Kategori: Helse

Gjesteinnlegg av Erin Olseng

Denne høsten har vært en utfordring som vi gjerne skulle vært foruten. Mamma- og pappahjertet gråter over hvor stygge barn kan være mot hverandre. 

Det kom frem for noen uker siden at 10-åringen vår har vært utsatt for grove krenkelser og hets. Ren og skjær mobbing. 

Dette har pågått over lengre tid, men han har ikke turt å fortelle dette på skolen eller hjemme før tidligere i høst. 

I opplæringsloven, §9A-2, henvises det tydelig til at elever har retten til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Gutten vår er dessverre ikke trygg og har det langt fra godt, i tillegg begynner han å miste motivasjonen for skolearbeid og det er trist. Gutten vår som er så lærenem, som kunne lese før han begynte første klasse og kunne lese med innlevelse etter få måneder ved skolepulten, som tar større matteoppgaver i hodet og er god i engelsk. Som alltid har hatt en iver og med noe på hjertet. 

Mobberen, kommer med daglige angrep, både fysisk og psykisk. Han blir anklaget for å være homofil, født i feil kropp, ikke å være ønsket her i verden, ha seksuell omgang med sin mor og blir mobbet for å være misfostret pga sine arr etter brannskader. 

Han har blir slått i ansikt, i mage, blir sparket ball på, kastet stener etter, dyttet, kastet kondomer etter, han har også blitt jaget ned til bensinstasjonen med mobberen etter seg med sten i hånden og blitt oppfordret/truet til å være med på toalettet for å gi mobberen avsugning. Mobberen har også oppfordret til å få lov til å filme når gutten vår angivelig skulle ha sex med sin mor. Alle påstandene har blitt bevitnet og videreført som rykter til medelever, noen av disse har konfrontert han på hvorvidt dette stemmer.

§9A-4 Henviser til aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Her har lærere vært engasjerte med gode løsninger og gjort så godt de kan for å trygge han. Men dessverre ser det tilsynelatende ut til å stoppe lenger opp i systemet.  Jeg måtte etterlyste tiltaksplan, likevel eskalerte det til nye høyder. 

Gutten vår er ofte hjemme, med angst og følelse av skam etter at saken har tilspisset seg, til et nivå der vi ser oss nødt for å trygge og beskytte sønnen vår for nye “angrep”. 

§9A-9 Henviser til at skolen skal informere om rettighetene i dette kapittel. Skolen skal også informere om aktivitetsplikten etter §9A-4 og §9A-5 og om retten til å melde saken til Fylkesmannen etter §9A-6. Skolen skal snarest informere elever og foreldre dersom noe i skolemiljøet kan skade helsen til eleven.

Resultatet er nå på et nivå der det vil kreve større resurser for å rette opp i skaden som han er påført. Han har begynt med selvskading i skolesammenheng og hjemme, han har sluttet å spise på skolen, men tar dette igjen ved trøstespising/smugspising i hjemmet. Vi ser oss nå nødt for å følge opp dette hos fastlege da vi trenger hjelp.

Når han har vært hjemme, har storebroren blitt angrepet av samme person, med flere slag mot hodet og i ansikt. Her grep Lærer inn, hvorpå mobberen ytrer: -“Du eier ikke denne klassen her, jeg erter, slår og dreper hvem og hvor mange jeg vil”.

Gutten vår har blitt møtt med rasistiske utsagn, som å bli kalt for neger og svarting. Han har også fått beskjed om å dra hjem og avslutte sitt eget liv. Forslagene her var at han skulle klippe seg i halsen, eller henge seg etter føttene med hodet over badekaret mens det fylte seg med vann, altså drukningsdød.

Passiviteten fra rektors side, har vi ansett som total. Fylkesmannen er varslet…..

Vi velger nå å la han bestemme om han vil være hjemme eller gå på skolen, frem til vi mottar en respons fra skolen. Han sliter med angst, skam og han spør om anklagene til mobberen stemmer. Vi kan rett og slett ikke akseptere at vi må sende vår sønn til slike forhold som er ren tortur.

