Nå er eg ferdig med pirkingen, men må fortsatt være noen timer på LHL sykehuset på Gardermoen. Eg er helt overvelda av så mange lykkeønskninger fra dere kjære lesere, og at så mange tenker på meg. Dere er gull verdt alle sammen! Blir så varm i hjerterota!
Føler meg akkurat som eg ser ut nå!
Eg visste selve inngrepet ville gå bra, eg visste legene var flinke, eg visste det ikke var store greiene i forhold til mye annet. Eg var ikke redd for å bli skada eller krepere, men som forventa var eg nær ved å besvime like før de skulle gå inn i lysken. Hjelper ikke at det er de beste kirurgene når det er selve pirkingen som gjorde meg uvel.
Vanligvis gir man ikke beroligende under ablasjon, men nå måtte de faktisk gi meg noe, for eg hadde panikk og var nær ved å stikke av. Det var tre meget oppegående vestlendinger, en smart svensk lege (ja det finnes), samt flere andre flinke sykepleiere. Så jada, eg har vært i trygge hender i hele dag. Og det som var mest ubehagelig med hele opplegget var surstoffet i nesa.
Vel vel, kan vel bare si at etter mye pirking og strøm direkte i hjertet, så fant de ikke denne ekstra knuten. Den ligger sannsynligvis i et område man ikke kan røre, og det ikke bare den som forstyrrer hjerterytmen, da er det stress som spiller inn. Synes det hørtes litt rart ut, for eg er jo egentlig lat…?!?
Får se hvilke medisiner legene kommer med, og prøve meg frem med hvordan de virker, så blir eg nok litt bedre i alle fall. Har jo klart å leve med dette hittil, så eg skal nok få det til å fungere videre!
Sitter her med nervene i høyspenn og gruer meg. Skal gjøre noe av det aller mest ubehagelige eg vet om. Nesten så eg kaster opp av å tenke på det, det svimler faktisk for meg nå som det nærmer seg. I morgen skal eg operere hjertet.
Dette er skummelt…
Har nevnt det i bloggen tidligere, men kan forklare det kort igjen. Alle har en sinusknute, den kan beskrives som en liten strømknapp. Sinusknuten gir et lite støt til hjertemuskelen sånn at den pumper blod ned i årene som fører det ut i kroppen.
Eg har en ekstra sinusknute som sitter litt lavere, og denne gjør at hjerte mitt av og til pumper blodet i feil retning. Dette er til tider fryktelig ubehagelig, ofte vondt, og konstant merkbart.
Nå skal endelig dette fikses i morgen, men det er jo så klart en bakdel. Eg som knapt nok tåler at noen pirker ut ei flis i fingeren min, skal nå være våken under hele operasjonen, som kan vare i ca 4-6 timer! De går inn via lysken og må stimulere hjertet for å finne denne ekstra knuten, for så å fjerne den.
Etter operasjonen må eg i karantene igjen, blir noen lange uker…
Tanken på å ha kirurgisk verktøy en halvmeter inn i kroppen, og i hjerte i mange timer, gjør meg fysisk uvel. Og på grunn av sånn som smittefaren er i verden nå, får eg ikke ha Doc med på sykehuset.
Det positive er at eg har holdt meg i frivillig karantene hele påskeuka, og ikke har noen symptomer på Covid19. Det ser ut til at eg slipper enda en utsettelse, så i morgen tidlig skjer det altså. Ønsk meg gjerne lykke til, og kryss fingrene om du vil.
Nå har det blitt litt mye sofaligging her, og vi er vel kanskje ikke de eneste som gror fast i sofaen nå. Er jo godt da, og nå kan vi jo være stolt av at vi har fått sittegrop, vi er endelig med på en dugnad vi liker. Eneste negative må være at det har begynt å skje ting med både badevekta og helsa.
Ingen har vel dødd av frisk luft og natur, eller?
