og kjøkkenet hater  likeså meg, men med ei maskin som gjør hele jobben er det verdt forsøket. Eg googla oppskrift på rundstykker, fant to inntørka pakker med gjær som eg fikk god hjelp på insta til å løse opp, og satte i gang.

Form og størrelse er ikke det viktigste, eg har faktisk bakt uten at noe tok fyr eller ble ødelagt!

Skal nevnes at hevingstiden ble mer enn dobla, for her måtte det legges inn pause i tillegg til bikkjelufting. Men rundstykkene ble vellykka, faktisk så godkjente Doc de også! Og etter de var ferdige kom eg på klesvasken eg hadde satt på, så de hang eg opp mens Doc lagde middag. Etter mat var magen kjørt igjen, så nå er det bare sofa som gjelder ut kvelden her.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top