Så vår bønn til dere er:

Prat godt med barna deres, hver dag….. ikke la hverdagens jag og mas ta overhånd. Ikke se på uønsket oppførsel som uoppdragenhet og frekkhet, det kan faktisk være noe eller noen som preger- og gjør at barnet ditt har det vondt. 

God helg, ta vare på hverandre og lær barna å gjøre det samme <3

 – Erin

Til ettertanke:

Dette er noe som gjør vondt for de fleste å lese. Eg vil derfor be deg ta noen minutter og tenke over hvordan dine holdninger er rundt barn, for det er ingen hemmelighet at barn lærer av voksne. Kritiserer du folk på TV? Forteller du om den store nesa til kollegaen din rundt middagsbordet? Hvordan snakker du om homofili, innvandrere, folk som generelt er annerledes enn deg selv, osv fremfor barn? Behold gjerne dine egne synspunkter, men før det ikke videre til neste generasjon, for da kan ditt barn være morgendagens mobber. 

Om du selv opplever mobbing vil eg anbefale å oppsøke proffe folk, ta gjerne kontakt med Oss Mot Mobbing. De har et bra nettverk med fagfolk, samt mye erfaring selv. De har hjulpet mange. 

Mobbing er dessverre mer utbredt enn mange vil innse, både blant barn og voksne. Bli en som gjør noe med det, stopp det når du ser det. Ikke spre videre rykter du hører, og si fra til de som slenger med kjeften at du ikke vil ta del i det.

 

Hei igjen alle kjære lesere, nå er det straks helga igjen, og godt er det. Vi har tatt helga litt tidligere, nå trengte vi en ekstra dag. Det er visse ting som tar på kreftene her.

 

I så og si hele høst har både eg og fastlegen min ringt og purra på Ahus, og ikke blitt tatt seriøst. Noen ganger har eg fått til svar at de ikke har noe om diagnosen inne, og noen ganger har de ikke funnet prøvesvarene fra Aleris. Mens en gang hadde de rota bort en fecal test, ja altså avføringsprøve. Stakkars den som må ha fått den i hende! Med så mye rot ringte eg igjen på onsdag onsdag og trua med å gå til media, da fikk de fart på seg gitt. 

Nå har eg også måttet trekke ei tann denne uka. Det at eg har hatt blemmer og betennelse i munnhule, svelg og spiserør kan være årsaken til at tanna var råtten. Og i tillegg ble så klart såret betent etterpå. Så nå var det toppa seg for meg, og eneste løsning er en behandling som faktisk funker. 

Vel vel, i dag var eg da inne en liten tur, ble ikke tid til så mye i dag, mye av timen gikk med i å leite etter parkering. Men legen eg var hos i dag fortjener faktisk ros, Dr.Usman er seriøs og dønn ærlig. Han kunne fortelle at alle prøveresultater og alt som Aleris oversendte for ett år siden faktisk ligger i journalen min. Eneste som mangler er fecaltesten fra juli. Han kunne ikke svare på hvorfor så mange hadde sagt det var borte, for han fant det uten problem. 

På mitt spørsmål om hvorfor eg ikke har blitt tatt seriøst på Ahus, kunne han svare at i min journal står det at eg slurver og ikke tar min medisinering alvorlig. Dette på grunn av TO BLODPRØVER eg har glemt å ta i sommer! Altså på et helt år med x antall sykehusbesøk, prøver og undersøkelser i alle varianter, inn og ut hos fastlege, laboratorie osv, så er altså TO GLEMTE BLODPRØVER avgjørende for om et sykehus skal ta en pasient seriøst?? Den går ikke eg med på!

Dr.Usman tok meg derimot veldig seriøst, han ga meg både info og råd, og han hørte på hva eg hadde å si. Nå har det jo gått så lang tid siden mange av undersøkelsene var tatt sist, så han bestilte like gjerne ny gastroskopi og koloskopi til meg. Og siden eg ikke tåler den mest vanlige typen medisin skal eg nå bli satt på biologisk medisin, må bare ta noen blodprøver og en fecaltest til først. 