Før helga avtalte vi at denne helga skulle vi gå tur. Det er flere fine turløyper baki skauen her som vi har gått før, og bestemte oss for en av de. Er bittelitt stigning, og to-tre km ville passe greit etter noen uker på ræva. Det skulle vi takle helt fint.
Tassen var i alle fall ivrig, han var først i bilen, klar som en hund! Vi kjørte bak til der stien starter, men så raskt at her var det mye folk. Det så ut som ei halv bygd hadde mista bilene sine både på og rundt den lille parkeringa, aldri sett så mye biler der før.
Bilen fikk bli med litt videre på vår søken etter et sted med mindre mennesker. Og jaggu traff vi på neste forsøk. Parkerte, fikk bånd på Tassen, og begynte å rusle. Ja med lomma full av driteposer.
Doc og Tassen sjekka ruta
Akkurat her har vi bare gått den ene stien, og den er ikke så lang, så vi ville prøve en annen. Gikk ca 500 m før eg kom på at pulsklokka lå på lading hjemme, da er jo nesten turen forgjeves, men Endomondo erstatter i nøden. Et godt stykke inn i skauen var det en lysning hvor fire stier møttes, og vi bestemte oss for å gå til Røverskansen fordi den var passe lang. Sto bare 1,2 km på pilen, det var jo topp.
Herfra var det mye stigning, bratte bakker, og med en bekk midt i stien. Selv om man kanskje ikke skulle tro det er Doc i ufattelig mye bedre form enn meg, og synet av han begynte raskt å svinne hen oppover mellom trær og kratt. Eg strevde, kava og sleit for å ta han igjen, noe eg brått skulle få angre på.
Midt oppe i bakken ble eg omfavna av en fremmed svimmelhet, og begynte å hyperventilere. Beina begynte å svikte under meg, og hjerte gikk totalt bananas. Det banka både fort, hardt, ujevnt og vondt, og eg hadde ikke annet valg enn å sette meg ned. Vet faktisk ikke hvor lang tid det gikk før det roa seg, men sikkert ikke mer enn noen minutter.
Da fikk eg se at Doc og Tassen hadde stoppa for å vente på meg. Doc spurte om det gikk bra, og eg ville prøve litt til. Eg nekter faktisk å være i så mye dårligere form enn Doc, så vi fortsatte. Det hadde jo gått over, og var ikke farlig, bare meget ubehagelig.
Her var det jaggu ei bok, så Doc signerte for oss begge
Turen videre gikk bedre, og vi kom snart til et nytt kryss. Her sto det at det var 600 m til denne Røverskansen, men da eg sjekka Endomondo viste det seg at vi alt hadde gått en km, og at det første skiltet tydeligvis var feil. Vi fortsatte likevel i uvisshet om hvor langt det faktisk var.
Etter 500 m var vi fremme, bare en lang og bratt bakke fra målet. Her tok eg ingen sjanser, og ble heller stående mens Doc gikk opp. Det gikk ikke lange tida før han kom ned igjen, så siste pilen viste da riktig avstand.
Turen tilbake gikk smertefritt, null problem. Vi møtte en annen turgåer med en staselig flott puddel, så vi slo av en liten prat. Virkelig hyggelig å prate med andre mennesker, og ja, vi hadde tre-fire meters avstand.
Vel hjemme måtte både gubben, dragen, og vaktbikkja dusje, ja hver for seg, før sofaen igjen ble inntatt. Endomondo viste 6,6 km, og når vi plusser på de 500 m før vi slo den på, passerte vi 7 km i går. Tenker at etter hjerteoperasjonen vil denne turløypa gå som en lek, og er litt stolt over at eg ikke ga opp da helsa prøvde å slå meg ut.
Dette gamle dieselfatet inspirerte den ikke-eksisterende fotografen i meg…
Det må noe helt spesielt til for at eg oppdaterer bloggen to ganger på en dag, for vanligvis mener eg det holder med ett innlegg daglig. Nå er det en sånn dag hvor det skjedde noe eg bare må dele med dere! Eg skreiv jo tidligere i dag at timen til min hjerteoperasjon ble avlyst, noe eg egentlig hadde venta på sånn som ståa er nå. Innlegget kan leses HER.
