Helse

Helse, Typisk Doc&Dask31.10.201931.10.2019

Halloweenknep fra uventa hold!

God kveld i stua! I dag er dagen mange barn har venta på og mange voksne har grua seg til. Dagen som mange syter og klager på, fordi den er en importert tradisjon. Vel, julefeiring er importert fra Israel. Bilen din er importert, klærne dine er høyst sannsynlig importert, ølet du drikker er importert, og om du ikke støtter norske bønder er jaggu maten din også importert. Så hva klager du egentlig på? Dette er ene og alene litt enkel moro, og det er helt opp til deg selv hvor mye du legger ut på det. Det trenger ikke være mer enn litt dasspapir til ca 2 kr og en gammel øyenskygge, så er du klar.

Eg hadde store planer om å sminke meg litt kult i dag, det kunne blitt moro både til insta, og til å skremme unger som banker på. Men etter å ha tenkt meg litt om gadd eg ikke gjøre noe stort utav det. Det er aldri noen unger som går «knask eller knep» på Lundsletta, de gidder ikke fordi det er langt mellom husene og de må gå mye. Dessuten har kroppen min hata meg i hele dag, med mageknip fra en annen dimensjon og vonde ledd. Det må jo bare være et Halloweenknep fra kroppen, for eg har vært ganske bra inntil i dag.

Med nok en dotur bestemte eg meg for å gjøre det enkelt, overdrevet sota øyner og litt dasspapir gjorde susen. Samtidig fikk eg gitt litt uttrykk for hva medisinene gjør med meg, føler de bryter meg litt ned nå. Kan ikke huske å ha vært så slapp og sliten noen gang før, alt er et ork. Det går også ut over humøret, eg er mer lei og gretten, og det skremmer meg. Eg pleier jo ikke være sånn? Vel vel, med dette «kostyme» ble i alle fall bikkja litt redd, så da kan eg ligge meg på sofaen med mye knask til overs. Doc? Han rista bare på hode og flirte av dasspapiret. Forståelig.

0 kommentarer

Helse23.10.201923.10.2019

Fordi eg fortjener det!

I dag våkna eg mer opplagt igjen, rart hvor varierende alt kan være til tider. Mindre magesmerter, men fortsatt noe hjertebank. På jobb gikk det greit unna frem til lunsj, men eg ble veldig sliten etter å ha spist. Da fant eg ut at eg ville ha noe skikkelig godt til middag, noe eg følte eg fortjener nå som det har blitt litt mye «svinn på helsa». Sendte mld til Doc, og han var klart enig i å ha sushi i dag.

Først prøvde eg å bestille via nett, men noe gikk galt underveis. Bestemte meg da for å bare kjøre til Fuji sushi på Jessheim etter jobb for å bare bestille og vente. Det er vel verdt det. Vel hjemme logra både Doc og Tassen, det lukta godt fra posen eg hadde med. Og det hadde kommet en varelevering eg virkelig digger, men den forteller eg mer om i morgen. Tassen fikk så klart ikke smake på sushien, tenker teriyakisausen kan bli litt sterk for han. Men han fikk smake litt scampi, tror han glemte å tygge, og det gikk ikke lang tid før han masa om tur.

Doc derimot sleit litt med hodepine, så han spiste ikke så mye. Eg spiste desto mer. Hater matsvinn, her kastes ikke mer enn ytterst nødvendig. Derfor har eg forresten blitt flinkere til å ta middagsrester med til lunsj på jobb også. Men tilbake til saken, eg spiste opp all sushien, en og en halv porsjon inkludert forrett. Det var skikkelig lurt, for nå er eg slapp og full av magesmerter igjen, tenkte ikke på at det er chili i teriyaki. Men i det minste lykkelig mett. Er fast bestemt på å ikke slutte å leve selv om eg har både hjertefeil og crohns. Eg må kanskje lære å ta ting litt mer piano, men eg skal da absolutt fortsette å ha det moro og spise god mat innimellom! Dessuten har vi noen prosjekter vi elsker å jobbe med!

0 kommentarer

Helse22.10.2019

Resultat av legetime med hjertetrøbbel

Dagen starta med noen timer på jobb, med joghurt og kaffe gikk det greit unna, bortsett fra to anfall med hjertebank da. Det ble jo bare halv dag i dag pga legetime. Som eg skreiv i går, har eg ei stund nå kjent en ujevn hjerterytme, plutselig hamrer hjerte så hardt at det føles som det prøver å hoppe ut. I tillegg har eg blitt mer slapp, og eg har gått med en svak murrende hodepine i snart ei uke. Slikt bør sjekkes opp i.