Da er det igjen håp for å bli bedre igjen, men med alt rotet som har vært hittil tar eg ikke noe glede på forskudd. Nå tar vi uansett helg, så tar vi en dag av gangen fremover. 

 

For en mnd siden var eg innom tannlegen, da ble det bare tid til å smile og ta bilder, mer om det HER. De fant noen hull og litt smårusk, så eg fikk ny time i dag da. Var sliten og uvel i utgangspunktet i dag, men reiste likevel med friskt mot da eg aldri har hatt noen problemer med tannleger før. 

Pingle skulle vise seg å være en undervurdering av hva eg hadde blitt. Det skulle nå tas et hull mellom to jeksler, men siden ene jekselen faktisk var løs ble det vurdert andre metoder. Tannlegen ville sette strøm på tanna for å sjekke om nerva fortsatt var intakt, dette for å utelukke evt rotfylling. Men Dask fikk panikk, både angående strøm i kjeften og rotfylling, og med grønt skjær i trynet måtte eg legges med hode lavest. 

Tanna mi var altså blitt råtten som følge av betennelser ved Crohns, og heldigvis kom tannlegen frem til at den måtte trekkes uansett. Da slapp eg jo både strøm og rotfyll, som forøvrig høres ut som en skikkelig rølpefest. Men så etter noen sprøyter med bedøvelse, ja tanna var raskt ute, kom grønnfargen tilbake. Eg måtte igjen ligge med hode lavt, og følte meg skikkelig puslete der. 

For å veie opp for denne pinglete oppførselen, valgte eg å reise rett på jobb etterpå. Kjøpte med en pakke Paracet på veien. På jobben ble eg stort sett sittende i garderoben, prøvde å stoppe blødningen da. Og sånn for å øke pinglefaktoren enda litt, eg tåler tydeligvis ikke eget blod lenger! Gjorde et forsøk på å sjekke Mail og avvik, men etter å ha lest samme mailen 12 ganger uten å ha skjønt noe, logga eg av og stakk hjem.

Skulle koke meg tomatsuppe hjemme, men det var jo ingen rein kjele, så eg tok en litt for liten kjele og hadde i litt mindre vann. Inn med noen sterke painkillers, så når suppa var ferdig sovna eg før eg fikk spist. Nå har eg omsider fått i meg mat da, men med så mye painkillers innabords er jo kvalmen tilbake for fullt. Tenker Doc får kjøpe noe «rett i koppen» supper til meg, så tar eg kvelden rimelig snart. 

Eg er nok ei tannlaus pingle, men nå lever kjeften min opp til det å være redneck da! Og tannlege Brian Tierny på Jessheim kan absolutt anbefales!

Etter å nå hatt diagnosen MC i nesten ett år, og sikkert hatt sykdommen noen år lenger, har eg jo lært hva som gir mageproblemer i matveien. Vet nøyaktig hva eg må holde meg unna, og hva som faktisk kan hjelpe. Denne skreddersydde dietten har eg til en viss grad klart å holde i 8 mnd ca, og det har funka helt topp. 

Meeen… Nå nærmer vi oss jo en tid med mye sterk kost og alt for mye godt i butikkhyllene, da sliter eg med å holde dietten min. Dette gjelder jo både mat, drikke, frukt og snacks. Det er rett og slett for mange fristelser der ute til at eg klarer å holde meg. 

På lørdag spiste eg masse ribbe, men det er nok ikke det verste. Tirsdag ble det omsider pinnekjøtt, ja etter at platetoppen måtte fikses et par ganger underveis, mer om det HER. Doc mener jo at det å vanne ut pinnekjøtt er tull, han liker salt mat, så det eksklusive pinnekjøttet vi spiste var så salt at eg enda er sår i gane og gommer. Det var jo godt selv om eg nærmest måtte gispe etter luft imellom slagene. 

I går ble det klippfisk med resten av kålrotstappen, og fettet fra det salte pinnekjøttet. Fantastisk godt det også, og gane og gommer fikk vente litt med å gro. Og som om ikke dette var nok ble det dobbel dessert. Juleyoghurt med karamell var nok ikke så gale, men riskrem med rips og bringebær var ikke lurt. Og sånn bare for å toppe det hele har vi så klart testa pepperkaker med sjokolade, og årets klementiner. Ikke smart det heller. 

