Flauser og høydepunkt 2019

Det ble et helt enkelt nyttårsbilde i år!

At årene går fortere og fortere er ikke en myte, det er ikke noe vi bare sier og føler, det er et faktum. En forsker har kommet frem til hvorfor det er sånn, og det gir til og med mening. Når man er 2 år er 1 år 50% av livet ditt, mens når man er 50 år vi 1 år bare være 2 % av livet. Ikke rart årene bare går fortere da. Dette året har i alle fall gått ekstremt fort, vi har fått vært med på mye morsomt og koselig.

Det vi var mest spent på i år var responsen på låten vår. Vi fikk spørsmål om vi ville bli med å gi ut en låt, og så klart takka vi ja til det. Hadde absolutt null forventning til prosjektet da det hele var helt nytt for oss, men vi var jo litt spente på hva folk ville mene om den da. Låten «Sammen kan vi klare alt» kom ut 1. februar og gikk over all forventning, og vi har nå passert 166 400 avspillinger bare på Spotify. I tillegg ligger den på iTunes og TIDAL, men der ser vi ikke antall avspillinger. Låten kan du høre HER.


Største flause må være at vi begge har besja på oss, bokstavlig talt! Eg fikk som vanlig matforgiftning på Granka, og det brøt ut da vi var på vei til en norsk pub. Dette resulterte jo da i at eg ikke klarte å holde meg, og måtte ta en taxi rett hjem til dusjen på hotellet. Pinlig! Doc hadde en litt mindre pinlig situasjon, han satt hjemme i tlf med broren mens eg var på vei i dusjen. Hadde fått av meg alle klær og satte meg ned for å pisse mens vannet ble varmt. Da river Doc opp døra, fortsatt med broren på tlf, og skriker «fløtt deg, jeg har besja på meg!» Han skulle bare prøve å lirke ut en fis…

Vårt aller mest leste innlegg i år var da Doc kjøpte seg ny bil, den er vi forresten godt fornøyd med. Fikk du ikke med deg innlegget kan du se det HER.

Et annet innlegg som ble populært var når vi skreiv at To blir til tre, det finner du HER.

Og utrolig nok er helsa vår interessant, for innlegget om hjertefeil var også blant de mest leste. Klikk HER for å lese det.

Ellers har vi jo hatt mange fine turer i år. To uker på Granka i februar, som du kunne se litt av på årets sesong av Charterfeber. Vi hadde også mange flotte campingturer i år, hvilket vi har hvert år da, men nytt i år var countryfest på Bergen Travpark. Dette håper vi det blir mer av, for der var det skikkelig godstemning. Og Skjåk da, det er virkelig Norges fineste countryfestival, og vi kommer helt klart tilbake.

Den helsa vettu

Største nedtur i år har vært helsa til oss begge. Vi har prøvd å ikke skrive om det for mye, dette skal jo være en «gla’blogg». Men det er ikke til å komme fra at vi begge har vårt å stri med. Dere har fått vite litt underveis om min crohns og hjertefeil, men det vi har skrevet mindre om er at Doc går til utredning for ME. Det er en veldig omfattende utredning fordi det er så mye som må utelukkes først, så vi har valgt å la det ligge til vi finner ut av det. Det viktigste er at vi er ved friskt mot, selv om vi må slappe av mer nå enn før, kjører vi på med moro så ofte vi klarer det, og vi er begge i jobb.

Ja det har vært et langt år, som har gått alt for fort. Mange oppturer, og mange fine opplevelser, til neste år skal eg begynne å notere høydepunktene i denne notatboka HER så det går kjappere å skrive nyttårsblogg. Men nå runder vi av dette året og takker alle som har fulgt oss, håper dere vil bli med på reisen videre, og vi ønsker dere alle et riktig godt nyttår!!