Så glad nå!
Nå kommer det bare en liten oppdatering, for i lunsjen i dag, like etter eg hadde posta det innlegget, ringte tlf i lomma. Det var gjengen på LHL sykehuset, og nå har det åpna seg en mulighet likevel. Om alt går etter planen, at både hjertespesialister, kirurger, sykepleiere, og meg selv holder oss friske og i jobb, da blir det operasjon rett over påske. Kryss gjerne fingrene for meg!
Fortalte henne som ringte at eg akkurat hadde skrevet om den avlyste operasjonen, og da svarte hun at eg kunne jo skrive et nytt innlegg om at miraklenes tid er ikke over. Så her har dere det!
Det var mange som ikke leste annet enn overskrift i går, og tror nå seriøst at vi skal reise bort på camping i påsken. Det skal vi selvsagt ikke. Vi skjønner at vi må holde oss hjemme og heller campe i egen hage, og vi er så heldige å bo på bygda hvor vi har plass til at dette er mulig.
Vi er langt fra perfekte, men klarer å se at med så mye helsepersonell i karantene, og så fort som smitten sprer seg, sliter vi om oss hytte- og campingfolk skal oppholde oss i andre kommuner, hvor vi ikke er i beregninga i legeordningen, og kanskje skade oss.
Vi skjønner det kanskje bedre enn mange andre, og det er det flere grunner til. Alle som kjenner oss og har fulgt oss ei stund, vet at vi har en tendens til å være uheldige. Egentlig hadde den lommelerka HER vært perfekt for meg, og dette Manflukittet HER skulle Doc hatt.
Vi har vært innom mange forskjellige legevakter her i landet (og i utlandet for den del), og det har blitt noen turer på sykehus. Da reiser jo ikke vi til ei lita bygd med alt for få leger, det sier seg selv. Vi holder oss hjemme og prøver å unngå situasjoner hvor vi kan trenge legehjelp.
Dessuten er det også så sprengt kapasitet, og ikke minst ei risikabel tid nå, at to av mine avtaler på to forskjellige sykehus har blitt avlyst. Først var det gastrolege på Ahus som ringte og avlyste en time sist uke, og vi måtte ta en kjapp konsultasjon pr tlf.
Her fra 24-timers EKG
Mandag som var skulle eg ha operert hjertet. Ja eg har en feil på hjertet som eg nå må gå med på ubestemt tid. De ringte fra LHL sykehuset forrige uke og avlyste, det var for risikabelt, samt at der også var det nå begrensa kapasitet. Hvilepulsen min får bare fortsette å gå fra 50 til 110 helt uten grunn, for det er sånn det er. Ekstremt ujevn puls, hjertebank, utmattelse, konstante smerter i bringa.
Dette må eg leve med ei stund til. Men hvor lenge blir det sånn? Det kan DU være med å bestemme. Om du vil at eg skal slite med dette lenger enn nødvendig, må du hjertelig gjerne fortsette å tenke på deg selv, gå ut blant folk og sørg for at DU koser deg, så blir det lenge til EG blir frisk.
Eller du kan gjøre som du får beskjed av myndighetene om, hold deg hjemme og ikke gå ut mer enn ytterst nødvendig (nei, kafébesøk er ikke nødvendig), så kan det være dette roer seg nok til at eg kan få en nødvendig hjerteoperasjon snart!
Vi er ganske mange som venter på operasjoner og behandling på ubestemt tid nå, så om du kan være så snill og hjelpe ved å helt enkelt droppe «koselige utflukter», er vi mange som setter pris på det.
Da var et kapittel ved veis ende. Karantenen min er på siste dagen nå, og det føles som en drøm! Ja det stemmer at det bare har vart ei uke her, legen mente det ikke var noe smittefare, og at det skulle holde med ei uke.