Arkivfoto – Glemte å ta bilder i dag, dette får duge. Er fra tidligere visitt på Ahus.

Hos legen var det heldigvis ikke mye venting, kom ganske raskt inn. Fortalte hvordan eg opplever hjertebanken, så lytta legen på hjertet, og han målte blodtrykk. Han ble helt klart litt fascinert av alle disse rare tatoveringene mine da, så det ble litt latter da eg forklarte betydningen av de. Men eg måtte videre inn på lab’en. Der tappet de noen glass med blod, ja etter å ha leita etter blodårene mine da, er ikke alltid så lett å finne de på meg.

Tok noen bilder til snap da. Neglelakken min finner du forresten **HER**

Siste undersøkelse i dag ble et EKG. Har vært med Doc på legevakta noen ganger før, og sett der hvordan det gjøres, så det var jo greit. Men det eg ikke tenkte over var at vi damer må ha av bh’en, ble litt kleint ja. Med bar overkropp og ledninger alle retninger kunne de ta målinger av hjerterytmen. Selvsagt var det ikke noe hjertebank da eg lå der.

Etterpå gikk eg inn igjen til legen, og han så på de resultatene som var klare. EKG’en hadde vist avvik, ikke mye, men nok til at eg sannsynligvis har noe som heter Venstre Grenblokk. Det er mange som har det, og ikke veldig alvorlig. Det er en innsnevring i tilløp til venstre hjertekammer, og derfor slår hjerte ujevnt. Noen merker ikke symptomer i hele tatt, mens noen (som meg) opplever mye hjertebank, slapphet, hodepine og svimmelhet. Dette må selvsagt utredes videre, så legen sendte henvisning til hjertespesialist. Da er det bare å vente på innkalling, så får eg endelig svar der på en evt diagnose. Er foreløpig satt på medisiner for å «roe ned» hjerte.

10 kommentarer

Helse21.10.2019

Til legen med hjertetrøbbel

Siden mange spør om sykdommen min og hvordan det går med meg, er det vel på tide med en liten oppdatering på det. Eg fikk jo diagnosen Morbus Crohn sykdom (forkortes crohns) høsten 2017, hvor det er betennelse i fordøyelsessystemet, og nei, det er ikke tabu. Med crohns kan man altså få betennelse hvor som helst fra «nebbet» til «nugattistjerna», men hos meg er det hovedsaklig tykktarm, tynntarm og magesekk som har fått det verste. Har også tidligere hatt utbrudd i spiserør og munn.

Nå har eg snart gått på biologisk medisin i ett år, og det har fungert veldig greit. Infleksimab får eg hver sjette uke, og eg må ta cellegift en gang i uka for å gi rom til at infleksimab kan virke, i tillegg folsyre for å rydde opp i blodet etter cellegiften. Har kunnet jobbe 100% mesteparten av tida nå, og klart å fungere noenlunde i hverdagen. Det er likevel ikke tvil om at sykdommen fortsatt er der, dette er jo kronisk, og man blir ikke helt frisk når man først har fått crohns. Det vil alltid gå litt opp og ned, alt fra humør, været, mat, sosialt samvær, osv spiller inn på betennelsen.

I det siste har det blitt verre igjen, enda vi har tatt det rolig og ikke vært på fest på en mnd. Eg er tilbake til mye tretthet og smerter, samt hatt en veldig ujevn hjerterytme i over ei uke. Var på legekontoret i dag for å ta de vanlige blodprøvene, ja de som eg tar annenhver uke for å holde øye med kroppen siden eg får cellegift. Der snakka vi også litt om hjerterytmen min, men siden de hadde fullt opp fikk eg time i morgen. Må si det er litt skremmende når det plutselig er full galopp i bringa, og kaldsvetten renner, da er det nok smart å sjekke det.