Vi trenger en pause

Står til med folket i dag da? Spist mye godt? Fått mye fint? Her har både bukseknapper og skjorteknapper røket, badevekta har gjemt seg i skrekken, og sofaen har fått to skikkelige søkk. Julematen har virkelig gjort sitt her. Da vi spiste siste rest av ribba i lefse til frokost i dag, og hjerterytmen gjorde et interessant byks, fant vi ut at vi måtte ta en julematferie, ja altså en pause fra all denne feite maten. Når snart bare joggebuksa passer, da må man faktisk ta grep.

Etter frokosten i dag skulle eg gå tur, eg var fast bestemt, nå skulle det settes hardt mot hardt, julefettet skal bort. Måtte bare la maten sige litt… Kort fortalt, eg ble sittende i sofaen i morgenkåpa helt til klokka 14. Da masa Tassen så fælt om tur, han måtte nok på do, så da kunne eg like greit kle meg opp og gå. På med ull fra topp til tå, og langt bånd på Tassen, for vi skulle i skauen. Vi rusla bortover veien mot turstien vi pleier gå på, og Tassen skjønte hvor vi skulle, han trippa lett med halen i full propell.

En som virkelig ikke bryr seg om hvor han går

Vel fremme ved turstien så vi, til vår store overraskelse, skispor. Hele bredden på turstien var skispor. Joda, det er virkelig flott at noen kjører opp løyper, all ære til ildsjelene. Eg hadde bare ikke sett for meg at 5-6 cm snø var nok til å kjøre opp løyper. Siden eg ikke går på ski og man helst skal respektere skispora, måtte vi finne på noe lurt. Prøvde først å gå i midten, men Tassen gikk jo på kryss og tvers av løypene, så vi endte opp med å gå på jordekanten vi. Joda det funka det også, vi fikk da gått et stykke, og Tassen fant mange andre spor som var mye mer spennende.

Er tydeligvis ikke bare eg som er i dårlig form nå, for da vi kom hjem gikk Tassen rett i seng, der lå han i flere timer. Doc hadde visst også fått litt nok av julemat, for han sto på kjøkkenet og kokkelerte med wienerpølser og lomper. Helt topp, akkurat hva vi trengte nå. En litt mer krevende tur enn vanlig, og pølse i lompe til middag, altså en perfekt andre juledag her. Da er vi klar for kalkun i morra!

Å leve med tabubelagt kronisk sykdom

Fikk spørsmål en dag om eg kunne fortelle litt mer om kosthold og bekymringer rundt crohns sykdom. I dag har eg vært på sykehuset og fått påfyll av biologisk medisin igjen, så da tenker eg det passer å svare litt mer på dette. Medisinen får eg intravenøst hver sjette uke og heter infleximab, og er helt uten bivirkninger. I ett år måtte eg i tillegg ta 20 mg cellegift hver uke, dette for å bryte ned immunforsvaret akkurat nok til at infleximab skulle få virkning. Er heldigvis ferdig med cellegiften!

Påfyll av energi, arbeidslyst og livsnytelse!

Det viktigste man bør vite om man selv har Morbus Crohn, eller kjenner noen som har det, er at sykdommen treffer på mange forskjellige måter, og det er veldig individuelt fra person til person. Crohns er altså kronisk betennelse som kan oppstå alle steder i fordøyelsen, det kan være alt munn og endetarm. Mange ser på dette som en tabubelagt sykdom, fordi den går ut over fordøyelse og avføring. Selv har har eg slitt mest med betennelse i tykktarm, tynntarm og magesekk, men har også innimellom betennelse i spiserør og munnhule. Da får eg gjerne dårlig ånde, og da hjelper ikke verken tannpuss eller munnskyll, beklager for det… Eg kommer nok aldri til å bli helt kvitt betennelsen, men det kan holdes i sjakk med riktig medisin og kosthold.

Dette med medisin og kosthold er jo også veldig individuelt da. Alle reagerer individuelt på de forskjellige medisinene. Eg brukte et halvt år på å prøve meg frem med diverse mat og drikke. Det eg har kommet frem til som eg vet eg blir dårlig av er de fleste typer løk (purre, vårløk og gressløk går bra) og chili, rein kaffe (funker med baileys i), fruktkjøttet i sitrusfrukt, rødvin (ok med ett lite glass), reint brennevin (no shit), rå brokkoli, for grovt brød, salte nøtter og potetgull med mye krydder. Det er flere ting eg reagerer på, men ikke som eg blir like dårlig av. Og all den feite sterke kosten i jula kan bli litt i meste laget, men eg prøver å variere litt med lettere kost innimellom.

