Helse

Helse25.02.202025.02.2020

Ekstra lang vei, gitt!

Siden eg nå har fått oppbluss, så eg slaget tapt og måtte ringe Ahus. Ringte i går og fikk time kl 9 i dag alt, og så for meg at hele mageknipen straks skulle fordufte. Men så enkelt er det vel aldri når eg skal gjøre noe? Neida. Våkna i god tid i dag, fjelga (stelte) meg kjapt, og lufta Tassen. Da eg nesten var klar tenkte eg å starte bilen, alltid greit å la den stå og gå litt når det er kaldt. Men neida. Bilen gadd ikke starte i dag den.

Lettere stressa ringte eg Doc og spurte om han kunne komme og kjøre meg, men han var jo på jobb. Prøvde så å ringe NAF, men de hadde ikke ledig bil så kjapt. Da eg sendte mld til Doc og skreiv at eg bare får ta taxi, ringte han naboen. Naboen var kjapp med startkabler, og Forden starta. I mellomtida hadde eg også prøvd å ringe Ahus for å si at eg ble forsinka, men etter å ha vært nr 1 i køen i over 20 min, ga eg opp.

Kom meg omsider frem til det berømte venterommet da!

Vel vel, eg kom meg av gårde en halvtime forsinka, tenkte det fikk briste eller bære. Da eg nærma meg ringte legen for etterlyste meg. Eg kunne jo da svare at eg var det om 10-15 min, noe som i realiteten kunne vært sant. Nei det var ikke trafikk. Men da eg kom frem var det kaos på parkeringen. Totalt kaos. Etter to runder på leit sammen med ca 15 andre leitende biler kjørte eg bort til parkeringshuset, men også der var det fullt. Bommen gikk ikke opp i hele tatt.

Tilbake på hovedparkeringen var det fortsatt fullt, men oddsen var noe bedre her enn i et parkeringshus man ikke kom inn i. Her åpna det seg en mulighet. Eg fulgte etter en kar som kom gående, han satte seg i en bil, og begynte å rygge ut. Da sto eg klar med blinklys på og gjorde tydelig tegn til at eg var først, og der skulle eg inn. Så klart kom det noen luringer fra andre sida, men så fort det lot seg gjøre, pressa eg meg fremfor den plassen, så ingen kunne svinge inn der. Det endte med at de andre bilene kjørte videre, så eg kunne få parkere lykkelig i fred. Kom inn på Ahus hele 50 min forsinka, de velger likevel å ta meg i mot her, det er eg ultratakknemlig for akkurat i dag!

They see me rollin… (Karianne sensureres fordi hun ikke følte seg fresh i dag)

Etter endt time ble vi enige om ny koloskopi (gjett om eg gleder meg), flere blodprøver, og fecaltest. Så får vi se hvor det bærer. Og så var det endelig tid for en visitt til venninna mi Karianne, som ligger inne nå. Hun har vært uheldig og falt av hesten sin, så hun hadde flere brudd i rygg og bekken. Ikke mye eg kunne gjøre med bruddene, men eg kjøpte med Kræsj Pink is så vi kunne skravle litt og kose oss før eg måtte kjøre hjem igjen. Altså en meget lang, rar, men også koselig formiddag.

Og så fikk vi endelig smakt på denne gourmet’en da!

8 kommentarer

Helse23.02.2020

Derfor blogga vi ikke i går

Gårsdagen ble litt annerledes enn den skulle blitt. Vi hadde flere planer, men ingen av de skjedde. Joda, nå er det helt normalt at enkelte planer går litt i dass her, og det var vel på en måte det som skjedde i går også. Først skulle eg og leieboeren trene, vi har nemlig blitt flinke der. Og i går kveld var vi invitert i et tretti-ti årslag. Vi hadde egentlig takka nei pga helsa, men tenkte å ta en liten overraskelsesvisitt om formen var bra.