Nå behøver det jo ikke å være noe skummelt da, det har vel mest sannsynlig en logisk forklaring, kanskje en bivirkning på medisinene. Men det finner vi ut av i morgen. Ellers er det på an igjen med smerter og kramper i mage og bringe, det skjer hver gang eg spiser. Så mulig medisinene ikke når formålet sitt lenger. Vi har som sagt holdt oss unna fest en god stund, så tanken slår meg da, er det for lite sosialt liv for tida? Kanskje eg rett og slett bare trenger ei rotbløyte med mange venner? Får se hva doktormannen kommer frem til i morgen, det kommer sikkert ut på snap og insta fortløpende!

0 kommentarer

Helse, Spørsmål&svar14.10.2019

Gravid???

Det ble en hard mandag i dag selv om det ikke var noen haraball i helga, men det gikk da greit. Mye kaffe mocca og en god podcast på øret hjalp det arbeidsdagen å gå litt fortere, og da eg kom hjem lå gjestene som noen slakt på sofaen. Alt var altså i skjønneste orden. Doc kom etterhvert hjem også, og det ble enkel middag med karbonader på brødskiver før vi alle landa i sofaen igjen. Men i det siste har et spørsmål begynt igjen å komme til oss på sosiale media, et vi har besvart mange ganger før, men må ta et lite oppgjør med igjen.

Når skal dere ha barn? Er Dask gravid? Dette er det igjen en del som lurer på, og noen mener det er på tide. Når vi er 34 og 48 år og enda ikke har fått barn, da burde det kanskje ikke være nødvendig å spørre disse spørsmålene, for da er det åpenbart en grunn. Heldigvis er det vårt eget valg at vi ikke har barn sammen, det er nemlig ikke alle som vil ha barn, og eg er en av de. Doc har ei voksen datter som vi begge er glad i, og vi er fornøyd med det.

Gravid? Neida, bare feit og fin! (Blåser ut magen litt da)

Hver gang vi får disse spørsmålene ofrer eg en tanke til de som ikke kan få barn, men som gjerne vil. Får de samme spørsmål? Eller at nå er det på tide? Dette må jo være helt grusomt å høre for noen som ikke kan få barn. Om det er bekjente eller noen man ser på TV, blogg, i media osv, så er det visse spørsmål man bare bør holde for seg selv. Dette er et sånt spørsmål. Så før du spør noen et personlig spørsmål, tenk godt gjennom om det er et spørsmål du selv hadde likt å få, eller om det kanskje kan gjøre vondt.

Dette er ikke å dra noe krenkekort eller noe sånt, det er bare ikke et nødvendig spørsmål å stille. For meg er det som sagt ikke noe heft, men for mange andre ville dette vært veldig vondt. Det er dessverre et sårt tema for ganske mange.

6 kommentarer

Helse, På bygda / DIY11.10.2019

Doc var skikkelig uheldig

Hvilken dag er det i dag?

Fredag! Nei det trengte eg kanskje ikke si, men nå er det uansett ikke tvil, det nærmer seg helg. Sånn omtrent nå gjør søstra mi seg klar til å hoppe i minien og rulle over fjellet, vi får besøk i kveld. Huset har vi tatt sånn noenlunde, bare bad og gulv igjen, men det rekker vi etterpå. Men først må eg gjøre meg ferdig med ukas siste arbeidstimer, så er faktisk fredagskvelden et faktum.

Tenkte forresten i går å skrive litt om psykisk helse siden det var dagen for det, men vi var opptatt med jacuzzirommet, og fikk besøk av svigers. Da blir man ikke sittende med tlf, iPad eller PC å skrive. Egentlig er det vel ikke så mye å si om vår psykiske helse heller. Vi er begge oppvokst i trygge kår, ingen av foreldrene våre er skilt, vi er oppvokst på hver vår gård i gode omgivelser. Altså ikke noe spesielt der. Men kanskje desto viktigere å vise at man bryr seg, gir tid til hverandre, prøve å forstå og være tilstede.

Får litt sydenfølelse her da

Mye av gårsdagen gikk jo med på å gjøre ferdig jacuzzirommet. Gulvet ble lagt og lister er på plass, og vi fikk inn både jacuzzi og litt pynt (dvs tre planter i plast). Planen er å få inn en helt rund hvit eller gul hengende lampe, en som kan minne om en sol siden rommet er veldig «syden». Om noen har noe sånt er det bare å skrike ut! Og så skal vi få på plass noen hyller da, som vi kan ha klor, rensemiddel og håndklær i.