Blir jo helt topp å stikke på jobb i morgen, og slippe å se Doc og leieboeren i noen timer, og min kontakt med omverden blir noe annet enn kråker og en sånn HER! Men det spørs hvor mye faenskap leieboeren og Doc pønsker ut til eg kommer hjem da…
Kan fort bli jålete av å sitte og glo på some 24/7, her med nye bryn.
Vi har forresten feira min siste karantenedag i dag da. Leieboeren handla før helga, og kom da hjem med mye rart, deriblant julemat. Hun mente det sikkert måtte være brukbar karantenemat. Joda, greit nok, det er jo forbannet godt, men når man sitter inne hele dagen er det kanskje bittelitt feitende?
Det ble til at vi sparte det til i dag fordi eg skal på jobb i morgen, da får eg jo rørt litt på meg. Dermed ble det festmiddag i dag som avslutning på min innesitting. Pinnekjøtt med kålrotstappe og poteter, og Gud så nydelig! Vi har til og med pynta oss for denne middagen, det vil si, leieboeren har farga bryna på både seg og meg!
Noe av det beste!
Nå gleder eg meg til i morgen, kontakten med omverden er sterkt savna! I mellomtida, skriv gjerne til oss hva du driver med hjemme om dagene, så kan vi kanskje lage et innlegg med lesertips!
Jada, vi er alle møkk lei nå, men hold deg fast; dette kan vare lenge! Vi gjør vårt beste ved å underholde hverandre her i heimen. Det går mye i skremming og luring, og de beste videoene postes så klart på vår Facebook og Instagram. Bare søk opp Doc og Dask, og følg oss gjerne for litt uskyldig galskap!
Karantene gjør en kreativ. Kledde eg palmen? Bilvask på gang her!
De siste dagene har vi også fått gjort bittelitt fornuftig her, ja sånn foruten om at eg har testa ut litt glemte hårsveiser. Bilene er reine både inni og utenpå, og Doc har fjerna ei buske som skjerma for utsikten i innkjøringa. Hagemøblene har kommet ut i solveggen, så vi tok faktisk en øl der i sta. Tassen likte seg også i rottingsofaen, men med denne HER får vi bort pelsen fra sofaputen. Solveggen er fantastisk nå, vi trenger ikke dra på hytta eller på camping når det er så fint hjemme. La oss glede oss over de små tingene, og nyte de små godene vi enda har. Det blir bedre!
Helt greit i solveggen hjemme!
Vel vel, legen ga meg bare karantene ut uka, om ikke formen skulle bli verre da. Eg har ikke hatt noen symptomer i hele tatt i dag, og vært helt feberfri i tre dager. Så nå ser det jaggu ut som eg kan dra på jobben på mandag, noe eg faktisk kjenner på at eg gleder meg til. Blir helt formidabelt å se andre tryner enn Doc og leieboeren igjen! Trodde aldri eg skulle si dette; nå håper eg bare denne helga går fort så eg endelig kan jobbe igjen!
Nå begynner vi å bli litt lei her, og eg regner med det gjelder flere. Det er dessverre fint lite vi får gjort med den saken, likevel begynner vi nesten å miste troa på menneskeheten her nå.
Vi skjønner forbannet godt at folk er lei, men vi har faktisk en pandemi å stoppe. Ser mange «gode» unnskyldninger for å dra på hytta nå, «hytta ligger jo så langt fra folk», «jeg er jo frisk, så der går bra», «vil på hytte for å slippe å bli smitta». Altså, det er takket være slike og lignende egoistiske holdninger at denne pandemien har blitt så omfattende! Meg meg meg!
Om du blir skada på hytta opptar du tiden til et allerede pressa helsepersonell i små hyttekommuner. Joda, slag og infarkt kan du få hjemme også, men der er du i det minste i beregninga til ditt legekontor.