All den salte maten, pepperkaker, syrlig dessert, sitrus, og ja nøtter. Det er ingen hemmelighet at det får MC til å blusse opp skikkelig, og krampene i magen har kommet tilbake. Har lagt på sofaen og vridd meg flere kvelder på rad nå, og det er ene og alene min egen feil. Men hva er verst for et menneske hvor mat generelt er livretten? Å ikke kunne spise god mat, eller mageknip kveld og natt? Det er faktisk litt vanskelig å bedømme av og til, så da velger eg å være litt dum og heller ha vondt. Så lenge eg kommer meg på jobb, bør det være innafor! 

 

 

 

 

 

 

#morbuscrohns #crohnssykdom #fordøyelse #matglede #kosthold #diett

31.oktober, siste dag med rosa sløyfe. Tenker det er på tide for oss også å ta en prat om kreft. Dette er noe alle vil møte før eller siden, enten en får det selv, eller som pårørende. Selv om det i oktober snakkes mest om brystkreft, er det også mange andre måter kreften kan ramme på. Det er helt forferdelig å få en nyhet om at en av dine nærmeste har fått det, og det må være enda verre å få høre det selv. 

En liten historie fra før diagnosen MC ble stilt på meg; eg sleit jo mye med magen, og samtidig var eg så sliten at eg glemte å ta noen prøver på på legesenteret. Fastlegen min var så bekymra for meg på grunn av skyhøye verdier på en annen test eg tok, så han sa det rett ut. «Helene, dette må du ta på alvor, i verste fall kan det være tarmkreft». Da fikk eg tatt alle prøver brennkvikt, og heldigvis var det ikke kreft her. Men den følelsen frem til resultatene var klare, var virkelig ikke god. 

Nå kjenner jo Doc og eg flere som har overlevd kreften. En kamerat har nylig vært på 10 årskontroll og er erklært kreftfri, det er jo helt fantastisk! Og vi kjenner jo flere som har hatt brystkreft, og heldigvis har overlevd. Men akkurat det vi brenner mest for er jo som mange vet, Superselma. 

For de som ikke har hørt så mye om dette før, jobber altså Superselma for å gi lysglimt til kreftrammede barn under behandling. Det kan være alt fra gaver og leker på sykehuset, til en tur ut og spise, eller til og med gi hele familien en tur i dyreparken i Kristiansand. Dette starta med at Selma, dattera til en kamerat av oss, Tommy, fikk leukemi i en alder av tre år. Han så hvor mye det hjalp å gjøre de små koselige tingene for henne, og bestemte seg for å gjøre mer ut av dette. Superselma ble da til, og de har gjort så utrolig mye bra for mange barn at man kan få blanke øyner av mindre. Man kan støtte Superselma ved å bli med å sykle, løpe og gå på ski. Du kan lese mer HER. Selma ble erklært kreftfri i en alder av 6 år.

Ja, kreften kan være hard og tøff, og den kan ramme hvem som helst. Den bør man virkelig ikke spøke med, likevel, etter et kjapt søk på Google finner man altså at en del mennesker velger å lyge på seg kreft. Dette for å få penger eller sympati, og kalles malingering, eller bevisst simulering. Det regnes ikke som en sykdom, men er ofte nært forbundet med dyssosial personlighetsforstyrrelse, som karakteriseres av blant annet løgnaktighet, manglende empati og hensynsløshet overfor andres ve og vel. 

I våre øyne er det rett og slett bare noe av det styggeste et menneske kan gjøre, å lyge på seg en alvorlig sykdom! Vi har medfølelse for alle som faktisk rammes av kreft, og vi kunne gjerne gått med sløyfer i alle farger året rundt. Men samtidig er det viktig å opplyse om de oppdiktede syke. Kan noen lyge på seg kreft, hva mer er de da i stand til å gjøre tro?