Neida, formen var ikke helt bra i går. Eg våkna natt til i går av noen sjuke magesmerter som ikke kunne beskrives. Etter å ha lagt og vridd meg på sofaen noen timer, ringte leieboeren til legevakten for meg, og eg fikk beskjed om å komme bort med en gang. Hos legevakten ble det ikke mye venting, eg kom inn etter fem minutter.

Denne deilige morgenkåpa finner du HER.

Etter mange prøver og undersøkelser, kom legen frem til akutt oppbluss med mye betennelse i spiserør, magesekk og tarmer. Crohns’en har altså blussa veldig opp. Eg fikk noen sterke painkillers og beskjed om å ta det rolig noen uker.

Tilbake på sofaen hjemme sovna eg rimelig fort av painkillers, og de få øyeblikkene eg var våken var alt bare vondt. Fikk i meg et halvt egg i går, og så nesten ikke på tlf, var rett og slett for slapp og for mye smerter til at eg gadd blogge. Nei dette er ikke klaging, det er bare min hverdag med crohns – en usynlig kronisk sykdom.

10 kommentarer

Helse19.02.2020

Folk lo og peika på ræva mi!

For noen år siden fortalte eg om cellulittene mine på bloggen, og nei dette er ikke noe bare eg selv ser. Dette er noe eg har fått kommentarer på helt fra 15 årsalderen, da en ex lurte på hvorfor eg hadde klumper på lårene. Eg var da 170 cm høy, 50 kg, og dreiv mye med idrett, altså ganske tynn og trent, likevel lyste cellulittene som lanterner på ræv og lår. Medelever bemerka det høylytt i garderoben etter gym på videregående, vi lo det bort med at vi har alle våre laster, hun ene var lav, ei hadde forskjellige pupper osv. Det var jo ikke mobbing akkurat, bare at det ble nevnt i en samtale om kropp.

For rundt tre år siden trente eg på et lite studio, følte meg egentlig ganske så fit etterhvert, og tøffa meg til å gå i tights en dag. Det skulle eg fort få angre på. Ei venninne og eg sto og trente med manualer da vi hørte fnising. De luringene som sto bak oss tenkte tydeligvis ikke på at vi så alt i speilet, for der så vi at tre karer peika på lårene mine og lo mens de snakka om hvor jævlige cellulitter eg hadde.

Det var i dette antrekket eg ble mobba for cellulittene, synes ikke forfra da

Det er eneste gang i livet mitt at eg har følt meg mobba, og det var ikke noe behagelig. Nei det er altså ikke noe bare eg tror og ser selv, det er veldig synlig! Det er faktisk så pass at eg flere ganger har vurdert å sjekke meg for lipødem.

Vel vel, nå er eg omsider i gang igjen med trening, og godt er det. Eg fokuserer hovedsaklig på rygg (pga smerter og holdning) og bein nettopp for å se om det er mulig å gjøre noe med disse cellulittene, selv om eksperter mener de er kommet for å bli. Men da er jo problemet hva man kan ha på seg på trening, for man må faktisk føle seg noenlunde vel for å ikke miste motivasjonen helt.

Nå har eg én tights som er spraglete i camo, og den skjuler alle mine synlige «feil». Saken er at den må vaskes, som alt annet treningstøy, og da skulle eg jo gjerne hatt noe annet å trene med i mellomtida. Vi har riktig nok et møblert hjem, men tørketrommel er en luksus vi ikke har unna oss.

I går ble det en nødløsning, ei gammel joggebukse som er litt sånn tettsittende. Det var et veldig dårlig valg. Fikk mer cellulitter i den buksa enn eg noensinne har hatt uten noe bukse. Da bestemte eg meg for å starte jakta på en ny spraglete tights, en som skjuler det meste og er høy i livet. Ja for hugleikshandtaka skal også skjules.

Vi kan vel alle være enig i at dette er det ikke bare eg som ser? Det strake beinet er klumpete

Eg tråla nettet i hele går kveld etter noe brukbart, fikk mange tips her og der, men alt som så ok ut var jo så klart utsolgt i min størrelse, ja det var bare igjen str S og XS i alt eg fant. Dermed ble det en tur på senteret i dag.