Det vondeste med hele sykdommen må være å rive av disse plastrene!

Helsemessig er eg vel en av de heldige blant crohnspasienter, for eg klarer å gå i full jobb. Litt magesmerter og gjerne noen fler doturer enn de uten crohns, men ikke verre enn at det går greit å være på jobb. Er så heldig å ha god kommunikasjon med sjefen, og hun har forståelse, så de dagene eg ikke er i toppform tar eg det pent på jobb. Eg får tilrettelagt arbeid når eg trenger det, fikk velge vernesko selv, og har en krakk tilgjengelig så eg kan sitte å jobbe på lageret. Det er fint å kunne gå på jobb selv om formen er helt rævva, uten at noen maser om effektivitet.

På generell basis har eg lite bekymringer når det gjelder crohns, men når sykdommen er så pass individuell som den er, og varierer så mye som den gjør, så kan det gå veldig opp og ned, og noen er gjerne sengeliggende mye av tiden. For meg er sommeren hard, mye varme over lenger tid gir magetrøbbel. Og veldig skiftende vær kan forstyrre systemet, så nå har eg hatt litt mageknip i det siste. Det verste med oppbluss er at kroppen ikke alltid får nok næring, man blir kontinuerlig dritetrengt for å si det rett ut, og det går videre utover ledd og muskler. Da blir det jo mye avslapping på fritiden, men det er helt greit, eg har selv valgt mine prioriteringer. Eg vil jobbe fullt, for uten jobben tror eg psyken også ville fått en knekk, og så er eg livredd for å havne i NAV sitt system da.

Fant flere feil på hjerte

Da har eg altså fått testa en sånn 24 t EKG måler. Etter eg fikk den på i går skjedde det jo ikke noen verdens ting, ingen ujevnheter, ingen hjertebank. Men det er jo typisk. Om man hører ulyder i en bil, forsvinner de når en mekaniker skal sjekke, og kommer tilbake etterpå. Vel, i mitt tilfelle pågikk målingene til kl 14.30 i dag, og i natt og hele dag har det vært så mye hjertebank og ujevnheter at eg trodde eg til slutt skulle ta av og lette.

Det ble jo dårlig søvn og noen ekstra småpauser på jobben i dag på grunn av dette, men eg var litt gira da eg skulle kjøre ned til Aleris og få av meg disse kablene. Eg var faktisk så gira at eg klarte å gå meg vill. Aleris ligger inne på Strømmen Storsenter, og man skulle kanskje tro at eg begynner å bli kjent der etter tre turer på kort tid, men nei. Eg klarte altså å gå i feil retning innenfor døra, og måtte gå rundt hele senteret før eg fant Aleris. Der fikk eg omsider demontert denne måleren, og skulle så vente ca en halvtime på svar.

Godt å få av de ledningene, selv om det fortsatt klør og er litt rødt. Kom hjem i sta og bytta ut både klær og BH med den myke morgenkåpa HER.

Den halvtimen brukte eg flittig, eg trava rundt på senteret for å gjøre meg kjent der. Etter å ha blitt vant til Strømmen Storsenter, uten å kjøpe annet enn P-Max og sjokolade, var det tid for resultater. Fikk en kjapp innføring i alle grafene på skjermen, og hvordan de fungerer i forhold til hjerte mitt. Disse grafene viste flere ujevnheter, faktisk tre forskjellige typer. Ene er at pulsen min er helt forstyrra, den varierer på nesten hvert slag. Det var også noen dobbeltslag, og i tillegg pumper hjerte av og til blodet i feil retning så det blir motstrøm. Legen hadde noen fine ord for dette, men eg husker aldri fagspråk. Men det viktigste; ikke noe av dette er farlig, men det trenger likevel behandling. Flere spesialister skal se på dette, og så får eg mer konkrete svar i løpet av neste uke. Altså ikke farlig, bare veldig ubehagelig.