Her er alle sløyfene:

 

 

 

Nå er det vel lov å være bittelitt lei..? Dette har pågått i over ett år nå, fra undersøkelsene starta. Vi snakker da om Ahus. Eg fikk jo diagnosen Morbus Crohns i januar en gang, etter utallige undersøkelser på Aleris. Med kronisk diagnose resulterte dette i at forsikringa ikke lenger dekka behandling via Aleris, og saken ble da videresendt Ahus. Der gikk det da over tre mnd og mange tlf inn der for å få fortgang. 

Uendelige doturer…

Først i april begynte eg på medisiner, deriblant cellegift. Det skulle gå ca tre mnd før eg ville merke bedring, men etter ca fire mnd, altså i august, var eg så dårlig at eg i samråd med fastlegen slutta på disse medisinene. Legen min ringte da Ahus og forklarte saken, samt sendte en ny henvisning inn. Ahus skulle da ringe meg tilbake, noe som aldri skjedde. 

Evinnelige sykehusbesøk…

I starten purra eg ukentlig (Bare for å nevne det, legen min purra også), men etter hvert ble eg jo bedre av å slutte på de medisinene. Faktisk så bra at eg nå jobber 80%, men nå har det blitt så mye sykemeldinger, både halvt og helt, så Nav kalla inn legen, sjefen og meg på møte. Eg har bare seks mnd igjen med sykepenger. «Bare» tenker nå kanskje du. Men da kan eg fortelle at under testing av medisiner tar det tre mnd før de virker og stabiliserer seg. Ergo, hvis det ikke funker på første forsøk nå, og Ahus har planer om å fortsette i sneglefart sliter eg økonomisk!

Og ikke minst, en tålmodig Doc!

Ringte Ahus og purra igjen i dag, og der hadde de klart å rote bort, ja du leste riktig, ROTE BORT alle prøveresultater fra Aleris. Har enda ikke blitt tildelt fast kontaktperson og lege der. Ikke en gang diagnosen min hadde dem klart å legge inn i journalen, men det som derimot sto der var at eg fortsatt var på full medisinering. Enda legen har både ringt og sendt henvisning ang det! Og en prøve eg sendte inn i uke 31 har de rota bort. Nå må eg altså gjennom en del av dette på nytt, samt ny runde med testing av medisiner og styr! Æsj!

Blir spennende å se an formen til jul, og om eg får i meg pinnekjøtt da. Da er det i alle fall positivt med pakke på vei fra ny sponsor nå, det skal vi snart skrive mer om!

Instagram

Facebook

Snap

Mange av dere leste jo innlegget om drømmen eg hadde sist uke, det kan du lese om HER. Det var jo en form for oppvekker, hvor eg kanskje må gjøre noen ting med meg selv. Og jaggu har eg fått Doc med på laget, vel, i alle fall på noen ting da. Så her kommer en oppfølger til hvordan det har gått disse dagene. 

Bilde tatt på ene spaserturen, greit å gå litt når det er sånn!

Dagen da eg posta innlegget om den drømmen starta eg jo bra, med salat til lunsj på jobben. Kantina er meget bra, og det ser alltid friskt ut i salatbaren, så det blir ikke noe problem å spise mer salat. Men da eg kom hjem hadde Doc laga koteletter og dubbe. Han ropte at maten var klar, og det var koteletter og duppe med blomkål til, og han hadde faktisk glemt å koke poteter. Kanskje like greit, «kottiser» med blomkål og duppe var jo ikke det verste. Og desserten ble fruktcocktail med is, i alle fall bedre for helsa enn en pose chips. Middagene generelt har nok blitt bittelitt magrere, men det er fortsatt forbedringspotensial. 

Angående chips, vi har faktisk nesten slutta å spise chips! Utrolig? Ja, men vi har jo erstatta det med noe annen snacks så klart. Popcorn har blitt det store her i huset, det spiser vi mye av, men dog mye mindre fett enn chipsen. Ellers har vi blitt flinkere til å drikke saft i stedet for cola, dvs, Doc er flink der. Eg drikker saft når vi er tom for cola, noe vi har vært et par dager i det siste. 

Ellers har vi begge gått fra røyk til snus nå, snus er jo det minste av de to ondene der. Røyken kan ødelegge alt, mens snusen skader ikke like mye, og lungene slipper billigere unna. Det er også mye billigere for lommeboka. 

