Helse

Helse02.09.202002.09.2020

Kroppskontakt og middag for én!

Jaggu gikk det greit på Ahus i dag også. Ingen nevneverdige forandringer i prøvene, og infusjonen (medisinen ja) er kommet i armen. Fikk spurt om mye rart, og sagt fra om hvordan formen min har vært, og da fikk eg jaggu gå tilbake på seks ukers intervall igjen. Da slipper eg de smertefulle siste dagene før neste infusjon!

Siden eg alltid blir sliten av denne medisinen, satt eg i bilen på vei hjem og gleda meg til DENNE og litt pelskos av Tassen. Men nei. Hjemme var ingen Tass, han hadde blitt med Doc på hytta igjen. Eneste form for kos (eller evt kroppskontakt om du vil) var tre innpåslitne fluer som absolutt skulle ta en promenade på armen min. Ja eg lot det til og med skje!

Men det var ikke det verste, eg måtte nemlig lage middag sjøl i dag. Er så kjedelig å lage mat til bare meg, så eg prøvde å være litt kreativ. Hadde kjøpt inn alt for mye rotgrønnsaker til lapskausen her om dagen, så for å unngå å kaste noe ville eg bruke det.

Kakka opp en liten håndfull av persillerot, sellerirot, gulrot, kålrot og reddiker. Hadde alt i ei smurt ildfast form sammen med litt vårløk, maldonsalt og pepper, og noen ekstra desjer smør, og lot det stå i ovnen på 210 grader i ca 40 min. Og du dæven hvor godt det ble! Kan tenkes at dette passer best til biff eller stekt fisk, men alt eg hadde var tre medisterkaker. Funka det også!

Etter maten ble eg sittende hvileløst i sofaen. TV står på, men eg følger ikke med, for nå har medisinen kicka inn for fullt her. Blir sliten og trøtt, og kjenner en sånn rar kribling i hele kroppen, sånn som eg gjør hver gang eg får medisin. Vanligvis har eg jo både Doc og Tassen her etter medisin, men akkurat nå er det nesten som eg savner de tre fluene. Jøss, der kom de svinsende tilbake!

Det fine med den kriblinga og trøttheten er at da vet eg medisinen virker, og den gjør underverker allerede. Da blir det ei god helg her hjemme selv om gutta mine er på hytta!

0 kommentarer

Helse02.09.202002.09.2020

Noen dager er det bare sånn…

I går hadde eg det reint for jævlig. Konstante kraftige smerter fra topp til tå, fra morgen til kveld. Det er ikke litt godt å ha det sånn, man blir sliten og i dårlig humør av det, og dermed blei det ikke blogg i går. Det er gleden med autoimmune kroniske sykdommer, de varer livet ut, og man vet aldri når de slår deg.

Nå er omsider formen litt bedre. Har klart å karre meg på jobben, men blir her bare noen få timer. Har time på Ahus for medisin igjen, og satser på rask bedring etter det. Før hadde er seks ukers intervall, men legen mener eg responderer så bra, og at medisinen ligger lenge nok i kroppen til at eg kunne øke til sju ukers intervall. Har merka det godt denne uka at sju uker blir i lengste laget.

Et mindre våkent morratryne som titter innom for å si hei

Nå ble sikkert dette tidenes korteste blogginnlegg på vår plattform, men eg ville bare forklare hvorfor det ikke ble noe innlegg i går, og at det faktisk er sånn å ha crohns. Nå får eg gjøre noe fornuftig her før eg må kjøre til Ahus, og så ønsker eg alle (inkludert meg selv) en god dag!

0 kommentarer

Helse31.08.2020

Valgets kvaler!

Noe nytt har skjedd, noe som forvirra meg veldig. Noe som gjorde at eg trodde eg måtte være alvorlig syk. Eg våkna faktisk 20 min FØR vekkerklokka ringte! Kan faktisk ikke huske om det har hendt før. Nå er jo eg B-menneske, heller vel kanskje til og med mot C, så eg skjønte ikke en dritt. Men resten av dagen gikk utrolig nok som en lek, det føltes til og med bra.