Først innom tilbudsbutikken til Intersport, men de tightsene der var litt for ærlige for meg. Cubus hadde noen fine på nett, men de var jo ikke i butikken, men til gjengjeld fant eg noen fine sports-bh’er da. Spurta så ned på Intersport, og der var utvalget noe bedre. Fikk prøve flere, og ekspeditøren var hyggelig og skjønte problemet. Eg var nok ikke første dama som handla der. Fant en tights eg virkelig likte, casha ut og reiste hjem. Da blir det trening i morgen med ny tights som eg nesten føler meg litt funky i! Glemte å ta bilde, men skal sikkert bruke den i morgen, da ordner det seg sikkert.

4 kommentarer

Helse, Rååsaa18.02.2020

Motbydelig i solarium!!

Når eg våkna i dag tidlig var eg virkelig frisk og opplagt, så klar for å gripe dagen som eg kunne bli. Synes bare det føltes litt vel tidlig, så eg sjekka klokka. Den var bare 7, og Doc hadde alt stått opp? Står han så tidlig opp i helgen? Tenkte eg mens eg sjekka tlf en gang til. Pokker. Det var ikke lørdag i dag, det var tirsdag. Altså en ting er å ha fredagsfølelse på en torsdag, men å oppdage på en tirsdagsmorgen at det ikke er lørdag, den er bare lei. Dermed ble eg brått litt mindre opplagt.

Ble ikke fleksebilde i dag da, så her er et fra garderoben

Det var vel egentlig bare å komme i gang med dagen, og på jobb gikk det faktisk ganske greit til tross for at lørdagen var en tirsdag. Det var en fortryllende følelse å kjøre hjem fra jobb kl 16.15, og bli blenda av sola hele veien hjem. Denne sola varer lenger og lenger hver dag nå, hvilket betyr at vi nærmer oss sommeren, og sommerkroppen skal igjen forberedes. Da er det jaggu godt å ha en leieboer som maser daglig om trening, så vi kom oss på trening i dag også. Angrer bare på at eg gikk hardt på med bein, nå er ikke trappa min venn på noen dager. Og det er med god grunn eg ikke tok bilder på trening, eg må nemlig ha noen nye sånne HER!

Etter trening måtte vi belønne oss selv litt, og da tenker du vel naturlig nok på sjokolade og chips. Nei her ble det intet mindre enn solarium. Joda vi vet det kan være farlig, men nå var det ikke mange minuttene det var snakk om, og det funker mot det lille eg har med eksem.

Vi gjorde som vanlig, betalte og gikk til hvert vårt rom. Vaska solsenga før eg kledde av meg, men da eg skulle klatre inn i solariumet så eg tilfeldigvis ned. Der var det noe som fanga blikket mitt og fikk meg til å gremmes. Det var like før eg trakka på ei brukt snusklyse med min bare fot. Æsj! Eg kan tåle mye, men brukt snus er bare motbydelig. Klarer man ikke putte en brukt snus i søppelet eller lokket på boksen, da er man virkelig ikke voksen nok til å snuse! Og ja, eg fjerna den så klart, så ingen skulle komme til å trakke på den.

Ikke appetittelig selv om det var en hvit snus

0 kommentarer

Helse14.02.2020

Tassen ble akutt innlagt

Herlighet for ei uke det har vært. Vi har sovet på skift, vi har bytta på å være hjemme fra jobben, og vi har gått ca 15 turer døgnet. Tassen har hatt diaré siden sist helg, og ikke blitt noe bedre. Vi ringte veterinær onsdag og fikk en del råd som vi har fulgt slavisk, men det har ikke hjulpet. I natt var Doc ute med Tassen hele sju ganger.

Doc ringte samme veterinær som vi snakka med onsdag, men de kunne ikke ta i mot Tassen. Da var Doc snartenkt og tok Tassen med til Neskollen Dyreklinikk, hvor de tok godt i mot han. Tassen ble innlagt med en gang, og det viste seg at han var veldig dehydrert. Her ble det tatt mange prøver og undersøkelser, blant annet røntgen både med og uten kontrastvæske.