Mosjonen derimot har ikke blitt helt der eg ønska, men det kommer seg litt og litt. Har varierte dager på jobben, og eg beveger meg mer der. Er jo på et lager, så det blir litt bøy og tøy da. I tillegg har eg begynt å gå til fysioterapeut for nakken, det kan jo også hjelpe på bevegeligheten, ja altså å myke opp stive og vonde muskler. 

Knappen i arbeidsbuksa har faktisk blitt litt enklere å lukke på disse dagene, så planen er å fortsette i samme bane. Ser ut som det er bedre for crohnsmagen også å ikke dytte i meg alt eg har lyst på. Har du noen veldig enkle tips å komme med, om det så er magre middager eller helt enkle øvelser for forbrenning er det jo bare å skrike ut. Eg prøver det gjerne!

Instagram

Facebook

Snap

Skriver dette med forbehold om trykkfeil pga evt feber og hostesaftrus. 

Da satt eg der igjen i dag da, begynner å bli en vane nå, men ikke den verste vanen man kan ha. Er vel nesten så eg går på fornavn med gjengen der, det er da heldigvis en grei gjeng, men kanskje likevel ikke stedet man ønsker å være så ofte. Eg snakker om venteværelse på legekontoret. Men det gikk unna her i dag da, så det er ikke så hakkende gale. 

Denne gang er det luftveiene som måtte sjekkes. Er like tungpusta som en hval i lava og verker i bringa, så det burde vel muligens undersøkes. Det starta jo bare med en forkjølelse på søndag, og mandag følte eg meg alt litt bedre, så da var vi jo på premierefest. Merka fort at eg ikke var i form, for eg tålte jo ingenting, helt gelé av litt champagne. 

Gårsdagen var eg jo helt kake, men tenkte jo da at det måtte være en grei mix av fyllesyk og forkjøla, selv om det føltes mer som manflu. Holdt dermed sofaen med ullpledd i hele går, og Tassen lå og varma føttene mine mens Doc ordna med mat og alt vi trengte ellers. Ble greit varta opp av min godeste Doc, så eg skal ikke klage. 

Det ble lite søvn i natt pga hosting, og nå har Doc blitt litt forkjøla også. Er ikke det typisk? Vel vel, i dag ringte eg i alle fall legen fordi eg var som sagt tungpusta, har jo bare tatt noen få røyk i dag! Etter å ha vært inne og blitt lytta på og levert noen dråper blod til testing, resulterte det i en noe diffus mellomting av bronkitt og lungebetennelse av virus. Altså null medisin. Da blir det minifylla på hostesaft i noen dager, og ullpledd på sofaen.

Satser på bedre form i morra….

I sommer har eg fått noen skeive blikk og bemerkninger på at vi har funnet på ting når eg har vært sykemeldt. Vel, skal eg gå rett på sak kanskje? Jepp, eg er ikke dau, men har en kronisk sykdom. Og nei, eg trenger ikke ligge under dyna hjemme hele tida selv om eg ikke jobber mer enn 50%. 

Sjarmen med morbus crohns er at man har betennelser som kommer og går, og flytter på seg i hele fordøyelsen. Det kan ramme alt fra kyssetrut til fisering. Hvor i fordøyelsen og hvor stort utbrudd det er av betennelse varierer konstant. Noen ganger merker eg bare blemmer i kjeften, mens i andre perioder klarer eg ikke å spise fordi spiserøret oppfører seg som en gravid orangutang. Mens mesteparten av tiden oppfører magen seg som om eg har omgangssyke, med både kontinuerlig mageknip og dassløping. 

Eg har ikke feber, og dette er ikke smittsomt, så det er ingen grunn til å slutte å leve. Greit mageknipen gjør meg utrolig sliten til tider, da hjelper det bare å slappe av. Så til dere som mener eg er for syk til å leve når eg går 50% sykemeldt; eg tilpasser livet mitt daglig ut fra hvordan helsa er når eg våkner om morgenen. 