Du som vet at du er frisk, hvordan vet du det? Inkubasjonstida er på 5-6 dager, så det kan fort bryte ut mens du er på hytta. Når mange hyttefolk tenker sånn blir det fort for lite kapasitet på det lokale legekontoret.
På vei til hytta må du sannsynligvis både fylle bensin/diesel, evt lade, og handle, her er det stor fare for at du er med på å spre smitten, og blir smitta selv.
Noen mener det er greit fordi de har råd til 20 000 kr i bot for å være på hytta. Jaha ja, da lurer eg på om samvittigheten deres har råd til at den lokale legen må prioritere deres beinbrudd i skiløypa, fremfor alle de smitta i bygda.
Vi ser også at noen hyttefolk krever å få reise på hytta i påsken. Vet du hva? Det blir faen meg for dumt! Det blir som å si «Vi krever å få spre smitten videre og sprenge kapasiteten, og risikere at enda flere dør!» Er det virkelig verre for hyttefolk enn for andre som må være hjemme?
Familien til Doc si hytte står nå helt tom pga nasjonal dugnad.
Vi har selv ei hytte på fjellet, med nydelig utsikt mot Rondane. Vakkert sted. Vi har også ei campingvogn vi veldig gjerne skulle ha lufta. Men vet du hva? Vi klarer å la vær, for vi skjønner faren ved å benytte oss av hytte og vogn nå.
Nå må folk pokker meg snart begynne å forstå at dette gjelder oss ALLE. Vi står i dette sammen, og alle har et ansvar. Du kjenner sikkert noen med kroniske sykdommer, eller kanskje kreft? Ja? Tenk på hva som kan skje med de fordi det er viktigere for deg å kose deg på hytta!
Hytta deres står der neste påske også, men det gjør kanskje ikke jobben, eller deres nærmeste. Nå må dere legge egne behov til side, denne pandemien er mye større enn både dere og en påske på hytta.
De første dagene har eg stort sett holdt sofaen, men nå som formen kommer seg kan eg gjøre litt mer. Ut og gå eller jogge, har en pilatesball og et strikk som kan brukes til mange øvelser. Vi har også god tid til husarbeid og å lære Tassen noen morsomme triks. Ellers pranker vi hverandre ganske mye da, alt fra å lure til å skremme hverandre (ligger flere videoer på fb og insta). Leieboeren benytter sjansen til å bake boller.
Hadde dere en bra treningsøkt i går?
Ja det vil eg absolutt påstå, pulsen min passerte 160 før vi hadde jogga halvveis. Er til og med støl etter mageøvelsene! Og litt fornøyd med å endelig finne spraglete tights med høyt liv! Med rabattkoden HELBLO10hos JustStrong får du 10% på alt av treningstøy!
Tights fra JustStrong, rabattkoden HELBLO10 gir 10% på alt på deres nettside!
Bruker du string? Kan vi se deg i string?
Tenker du på sånn string bokhylle? Nei det bruker eg ikke, tror ikke den holder meg lenge nok til å få tatt bilde heller.
Har leieboeren en egen spinof-snap?
Leieboeren svarer: «Ka faen e ein spinof?»
Hvordan er det å jobbe på Ahlsell?
Eg trives veldig godt der. Grei takhøyde, gode kolleger, og sjefer som faktisk ser de ansatte. Det er jo en fysisk jobb, så eg liker å si eg får betalt for å trene. Da er det ekstra kjedelig å være i karantene.
Silikon?
Njaaa ikke så mye på Tabberten som vi hadde på Knausen da. Tabberten er tett og fin. Eller var det noe sånt HER du tenkte på?
Synes det er vanskelig i disse tider, har selv hund som må ut. Velger å gå steder der er få folk, hva gjør dere?
Nå bor vi så langt ut på bygda at det er sjelden vi møter folk på veien her, så vi lufter Tassen som vanlig. De må jo på do de også, men bare hold deg noen meter unna folk, så går det nok bra. Hilste på naboer på veien i sta, men de var mange meter unna.