Da eg skulle handle i dag kjørte eg til Neskollen, for der er jo butikken vegg i vegg med dyreklinikken. Etter helgehandel gikk eg innom dyreklinikken. Hadde egentlig bare tenkt å høre hvordan det gikk, men etter siste undersøkelser fikk eg lufte Tassen, og etterpå gikk vi gjennom hva de hadde funnet. Tassen hadde da over 100 i CRP, som er veldig høyt for hunder. Røntgenbildene viste noen forstyrrelser i magesekk, samt en del av tarmen var veldig betent.

Tassen hadde alt fått en del medisin intravenøst, i tillegg fikk vi med skånemat, syrenøytraliserende, menkesyrebakterie og resept på antibiotika. Eg takka pent, tok med Tassen hjem og fortalte Doc om medisiner og dosering. Var så innom et apotek og fikk tak i antibiotika, så Tassen er nå godt i gang med kur.

Men en ting eg synes er viktig å få med her, gjengen på Neskollen Dyreklinikk er virkelig gull verdt altså! De er effektive og meget hyggelige, og ikke minst, Tassen elsker de. Vi er utrolig takknemlig for den gode hjelpen vi fikk der i dag, de vil virkelig dyrene godt og viser det til både dyr og eiere. Dette er ikke noe vi har fått betalt for å skrive, det er våres ærlige oppriktige mening. Tusen takk for at dere er så snille og flinke med de søte små <3

9 kommentarer

Helse12.02.2020

Stakkars lille Tassen

Nå blir det litt seine innlegg av og til her, og det er det flere grunner til. Eg må bare se Camp Kulinaris, for det er så mange morsomme mennesker med der. At det er et matprogram er nå en ting, men altså årets cast er virkelig underholdende. Da blir det gjerne litt sånn krampaktig sporadisk skriving i pausene, vel, de pausene eg har tid da vel og merke. For andre grunnen til litt seine blogginnlegg er at Tassen nå har diaré på tredje dagen. Om vi vil unngå å vaske gulv 15 ganger dagen, må vi være rask når han sier fra.

I dag har vi snakka med veterinær, og fått mange tips til hva vi kan prøve. Det er et stoff som heter Probiotika, og er en blanding av melkesyrebakterier som stabiliserer tarmen på hund. De mest vanlige reseptfrie legemidlene med Probiotika til hund er Zoolac og Canikur pro, og Tassen er alt godt i gang med Canikur pro. I tillegg ba veterinær oss om å blande ei teskje leverpostei i vannet hans, fordi reint vann er vanndrivende, mens bittelitt leverpostei inneholder nok salter og mineraler til å binde magen. Probiotika finnes for mennesker også, så om du sliter med magen kan du bruke denne HER, men husk at denne kun er til mennesker da.

Nå gjør vi nøyaktig som vi har fått beskjed om, og det kan forventes bedring innen 1-3 døgn. Hadde vært greit for både Tassen og oss om han nå blir frisk igjen, tror nok han er minst like lei både sprutræv og dusjing som vi er. Ellers ligger vi som noen slakt i sofaer og godstoler her. Eg tok en feriedag for å ta meg av Tassen i dag, men tenker å dra på jobb i morgen for da har Doc mulighet til å følge med.

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

2 kommentarer

Helse, Mat11.02.2020

Et heftig døgn ble bra til slutt

Siste døgnet har vært hardt her i huset. Tassen har vært skikkelig syk med både diaré og oppkast, og så klart har Doc også vært i dårlig form. Da blir det automatisk eg som tar meg av Tassen. Tror vi har gått 20-25 turer siden kl 11 i går formiddag, og han har måttet dusje etter hver tur. Hele natta gikk også med, og eg ble så utmatta at magen min også klikka totalt. Men Dask vet råd! Kokte opp litt ris til Tassen, og lot litt av kokevannet være igjen med risen. Han har fått dette i små doser fordelt utover dagen.