I år har eg faktisk bare vært på TRE rednecktreff, og i tillegg har eg takka nei til utallige invitasjoner til fest. Det eneste folk ser er at vi har dratt på camping eller på hytta, og folk mener eg ikke bør gjøre dette når eg er 50% sykemeldt. Det folk ikke ser, er at I STEDET FOR fest og fyll har vi reist på camping og på hytta i helgene nettopp for å kunne kose oss uten at det skal knekke helsa fullstendig. Både på hytta og på camping har vi dass og seng innen kort rekkevidde, om eg blir dårlig eller sliten er alt tilrettelagt. 

Kort oppsummert har vi faktisk ofra veldig mye pga helsa mi, og alle som har ett eller annet å mene om hvordan vi lever og prøver å gjøre det beste av min situasjon, burde kanskje feie litt for sin egen dør.

 

God kveld i stugu! Dere har vel fått med dere i flere innlegg nå at eg har planer om en vektreduksjon, hvis ikke kan dere jo lese litt om det HER. I den anledning tenkte eg nå altså å oppdatere dere litt. Regner med det finnes flere som meg, som har et sterkt brennende ønske om å gjøre noe fornuftig med kroppen, men har en viljestyrke lik et overvektig dovendyr. Dørstokkmila er ikke bare ei mil for sånne som oss, den er et høyt fjell i tillegg. 

Jepp, sånne som oss, vi kan ikke bare kaste oss ut i livsstilsendring, med trening fem dager i uka og helomvendt kosthold. Vi må faktisk ta ting i eget tempo, for vi er nemlig treige, late, slitne, godtesjuke og litt for glad i god mat. Ja eg sa det rett ut, for det er jo nettopp det vi er. Første steg når man skal gjøre noe med kroppen er jo å innse akkurat det. Så hva kan da vi gjøre for å føle oss litt sunnere da? Det har ikke eg fasiten på, men eg kan dele mine enkle triks, så kan dere selv avgjøre om det er bra greier.

1. Mindre fett/saus

Det burde være såre enkelt å ha litt mindre saus på middagen. Unngå å smelte smør til potetene, lag heller en mager saus. Om du absolutt må ha det kan du i det minste begrense mengden. 

2. Mindre karbohydrater

Eg vet eg alltid har sagt at karbohydrater ikke skal telles, men spises. Nå kryper eg litt til korset, men ikke hele veien. Eg teller ikke en eneste karbohydrat, men eg kutter ned på ting eg vet inneholder mye av dette. Poteter, pasta, ja eg gidder ikke ramse opp, dere vet sikkert hva som eg rikt på karbo. Eg personlig kan fint bytte ut ene poteta med blomkål til middag, finn din favorittgrønnsak og bruk den. 

3. Kutt ned snop, potetgull og brus

Det er ingen hemmelighet at dette legger seg på sidene! Keen på snacks? Spis popcorn, det er tilnærma sunt. Snopesyk? Knekkebrød med nugatti. Tørst? Drikk saft. 

4. Mosjon

Nei, her velger eg å ikke skrive trening. Begynner du plutselig å trene heftig går du fort lei, glem det. Gå noen rusleturer i uka, to-tre turer. Øk gjerne fart og distanse litt og litt. Er det kjedelig å gå tur? Finn en turkompis. Kanskje du har en sykkel? Ta bare noen små korte koseturer, all mosjon er bedre enn sofa for kroppen. 

5. Livsglede

Det viktigste med alle disse punktene er at det ikke overskygger livsgleden din, du skal fortsatt kose deg. Bare tenk at om du bare er bittelitt forsiktig får du faktisk enda bedre livsglede ved å følge disse punktene. 

Disse fem punktene funker faktisk for meg, i alle fall noen dager da. Som i går når eg egentlig skulle gå tur, endte eg opp med å heller ta en ekstra porsjon middag, da funka det jo ikke. Men i dag da eg tenkte å bake, fikk eg heller med naboen på tur med bikkjene. Vi gikk ikke fort, men litt lenger enn vanlig. Det er både sosialt og fornuftig, og faktisk ganske koselig. 

Litt bilder fra dagens tur, ser det ikke koselig ut?