Eneste som er litt synd er at Doc var litt uheldig i går. Så fint som alt annet har gått i denne oppussinga, så måtte det vel skje et uhell med tanke på vår flaks. Med jacuzzirommet klart, mangla jo bare selve jacuzzien, men den sto jo ute og måtte tømmes. Da var det greit at vi hadde ei lensepumpe stående. Doc kobla opp med friskt mot, satte pumpa nedi vannet og trykka «play». Det mest uforutsigbare skjedde, kabelen til denne pumpa ble så varm at den smelta hull i jacuzzien! Ergo, vi har et jacuzzirom med en jacuzzi som vi ikke får brukt. Heldigvis er det ikke verre enn at det forhåpentligvis kan fikses, så eg har kjøpt lappesaker på jobb i dag. Krysser fingrene for at vi får det tett og kan bruke det i helga!

2 kommentarer

Helse05.01.2019

Sykehuset ga meg knockout

Dere fikk sikkert med dere at eg var innom Ahus på medisinering i går? Hvis ikke kan du lese det HER. Da de skulle sette veneflon var eg så smart og ba de sette den i hånda, noe som viste seg å by på komplikasjoner. Der var det vanskelig å treffe, og etter noe lirking og styr ble det vondt og ubehagelig. Pingla som eg er holdt på å svime av, og måtte få spybakke og kald klut på hode. Men det var ikke det som slo meg ut.

Sist eg fikk denne medisinen gikk det veldig greit, så eg hadde jo planer om å stikke innom jobben etterpå. Det kunne eg bare drite i – bokstavlig talt. På vei hjem måtte eg stoppe flere ganger for å løpe på do. Hjemme lagde Doc middag, pulled pork og hjemmelaga coleslaw, kjempegodt! Eg ble så klart uvel, og stup trøtt, så det endte med at eg sovna på sofaen, og våkna ikke før ut på kvelden. Det ble en film før vi la oss, og da var eg plutselig lys våken så klart.

Legene har fortalt meg at eg kan bli sliten av medisinene, og at eg kan bli uvel, så det er jo greit. Det varer jo bare samme dagen som medisinen tas. Det at eg ikke ble sånn sist gjorde jo at eg ikke var forberedt på en sånn knockout, men det avhenger jo av dagsform, matinntak og mye mer. Kanskje eg bare trengte å hvile litt ekstra i går?

Tidligere var formen min slækk hver dag. Da er det bedre å få en skikkelig knockout fra sykehuset en dag i mnd i mot at alle andre dager er ganske bra. Eller hur? I dag er formen bra igjen! Dere får ha en fortreffelig lørdag, det skal vi!

Sånn ser Dask ut etter x antall timers søvn på sofaen!

Follow my blog with Bloglovin

3 kommentarer

Helse21.12.201821.12.2018

På sykehuset igjen

Etter nå å ha krangla med Ahus i et år, har de endelig å å gjøre ting bittelitt riktig her nå! Wow! Ja eg har omsider fått en veneflon, som forøvrig verker litt da, og får medisin intravenøst. Det kjennes litt kaldt, og noe ubehag er det jo, men det føles topp å endelig få den medisinen som skal være uten bivirkninger! Ja selvsagt med forsinkelser i dag også, rart at eg skal straffes fordi pasienten før meg er forsinka, burde jo bare tatt meg inn først da..?

Sto opp kl 7 i dag, og fresha meg kjapt og gale. Turen inn var som en dans på roser. Forden er god den, og det så jaggu ut som alle på E6 hadde det travelt i dag. Til og med politibilen lå godt over fartsgrensa, uten å bry seg om at alle andre kjørte like fort. Den meteren de lovde med snø i natt var heldigvis ikke mer enn en cm.

Vel fremme fant eg omsider parkering, og kunne løpe inn. Trakk en kølapp på labben for blodprøver, og siden det var 11 stk før meg kunne eg korte ned ventetida litt på dass. Eg lurer fælt på hva som har skjedd der inne egentlig, en stram fæl eim av parfyme reiv i nesehårene da eg gikk inn! Har folk virkelig med seg parfyme for å overdøve drittlukta si på offentlige toaletter?

Så var det min tur på laben for de obligatoriske blodprøvene, og etterpå videre opp på gastromedisinsk poliklinikk. Der måtte eg som sagt vente ei god stund, men fikk jo da tid til å skrive litt til bloggen. Og joda det var nok tid til å sjekke alle sosiale media flere ganger. Jaggu godt en har brukbar tlf i disse dager, når man gjerne må innom et venterom i ny og ne.