Tassen driter i hele viruset.
Hvem av dere fiser mest?
Hm, tøff nøtt… Vet ikke helt. Må være Tassen.
Flasher du noen gang boobsa, enten i virkeligheten eller på TV serien?
Eg ser ikke helt poenget i å blotte meg.
Har dere lyst på barn?
Doc har ei voksen datter, og det er eg veldig glad for siden eg ikke har lyst på egne barn.
Har du fått påvist corona via test?
Nei, nå er det bare de som er veldig syke, helsepersonell, og tydeligvis politikere som blir prioritert siden det minker på disse testene.
Hvordan går det med deg ifht at du får jevnlig cellegift?
Den cellegiften eg fikk skal man bare gå på ett år, og eg var ferdig i november. Har hatt over fire måneder uten den nå, så immunforsvaret har fått litt tid på å bygge seg opp igjen. Men de som står på Metex nå bør kanskje være litt ekstra forsiktige.
Hva er din favorittmusikk disse dager?
Samme som alltid, det går stort sett i country. Nå som mange artister har mista spillejobbene sine anbefaler eg å høre på lokale norske artister på f.eks Spotify. Mine hotteste tips nå er Hilljacks, Steff Nevers, Byting, Sissel Lunde Sundby, Ove Støylen, Big-B, Bjørn Wikøren, og G.Thomas.
Hvorfor er ikke dere med i Wunderland?
Mest trolig fordi vi ikke er raggere, men det hadde vært moro å gjeste serien med Hugsten og Jon Arild da!
Vi har jo vært med godgutta på raggen før.
Hvordan er crohns i forhold til Covid19?
Det er faktisk null sammenheng mellom de to sykdommene. Prata med gastrolegen i går, og eneste som kan sette fart på magen er om man stresser eller bekymrer seg ekstra disse dager.
Hvem ville dere gitt ukas kaktus?
Idioten som spiste flaggermus…
Har en rar følelse om at leieboeren kan synge så bra?
Skulle til å sis nå har hosten gitt seg her, så kom det jaggu ei kule så tårer og snørr spruta. Men feberen er i alle fall borte da! Formen har alt begynt å bli bedre, bare kløen i halsen igjen. Dette går bare bedre og bedre!
Leieboeren mente det nå var på tide å bryte av denne deiginga i sofaen, og fikk lurt meg med på litt mosjon. Vi kledde oss godt og stakk ut på en liten joggetur. Er så lite folk rundt her, så det er ingen fare om eg er ute i 20 min. Turen var litt på asfalt og litt i skau, og eg må bite i det sure eplet og innrømme at leieboeren har mye bedre kondis enn meg. Kan også ha noe med en viss luftveisinfeksjon å gjøre. Etterpå fikk vi trent litt mage og rygg på kjøkkengulvet. Har en gammel pilatesball som vi tok planken på, og et strikk vi kunne «ro» med. Godt å bevege seg litt igjen. (Dagens mest mislykka bilder ligger på insta)
Følte meg et øyeblikk spårty! Jakken og buffen er kjøpt hos Superselma.
Ellers har eg en aldri så liten sak på hjertet. Nå vet eg at det er i beste mening, men når eg har fått minst 100 totalt forskjellige «tips» i diverse kommentarfelt og innboks, om hva eg MÅ gjøre og IKKE gjøre i karantene, hjelper ikke det. Det er hele tida noen med piggene ute, som skal fortelle at alt en gjør er feil. Man får virkelig ikke følelsen av at de mener det godt da, det blir mer et irritasjonsmoment.
Eg har oppfølging med både fastlege og gastrolege (pga crohns), samt at eg holder meg oppdatert på fhi.no og helsenorge.no hvor eg kontinuerlig finner riktig oppdatert informasjon. Tenker at vi alle har et ansvar i å passe på oss selv nå, og ikke henge oss opp i hva alle andre «gjør feil». Og husk; det er forskjell på karantene og isolasjon.