Nærmeste eg kommer EL-bil!

Reklame |

Den berømte og sterkt frykta mandagen er her, og det ser ut til å ha gått meget smertefritt sånn egentlig. Tilbake på jobb er det travelt om dagen, hvilket gjør at tida går fort. Og enda fortere gikk det i dag. Eg måtte dra litt før fordi eg skulle innom Aleris igjen, men først måtte eg jo ringe ned og spørre når timen skulle være, for det hadde mitt surrete hode klart å glemme. Joda, timen var kl 14, og da hadde eg ikke stort mer enn tid og vei.

Hos Aleris var det tid for sånn 24 t EKG, altså hjertemålinger. Det var fort gjort å montere, og eg fikk noen enkle instrukser. De bør eg klare å huske, selv som det surrehue eg faktisk kan være. Altså, ikke dusj/bad, logisk nok da eg er full av ledninger. Ikke svett for da detter de av, nei eg hadde ikke tenkt å trene i dag. Og husk å noter hver gang eg kjenner hjertebank eller lignende. Ja det var vel en ting til, men det har eg klart å glemme alt. Satser på at det ikke er viktig… Kan det forresten ha vært at eg ellers skal gjøre alt som vanlig?

Føler meg nesten som en Tesla med all denne elektrisiteten her! Men har da fin og komfortabel BH i det minste! Den finnes HER

Eg som hadde tenkt å ta jacuzzi i kveld, men da kortslutter eg vel, så det får bli i morgen. Ja, for i morgen skal eg jo inn og få demontert dette, veldig greit at det bare ett døgn. Det er mange som alt har ønska meg lykke til, og sier «håper de ikke finner noe feil». Tanken er veldig god den, takker oppriktig for det! Men eg håper jo de finner noe konkret som kan fikses, eg da, for eg vil jo ikke gå rundt med konstant hjertebank. Er jo liksom ikke nyforelska lenger etter fem år, så eg tror nok det kan være andre grunner til denne hjertebanken. I mellomtida får eg fortsette å føle meg som en EL bil på lading…

Snap / Insta

Nakensykling?

Det ble et lettere pinlig besøk på sykehuset i dag da eg skulle inn og sjekke hjertefeilen. Det er nok helt normalt for mange, men første gang man tar disse testene kan det bli litt flaut og lattermildt. En hjertespesialist er godt vant til denne settingen, de gjør det jo daglig, det hjelper jo litt da.


Eg starta dagen med to timer på jobben før eg reiste til Aleris, hvor undersøkelser og tester skulle foregå. Legen var opprinnelig bergenser, så vi fikk brutt isen litt før første undersøkelsen starta. Det var veldig greit, for eg måtte kle av meg alt på overkroppen. Han ville ta ultralyd av hjerte mitt. Greit. Eg la meg på benken i full pupp, og legen starta undersøkelsen. Alle som har tatt ultralyd vet hvor kald den geléen kan være, så eg ble litt bekymra for «stiff niples», men det slapp eg heldigvis unna.

Nei, eg vet ikke hva alt dette betyr, men det var fascinerende

Neste steg var EKG, da fikk eg mange elektroder på kroppen. Følte eg hadde glidd rett inn i en Matrix film der eg lå, helt til eg så nedover kroppen min og kom på at eg overhode ikke er noe atletisk. Vel vel, så var det tid for dagens store skrekk, sykkeltesten. For å belaste hjerte litt under målingene må man sykle med alle disse elektrodene på kroppen, i tillegg til blodtrykksmåler. Det ble dermed ikke rom for noe t-skjorte eller bh i denne øvelsen, bare arbeidsbuksa. Det å sykle med motstand i bar overkropp ser virkelig ikke bra ut i utgangspunktet, og når man er en voksen kvinne med originale D cup pupper hjelper ikke det noe særlig.