Samtidig er Doc på utredning til i morgen, hvilket betyr at eg og leieboeren er igjen aleine. Da var det vel på tide å unne oss litt luksus? Leieboeren var jo litt seinere hjemme i dag, og ingen av oss gadd å lage middag. Dessuten har hun levert bilen på verksted i dag. Det ble dermed et lite restaurantbesøk på oss. Vi har kosa oss med pasta og indrefilet på Gamle Nabo på Jessheim. Der har eg spist mange ganger, og alltid vært fornøyd, og prisene er overkommelige for oss vanlige mennesker.

Nå har både Tassen og eg kommet oss mye. Leieboeren og eg har nå havna i hver vår sofakrok, det er full fyr i ovnen, og Tassen trives best i den litt mer kjølige gangen. Han kommer da inn og ser til oss i ny og ne, sånn når det knitrer i sjokoladepapir da. Så får vi se om eg klarer å stå opp tidlig nok til å kjøre henne til toget 06:20 i morgen!

0 kommentarer

Helse06.02.2020

Kommer til å bli ødelagt!

Nå er det en mnd siden leieboeren flytta inn, og siden det har hun masa så og si daglig om vi kan dra på trening. Vi har jo gått litt turer innimellom, men det er tydeligvis ikke nok. Med det studie hun tar er det en fordel å holde seg litt i form, men at det skulle gå ut over meg hadde ikke eg tatt med i beregninga. Da hun spurte om å få bo her ei stund, lovde hun at vi knapt nok kom til å merke at hun er her, men det har eg da jaggu fått merka i dag.

Nå skal det nevnes at Doc har ordna adgangskort hos Nes Styrkeidrettslag, hvilket eg kom i skade for å nevne til leieboeren. Siden har hun mast, og i går ga eg etter og gikk med på å trene i dag. Fysioterapeuten har jo gitt meg noen øvelser for ryggen, og badevekta knekker vel snart hvis eg ikke tar grep. Etter jobb var det derfor bare å kaste seg rundt, løpe opp og ned for å finne noe treningstøy eg ikke har vokst fra. Camo tights er jo helt perfekt, det kamuflerer alt av cellulitter. Finner ikke igjen min på nettet, men HER er en lignende tights. Funker forresten like godt på sofa som på gym.

Vel fremme tenkte vi å starte med romaskin og tredemølle som oppvarming, men oppe hvor dette står var det Zumba (eller hva det heter). Vi ville ikke forstyrre midt i timen, og valgte derfor oppvarming på noen spinningsykler i stedet. Vi begge hater sykling, så det ble ikke lenger enn at vi akkurat ble svett. Så var det videre på alle disse fancy apparatene da, og ikke minst manualene. Eg fikk trent alle muskelgruppene i rygg og skulder, som planlagt, og leieboeren fikk trent det hun skulle trene. Men på dette treningssenteret er det et helt genialt apparat, et apparat som gir deg rumpa til Funkygine!

Klart vi måtte teste det! Eg var først på, og kjente fort at dette funka. Kjente det både i mage, korsrygg, rumpe og lår, og så for meg ei lekker sprettrumpe litt frem i tid. Ble bare avbrutt av latterbrølet til leieboeren da hun fikk øye på meg, det så tydeligvis ikke like bra ut som det føltes. Hun lo og tok flere bilder mens eg holdt på, og da det var hennes tur skjønte eg fort hva hun lo av. Det så virkelig ikke bra ut!

Fantastisk apparat! Mindre fantastisk utøver…

Vel hjemme var vi så stolt og fornøyde med dagens innsats, så vi avslutta like greit dagen med hamburger. Det hadde vi jo fortjent nå, selv om vi kanskje heller burde spise selleri og brokkoli. Vi slår uansett alle som ikke har trent i dag, og det er mer enn godt nok! Så får vi se hvor støl vi er i morgen!

Og helt på tampen, et bilde som egentlig ikke burde komme på blogg….