Etter jobb i dag skulle eg bruke penger, mye penger. Eg hadde time hos optiker for en sjekk av synet, noe som må til i ny og ne. Har hatt litt hodepine i det siste, og når vann og frisk luft ikke hjelper, er det to ting som kan sjekkes. Det er om synet har forandra seg, eller om man har fått den berykta «stressnakken».

Valgets kvaler! Alltid like vanskelig, foreløpig med de gamle på nesa for å sammenligne…

Dette passa uansett greit, for brillene mine har knekt flere ganger i sommer, og har blitt både teipa og limt flere ganger. Første gang var det slitasje, andre gangen satt eg meg på de. Nå får eg uansett ikke lagt de sammen, så de er bare i veien når eg ikke har de på.

På timen hos optiker kunne de konstatere at synet mitt er det samme, så da må eg kanskje kontakte en fysioterapeut for skallebanken. Men! Eg har noen «svevende flekker» i synet mitt, så kalla Floaters. Dette er heldigvis godarta floaters, så det er ikke farlig. Om de blir verre, eller de blir mer forstyrrende må eg til øyelege. Men det tar vi når den tid kommer.

Selv om synet er det samme valgte eg å kjøpe nye briller. Det er på tide å pensjonere disse tre år gamle brillene, før teip og lim blir dyrere enn å kjøpe nye, og heller ha de i reserve. Men det skal nevnes at det ikke er bare lett å velge. Noen gjør ansiktet mitt trillende rundt, noen gir meg hestehode, noen gjør meg tantete, og noen følte eg meg som en gammel professor i.

Takket være god hjelp av hyggelig personale fant eg endelig de perfekte brillene. De nye er veldig fine, litt annen fasong, men samme farge som de gamle. Men de får dere ikke se før de er klare! Eg gleder meg i alle fall til å få de på nesa!

0 kommentarer

Helse26.08.2020

Det gikk troll i ord!

God kveld godtfolk! Vi har fått mye respons på gårsdagens innlegg, utelukkende positive tilbakemeldinger. Vi takker ydmykt for dette og setter pris på at dere liker det vi skriver, deler og måtte mene. Og ikke minst fantastisk at så mange faktisk verdsetter bonden! Gikk du glipp av gårsdagens innlegg finner du det HER.

Kom til å tenke på en ting eg glemte litt å ta med i går, at bonden ikke har sykedager. Det stemmer at økonomisk er dette likt for alle som er selvstendig næringsdrivende, men reint praktisk er det ikke så enkelt for bonden. Dyra må faktisk ha stell uansett hvor høy feber bonden har. Avlingene må høstes samme hvor mye bonden kaster opp.

Dette lærte eg tidlig hjemme da foreldrene mine dreiv gård, så eg har en egen regel om dette. Så lenge eg klarer å stå opp på egenhånd, og kjøre bil, så klarer eg å reise på jobb. Vet det ikke er lurt å presse meg selv med tanke på crohns og hjertearytmi, men det er alltid mulig å gjøre et forsøk. Og med denne HER pleier de verste dagene gå litt bedre.

I fosterstilling med Tassen (og reven hans) blir det meste bedre!

I natt sov eg dårlig, våkna helt utslitt med mageknip, men sto opp og reiste på jobb likevel. Nå er eg heldig og har god kommunikasjon med leder, så eg sa fra tidlig at formen var dårlig, men at eg ville prøve og se hvordan det gikk. Det var helt greit.

Eg måtte ta mange pauser, for hver gang eg løfta noe verkte det i mellomgulvet. I dag gikk det troll i ord! Det ble etterhvert så ille at eg sleit med å stå oppreist, i tillegg til hodepine, så ironisk nok måtte eg kapitulere og reise hjem etter bare halve dagen. Siden har eg lagt i fosterstilling på sofaen.

Sånn sett er eg heldig som «bare» jobber på et lager, men ligger nå her i fosterstilling og titter ut på traktor og tresker på jorde, og satser på å være bedre i morgen!

0 kommentarer

Helse19.08.2020

Fantastisk morsom trim!

Etter en helt vanlig grei dag på jobben kjørte eg i dag rett hjem, hadde helt glemt at det minka på Pepsi max’en. Burde nok vært innom en butikk ja, men det får klare seg til i morgen. På vei hjem hørte eg på egen spilleliste på Spotify, og da pleier eg å gaule med for full hals.