Tanken slo meg å filme dette, siden det må ha vært et syn for guder, men slo den fort fra meg da puppene mine ikke trenger å havne på sosiale media. Og der sto det en voksen mannlig hjertespesialist og ei voksen kvinnelig sykepleier og fulgte nøye med. Lot tlf ligge fint i lomma. Det var jaggu godt det var så tungt å sykle, så rødfargen i fjeset ikke skulle forveksles med flauhet.

Digger forresten sofaen på venterommet, fresh farge! Prøvde å finne den på nettet, men det nærmeste eg kom var denne sakkosekken HER

Til slutt kunne eg kle på meg og få dommen, om eg ble EU godkjent da. Ja for legen sammenligner hjerte mitt med en bilmotor, selv om delene er helt korrekte og passer perfekt sammen kan den fuske litt. Hjerte mitt har god fysikk, men det var visst noe eg ikke helt forstod under sykkeltesten. Skal inn igjen om halvanne uke for flere undersøkelser, satser på å bli EU godkjent da!

Snap / Insta

En pjusk mann?!?!

Ja nå tror du vel kanskje vi er undergangen nær her på Lund? Men så gale er det heldigvis ikke, selv om min bedre (det kunne nok diskuteres akkurat i går) halvdel måtte innom legevakten i går kveld. Skal prøve å holde meg kortfattet og ta dere gjennom dette sykdomsforløpet.

Doc følte seg ikke i form i går. Da gjorde vi noe av det dummeste man kan gjøre, vi begynte å Google symptomene. Google kan jo være god å ha, men i slike tilfeller kan det skremme selv den tøffeste, hvilket det i dette tilfelle gjorde. Det kom jo opp så mange farlige sykdommer på søkene våre. Doc ringte legevakta og fikk beskjed om å komme inn med en gang.

Doc har funnet best tenkelig sofastilling, og Tassen passer godt på han

Hos legevakten kom han raskt inn på første post, hvor det ble tatt CRP, og sykepleierne stilte noen spørsmål før han ble sendt videre på neste venterom. Her også gikk det fort. Legen snakka ganske greit norsk, og vi forstod hva han sa. Han kunne fortelle at CRP ikke viste noe tegn til infeksjon, og at det ikke var noe farlig i veien med Doc. Jaggu godt det, tenkte vi og reiste hjem til sofaen. Doc var nok bare litt småpjusk.

Og nå lurer du gjerne på hvorfor eg ble med inn til legen? Doc er mann, og menn sier ikke alltid alt til kona. De «glemmer» gjerne å si hva legen egentlig sa, men når eg er med inn får selv eg info direkte fra kilden.

Snap / Insta

Sikker slankekur!

Så kom aldri denne sommerkroppen sånn som planlagt, men vinterkroppen er da godt vedlikeholdt. Nå har eg nok ikke prøvd så hardt å slanke meg akkurat, det har gått i mye feit mat og chips. Men eg ser det jo fort når eg går på vekta da, at noen tiltak kanskje må gjøres. Det har gått sakte men sikkert oppover. Nå er eg jo ferdig med cellegiften, og energien kommer snart snikende, så det burde være mulig for litt mosjon snart. Så er det dette med maten da, det er verre.

Nå holdet dietten!

Det kan være at eg nå får en pangstart på dietten. Altså hver sjette uke får eg jo fortsatt biologisk medisin intravenøst, og når det minker på medisinen sånn før ny infusjon, så hender det at betennelsen i fordøyelsen blusser opp. Det har det gjort denne gangen. Før gårsdagens infusjon rakk betennelsen å nå munnen min, hvilket resulterte i tidenes største blemme på tunga. Det verker i halve hode, er vanskelig å snakke, og enda verre å spise. Ja det er virkelig heftig, nesten like farlig som en pjusk mann!