Eg rakk også å spise en utmerket frokost på kiosken her. Men altså, her sitter eg og leser x antall «god morgen» på innboks, men noe god morgen er det ikke nødvendigvis! Eg er tom for snus, og det selges jo så klart ikke på et sykehus. Den var faktisk litt drøy!

Ellers kan eg meddele at dette ble litt mer omfattende enn eg hadde sett for meg. Siden eg har et gen som gjør at eg ikke tåler imurel (vanligste medisin), må eg gå på noe annet i tillegg til IBD infusjon (biologisk medisin). Så nå har eg lært meg å sette sprøyter med cellegift på meg selv, og må gjøre det en gang i uka et halvt år. Men eg slipper de store bivirkningene, og det tar ikke livsgleden på samme måte som imurel, så eg er positiv til dette! Må bare sitte i to timer med nåla i armen…

Follow my blog with Bloglovin

16 kommentarer

Helse17.12.201817.12.2018

Advent! Luke 17!

Reklame | Boozt, Jack & Jones

17.desember, og husmorpoengene raser nedover!

Nå nærmer vi oss jula mer og mer, bare ei uke igjen. Derfor hadde eg planer om å ta siste julehandelen i dag. Eg trenger en jakke, Doc trenger ei bukse, og siste rest av julegavene. Dette skulle jo bli en kjapp tur innom Romerikssenteret, noe som kan være koselig da det er et lite senter som sjelden er overfylt.

Men det gikk jo ikke etter planen. I stedet ble eg sykemeldt 100% i noen dager, betennelsen i magen er så ustabil at eg bør holde meg langt unna alt som kan virke stressende på kroppen. Så da ser det dessverre ut til å gå nedover med husmorpoengene igjen, men eg stakk inn på nettet og fant eg jakke HER, og bukse til Doc HER, som eg vurderer å bestille. Se på bildene under, hva synes dere? Det er forresten siste sjanse til å bestille for å få det til jul på de nettsidene!

Follow my blog with Bloglovin

2 kommentarer

Helse17.12.2018

På legevakten i natt!

Steike så fort tida går! Synes å huske at det var så forbanna lenge til jul, og det føltes som om vi aldri kom til å holde ut så lenge. Nå er den plutselig like rundt hjørnet, og vi har fortsatt ting vi skulle ha gjort her. Heldigvis skal eg bare jobbe tre dager denne uka, så eg skal da få unna mitt. Satser på at Doc også får unna sitt, tross en strek i regninga i natt.

Det ble altså en tur til legevakta igjen, ja det begynte jo å bli en stund siden nå. Doc har hatt smerter i bringa i det siste, og da er det best å sjekke. Etter måling av blodtrykk og puls, en crp og EKG, kunne legene utelukke hjertetrøbbel. Det var bare litt høyt blodtrykk, noe som vi egentlig visste fra før. Så dette var jo godt å høre. Det så ut til å kunne være noe muskulært, evt noen nerver som ligger i klem. Men vi vil benytte sjansen til å skryte av nye legevakten på Jessheim, det var en veldig trygg og god atmosfære der. Fine lokaler, hyggelige og flinke leger, og null venting. Akkurat det siste kan ha vært flaks da.

I fare for å høres ut som to pensjonister; vi har nok begge hatt godt av en festfri periode nå. Men det skal nevnes at legen kalte oss ungdommer, jo altså «Ungdommen nå til dags, har tid til å ta bilde mens man sjekker hjerte». Han hadde i alle fall mer humoristisk sans enn legene i Kristiansand hadde da eg stumpa en sigarett i øye på Doc, mer om det HER.

Så var det dette med pakking da, siden vi skal til familien til Dask noen dager i jula. Der blir det jo (som tidligere nevnt HER) tidenes julebord, pluss julefeiring, så vi må ha med litt diverse antrekk. Nytter nok ikke å bare ha med joggebuksa nå. Det er jo også noen gaver som skal med. Om eg skulle finne på å lage ei huskeliste, kan du banne på at den fortsatt ligger i lomma når buksa er i vask, så det driter vi i. Og nå er det eg som ligger på sofaen og ikke kommer meg på jobb, begynner å bli slitsomt dette.

Follow my blog with Bloglovin

16 kommentarer