2 kommentarer

Helse01.02.202001.02.2020

Sånn går det med Doc nå

Hei igjen godtfolk! Ja det var litt tøft å få beskjeden torsdagskvelden, når kollegene til Doc sendte melding og ba meg ringe. Eg fikk info om at Doc hadde blitt henta av ambulansen, og eg forklarte at lignende faktisk har hendt før. Man kan vel si at eg og kollegaen til Doc klarte å berolige hverandre. Fikk nr til sjefen hans, som var med Doc til sykehuset, og ringte så henne. Det var veldig betryggende å vite at hun var med han.

Etter ei natt på sykehuset i Praha ble Doc skrevet ut så fort smertene avtok. Han har ringt meg noen ganger både i går og i dag, og vi kan trygt si at formen hans er bedre. Han har fått vært med på en del av samlingene og utfluktene jobben hans har, og han har visst fått i seg mye god mat. Meg eg vurderer å kjøpe disse HER til han for sikkerhets skyld, haha!

Det hele gikk vel egentlig som det pleier på tur. Doc er uheldig på ett eller annet vis, havner på legevakt eller sykehus, og overlever likevel alt og alle! Det gikk altså bra denne gangen også, heldigvis, og nå er Doc ute og koser seg og nyter livet i Praha med jobben! Her i huset skal leieboeren servere pizza til meg og familien vår fra ville Vestlandet. Kos dere, senk skuldrene, og nyt resten av denne helga!

2 kommentarer

Helse31.01.2020

Doc nær døden i Praha!

Skulle på tur til Praha med jobben, og det skulle jo bli artig det når jeg da aldri har vært der før. Turen starta bra fra Gardermoen, først til Amsterdam for flybytte. Der ble det jaggu mæ tid til en liten matbit bestående av spicy shrimps, som var meget godt, og så bar det inn på ny flymaskin i godt humør videre til Praha. Vi sjekket inn på et flott hotell ca kl 00.00, så da var det bare å legge seg da vi skulle opp litt tidlig på konferanse.

Etter ett par timer på øye, ja da starta helvete med oppkast og rennaræv, så både drøvel og endetarm lå og leka i porselenet. Dette pågikk så godt som hele natta og påfølgende dag. Virka virkelig som jeg hadde kommet til mitt livs ende, men jaggu skulle det bli verre. Ca kl 1700 følte jeg meg såpass at jeg tenkte jeg skulle få med meg middagen. Jeg kravla meg inn i dusjen og stelte meg så godt jeg kunne, og formen var stigende så detta skulle bli bra tenkte jeg. Vi rusla ut fra hotellet i flokk ca 80 stk på vei til en bedre middag, humøret steg og vi ble servert både øl og vin.

Da, pokker meg, begynte det å skje ting i denna vesle kroppen. En helt syk krampe tak godt tak rundt alle de tarmene som er i denna kroppen, og klemte så godt til att aua stakk flere cm ut av skallen, huden ble rask papir hvit og svetten spruta. Plutselig lå hele overkroppen utover middags bordet, og det ble en sværa oppstandelse av svensker, finner og en og annen tjekisk servitør. Ja firmaet består av både finner og svensker. Vet ikke helt hvor lenge det sto på, men en tjekisk blålysbil dukket opp. I hui og hast ble jeg fraktet videre til et sykehus tatt rett ut fra en fjernsynsteater fra 60 tallet, der engelsk forsatt er et meget eksotisk språk.

Uansett ble jeg tatt godt vare på der med undersøkelser av alt fra finger opp i kaviarøyet, til full CT og ultralyd undersøkelse. Endte jo selvsagt med innleggelse, og konklusjonen var matforgiftning mest trolig fra de velsmakende rekene i Amsterdam. Er nå tilbake på hotellrommet etter at jeg prøvde med et par timer i konferansesalen. Ligger nå her og satser på å klare å gjennomføre kveldens middag. Skulle så ikke være, får jeg heller skrive mere om det senere. Ønsk meg god bedring, så snakkes vi snart!

– Doc

69 kommentarer