De siste dagene har det dermed blitt betraktelig mindre mat på meg, og absolutt ikke noe chips eller godteri. Eg har merka det allerede at buksa ikke er like trang i dag, og målet er jo å faktisk få plass til stilongs under arbeidsbuksa. Det er ikke plass helt enda, og nei, eg nekter å gå opp i størrelse. Nå satser eg på at denne blemma på tunga varer lenge nok til at både stilongs og bukse passer før jul!

Gladmelding på sykehuset!!

Hei og hopp! I dag må være årets beste lillelørdag altså, og hvorfor, det skal eg fortelle. Dagene starta jo som vanlig med at eg reiste på jobben, men i dag skulle eg bare jobbe tre timer, for eg hadde time på Ahus igjen. Det var igjen tid for IBD-infusjon. Den får eg jo hver sjette uke intravenøst mot crohns. 

Medisintid, er ikke så verst å sitte her.

På Ahus må eg alltid møte en time før medisinering for å få tatt alle blodprøvene, og for at de skal kunne få svar før de setter medisinen. Og etter blodprøvene stikker eg alltid innom kiosken for å kjøpe meg noe snacks, i dag ble det en liten sjokolade og iskaffe. Satte meg på en benk mens eg spiste og titta på folk som hasta forbi, av og til er det veldig behagelig å bare ta det helt lugnt blant alle de som har det travelt.

På IBD avdelingen kom eg inn litt før tida, og de var raske med å sette i gang medisinen. Tommel opp for sykepleierne der. Eg spurte om å få snakke med lege, men da det ikke var noe lege tilgjengelig i dag, stilte ene sykepleieren opp. Vi tok en prat om min generelle helsetilstand, og eg fortalte om utfordringene med lite energi og kvalme. Kvalmen kommer av cellegiften som eg har tatt hver onsdag i ca 11 mnd nå. 

En god venn

Sykepleieren ringte min gastrolege og fortalte hva eg hadde sagt, og etter at de hadde diskutert litt var det klart. Eg kan endelig slutte på cellegift! Denne er det vanlig at man går på i ca ett år for å gjøre kroppen mer mottagelig for den andre medisinen, og nå er altså kroppen min klar for dette. Det skal bli en sann fryd å slippe kvalme hver onsdag, og få tilbake en del av energinivået mitt. I tillegg fikk eg endelig tatt influensavaksine i dag. Da gjenstår det bare å høre hva hjertespesialist sier neste uke!

Snap / Insta

Status på hjertefeilen

God kveld i stugu! Har dere en fin lørdag? Det har i alle fall vi. Her lukter det nemlig jul! Doc har stekt ribbe til middag, og han har sikkert spist ti klementiner i dag. Ribba ble fortært sammen med Doc’s hjemmelagde coleslaw innrulla i lefse, toppa med tyttebær- og cognacgelé, altså helt nydelig. Ja litt snadder kan man unne seg av og til, selv med ujevn hjerterytme, vi droppa jo det vanlige feite tilbehøret.

Mager middag, stekt på rist!

Tenkte å komme med en kort oppdatering på hjertefeilen min no da, siden mange spør hvordan det går med meg. Eg har fått innkalling til hjertespesialist, der skal de måle EKG i et helt døgn, så eg er spent på hvordan de gjør det. Må man gå med alle de ledningene hele tida? Hva om eg må på do? Skal eg gå på medisinen under testen? Og så skal eg inn til en annen spesialist som skal måle noe annet, skjønte ikke helt alt der, sto så lite i brevet. Men sånn ellers går det litt bedre nå, ser ut som kroppen begynner å venne seg til Selo-Zok.

Merker jo fortsatt store temperaturforskjeller, enten svetter eg som en gris, eller så fryser eg så eg hakker tenner. Har også fått litt humørsvingninger, de er mest plagsomme. Plutselig blir eg bare lei alt, og plutselig skyter temperamentet i været. Ikke bra! Liker ikke meg selv sånn. Men det er vel kanskje normalt? Regner med spesialist kan hjelpe med det. Ellers har jo hjerterytmen vært mer stabil de siste dagene. Nå er det avslapping på høyt nivå, godt nedi sofaen!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top