Kan jo de fleste sangene, men det var en sang eg aldri helt har lært teksten på. Da måtte jo den settes på repeat så eg kunne lære den, men det var ingen enkel oppgave. Snakker om låten Sold av John Michael Montgomery, de som har hørt denne vet hvor fort den går. Eg var bestemt, denne skulle eg lære, selv om eg mest satt og lo av meg selv.

Hvem trenger gym når man kan synge raske sanger?

Da teksten endelig satt måtte eg feire med å ta den flere ganger. Det resulterte i at eg ble andpusten, og pulsen lå på 130, ergo fettforbrenning. Så om du trenger litt trim, men ikke gidder å trene, er det bare å lære denne låten! Og skulle du øke magemusklene enda fortere, da kan du spe på med denne godbiten HER. De er nydelige!

Da eg holdt på med middagen ringte tlf. Det var muttern som ringte på FaceTime, da trodde eg hun hadde kommet borti tlf, for hun har aldri ringt meg på FaceTime før. Eg svarte for å se hva som foregikk, og da var det bestemor i andre enden. Det var riktig så koselig, hun var i et strålende humør og tøysa like mye som hun alltid har gjort. Ei flott dame på alle måter!

2 kommentarer

Helse14.08.202014.08.2020

Svar på koronatesten til Doc!

Noen har nok lagt merke til at eg ikke har vært på jobb på noen dager, og Doc for den saks skyld. Vi har vært hjemme og stort sett veksla mellom terrassen og sofaen, ja bortsett fra når vi sov, spiste eller var på do da. Ingen gjester har fått komme inn heller.

Det har seg sånn at tidligere i uka hadde Doc en stygg hoste, og han følte seg litt tungpusta. Vi trodde jo ikke det kunne være noe smitte, men for sikkerhets skyld gjorde han sin samfunnsplikt og testa seg, og da ble også eg sendt hjem fra jobb. Han fikk en pinne tredd langt inn i nesa, og i dag kom svaret. Negativt! Tenk at negativitet kan føles så positivt da?! Han fikk en sånn HER i gave av meg, vi feirer smittefri hoste!

Det betyr da at vi ikke er i karantene, og livet går tilbake til nåtidens normal, altså å fortsette med daglige gjøremål med avstand og antibac. Det er uansett lurt å teste seg om man er usikker.

Vi gjorde kort prosess, pakka i en fei, glemte sikkert mye, og stakk på hytta. Her oppe finnes ikke noe korona, for her er vi så og si helt aleine. Eg har med flere våpen mot myggen, og krysser fingrene for at dette blir et bra helg med mye fisk!

…og jaggu blir det mat i dag også! Film av fangsten blir lagt ut på TikTok!

1 kommentar

Helse05.08.2020

Doc tok med Tassen og stakk!

Det ble jo (som kjent på snap) fryktelig dårlig søvn i natt. Picoprepen sin heftigste virkning kom i ti tida i går kveld, og varte hele natta. Mellom dassturene ble det snaue tre timers søvn, og med fastingen i tillegg var nok ikke eg det vennligste trynet her i dag tidlig. Tassen fikk minimalt med kos, og Doc fikk beskjed om at han hadde hengt opp trusene mine på feil måte på tørkestativet.

Det er nok ikke uten grunn at han kaller meg dragen, for i dag var det nemlig bare flammeblåsing som mangla. Rakk så vidt å kaste meg gjennom dusjen før turen gikk til Ahus hvor undersøkelsene skulle foretas. Her ble eg servert ei god mugge med leskende kontrastvæske, og etter 1,2 liter var inntatt bar det videre inn.

Fikk en veneflon, strippa meg for metall, og ble plassert på magen i trommelen. Det har eg heldigvis null problemer med, men å ligge stille i 45 min kan være en tålmodighetsprøve for drager. Underveis fikk eg tarmberoligende og mer kontrastvæske i veneflonen, og et øyeblikk der ble eg så varm at eg trodde eg hadde tissa på meg. Turte ikke si noe, for eg ville bli ferdig med å ligge stille.

Etterpå løp eg på do for å sjekke, men det hadde gått bra, ikke en dråpe der altså. Siden man må vente en halvtimes tid tok eg meg god tid til påkledningen, sjekka tlf og tok det helt piano. Veneflonen ble omsider fjerna og eg kunne kjøre hjem. Det var da eg gjorde den store tabben.

Hadde fasta siden kl 17 i går, og var riktignok enormt sulten. Dette ville eg gjøre noe med, og kjøpte meg en panini på Narvesen. Dytta den rake vegen i nebbet på vei ut til bilen, og tøffa rolig hjemover. Det skulle ikke gå lange tida før magen hadde fordøyd denne, og panikken begynte å bre seg. Tråkka nok litt hardt på gasspedalen, og rakk dassen just presis i tide.

Men noe stemte ikke. Ingen overivrig Tass møtte meg i døra, og ingen Doc henslengt på sofaen. Hadde de begge blitt så skremt av dragen at de stakk på hytta? Neida, Doc hadde faktisk planlagt å reise dit, og eg hadde bare glemt det i hjernetåka av søvnmangel og sult. Men litt deilig er det da, for foruten å sitte på dass i hele ettermiddag, har eg fått i meg flere middager, og sovet to-tre timer. Nå gjenstår det bare å få stabilisert magen, så eg er frisk og opplagt til jobb i morgen!

0 kommentarer

Helse09.07.202009.07.2020

Dette er litt pinlig…

Husker du eg nevnte i går at eg føler meg gammel? Ja altså ikke hønngammel, bare merker at kroppen har slutta å bli bedre, og begynner å helle i feil retning. Det er ikke bare kroppen, men også hode. Nå har eg surra skikkelig her skjønner du, det skulle vel egentlig ikke være mulig!

I forbindelse med nettopp denne aldringen skulle eg nå gjøre små tiltak for å «redde det som reddes kan». Når man er bittelitt fresh føles ikke denne aldringsprosessen så krampaktig som ellers.

Eg hadde bestilt time til vippeløft, det vil si det samme som man gjør med vippetang, bare at det er utført profesjonelt og er permanent. I tillegg skulle eg farge vippene. Hadde faktisk gleda meg til å få dette gjort, det gir et våkent blikk med litt penere øyner uten noe ekstra dilldall.

Dette trøtte trynet har jo ikke synlige vipper, det hadde virkelig gjort seg med et vippeløft her

Hvem tror du satt på plattingen her og solte slippersskille mellom skyene etter jobb i dag da? Tanken sveiv meg ikke, eg hadde helt glemt denne timen, og det er ikke det eneste eg har glemt denne uka. Når man bestiller time for å føle seg yngre, men er for gammel til å huske det, pinlig! Har en sånn HER liggende, kanskje begynne å ta den i bruk?

Man kan jo lure på om hodet også har bikka toppen! Og etter middag har eg lagt og sovet på sofaen som en lykkelig pensjonist midt i beste middagslur.

Greit, fatteren er nå pensjonert. Eg har hørt at partnere kan få sånne sympati-symptom når frøkna deres er gravid, men trodde ikke det gjaldt døtre av fedre som pensjonerer seg. Altså det må jo bare ha en sammenheng, nekter å tro at eg i en alder av 35 år begynner å bli gammel!

Har i det minste én fin pupp fortsatt!

0 kommentarer

Helse, Meninger22.06.202022.06.2020

Slik hjelper du en varm hund!

Nå har vi hatt noen enormt fine dager før uværet kom i helga. Det har vært ufattelig varmt både i sola og i skyggen, vi har hatt muligheten til å kle av oss og gå i shorts og bikini, men ikke alle har denne muligheten. Hunder kan til en viss grad regulere temperaturen, men i noen tilfeller må vi faktisk hjelpe de.

Tassen synes det er helt greit å stå i et lite plaskebasseng.

På de varmeste dagene kan det være lurt å gjøre noen helt enkle tiltak for å kjøle ned hundene. Her er noen enkle tips:

– Ha ALLTID tilgjengelig skyggemuligheter og friskt vann. Hvis ikke hunden drikker så ofte bør man bytte ut vannet av og til. Ha gjerne isbiter i vannet.

– Skaff deg et lite plaskebasseng eller en stor nok balje, fyll med kjølig vann så hunden kan dyppe seg litt. Evt dra et sted hunden kan bade. Frykter du våt hund i hus? Det må du faktisk tåle når du har hund, tørk det verste med håndkle.

– Du kan også kjøpe ei kjølematte som hunden kan ligge på, de er fylt med en kjølende gel som hjelper hunden å regulere kroppstemperaturen.

– Om du har tørrfôr eller annen mat til hunden kan du blande det i en mild naturell yoghurt og fryse det, så kan hunden få is til middag.

– Ikke gå lange turer i varmen, unngå spesielt asfalt. Legg håndbaken din ned på asfalten, blir det varmt innen fem sekunder er det fare for skade på potene.

Skygge, kaldt vann med isbiter, og kjølematte fra Biltema. Hundelivet er herlig!

Men det viktigste av alt når det kommer til hund i varmen, IKKE lås hunden inn i bilen! Det har alt skjedd flere stedet i Norge i år, at noen har funnet hunder innestengt i biler.

Kommer du til en bil med innestengt hund må du aller først se om det er liv i hunden, og deretter forsøke å kontakte eier. Om ikke eier svarer ringer du politiet. I verste fall må du faktisk knuse ei bilrute for å få ut hunden.

Gammelt bilde, men det redder fortsatt liv!

Om du selv har hund håper eg av hele mitt hjerte at du ALDRI stenger den inne i bilen, om du så «bare skal i 5 min»! Det kan faktisk være nok til at hunden blir skada for livet, eller i verste fall stryker med.

Ser vi en hund i svak tilstand i din bil, så er det stor sannsynlighet for at den bilen ender med knust rute. Og da er det sannelig ikke sikkert du får det igjen på forsikringen, for da går det på din egen dumskap å etterlate hunden der.

Del gjerne med alle som har hund, eller er glad i hunder, så kanskje vi kan redde noen pelsbarn i sommer!

3 kommentarer

Helse15.06.2020

Lite å gjøre med hjertefeilen

I dag tidlig var det tid for ny time hos kardiolog på Ahus, nå skulle eg endelig få flere svar. Eg hadde god tid, og det var ikke så mye trafikk som forventa, men på parkeringen var det kaos. Vi var over 20 biler som bare kjørte i ring og håpa på en plass, og tida gikk.

Etter 15 min måtte eg bare ringe inn og si eg ble for sein pga full parkering. Resepsjonisten ba meg bruke parkeringshuset, men der er det ikke så greit å komme til med Forden. Eg ble satt over til parkeringsselskapet, som ga meg egen plass. Kjempeflott service der altså, og eg kunne endelig løpe inn til timen, da 10 min for seint.

Legger ved bilde av forrige ukes 24t EKG, har glemt å ta bilder i dag…

Etter litt om og men fikk de omsider kobla opp EKG, og målt blodtrykket. Eg var inne hos overlegen på kardiologisk avdeling. Han var meget flink og hyggelig, og han kunne mye fagspråk, så det er mulig eg har misforstått noe. Men om eg har forstått riktig så er ikke hjertefeilen så alvorlig som først antatt hos Aleris og LHL sykehuset.

Det var slettes ikke sikkert eg hadde en ekstra sinusknute, så det var derfor de ikke fant noe under hjerteoperasjonen. Det positive er at han kalla hjertefeilen en positiv feil, altså ikke farlig, bare ubehagelig. Eneste problemet er at dette ikke kan opereres eller fikses «over natta».

Det kan behandles med medisin, men da med mye bivirkninger. En betablokker som setter håndbrekket på og vil gjøre meg utmatta, en medisin som kan risikere å kortslutte ledningsnettet i hjertet, eller å bare ha litt hjertebank innimellom.

Eg har valgt det siste, å droppe medisin og heller ha ujevn hjerterytme. Eg kan prøve å kontrollere det litt med kosthold og trening, så eg skal gi det et ærlig forsøk. Blir fint lite kaffe og potetgull, men det skal eg takle.

6 kommentarer