Helse

Helse07.05.2021

Tok en råsjanse i dag!!

Sto opp i dag med friskt mot, var klar for å dra på jobben selv om magen vrengte seg. Men alt før eg kom meg på badet i dag måtte eg se slaget tapt. Eg hørte Doc gi gass ut fra innkjøringa, mens eg selv enda satt på dass. Da var det bare å sende mld til sjefen.

Dette var ganske så riktig en strek i regninga, for nå hadde eg sett for meg å være bra igjen. Hadde skrevet handleliste og greier, for eg måtte på butikken i dag. Tok ikke sjansen på å sende Doc på handling denne gangen, for han hadde aldri klart å komme hjem med riktig deodorant og sølvsjampo, er bare denne HER som funker på mitt hår. Vi vet vel alle hvordan det pleier gå når et mannfolk får med seg handlelista.

Da er det bare å klemme rompeballene sammen og håpe på det beste!

Siden eg enda ikke kan stole på denne magen var det bare én ting å gjøre. Eg måtte ta i bruk et stort nattbind for å unngå de største flausene om uhellet skulle være ute. Ja det føles faktisk litt nedverdigende, men shit la gå, bokstavlig talt. Må man så må man. Med bindet trygt plassert, og dassen på senteret godt sondert, var det bare å ta turen på butikken.

Heldigvis gikk dette over all forventning, dessuten var det så mye folk på senteret at eg brukte ikke stort mer enn et kvarter på alt. Og da eg kom hjem var det rett på den hvite hest igjen før middagen måtte tilberedes. Det ble faktisk taco i dag (med fajitakrydder, for det er bedre), for så idiot som denne magen er nå, så er det virkelig ett fett hva eg dytter i meg. Og av samme grunn skal eg nå gølve en pose chips! God helg!

6 kommentarer

Helse06.05.202106.05.2021

Overraskelse i dusjen!

Joda, magen kom seg litt utover kvelden i går, så planen var å dra på jobb i dag. Utfordringen kom da eg skulle legge meg. Hadde gjort meg ferdig på badet og sto på kjøkkenet iført kun morgenkåpe for å ta meg et glass vann da panikken greip meg. Rakk bare så vidt dassen, og der ble eg sittende ei stund utover natta.

Etter lite og dårlig søvn valgte eg å bli hjemme i dag, og det skulle vise seg å være et smart trekk gitt. Hele formiddagen gikk nemlig med på dassen, og man trives gjerne best på egen porselenshest.

Når man har så dårlig mage at dasspapir ikke lenger er et alternativ fordi det svir, da tar man gjerne våtservietter i stedet. Men når det også brenner som pokker bak, da har man bare ett valg igjen. Eg hadde uansett tenkt å dusje i dag, så da var jo saken grei da.

Du vet når man gjerne har så mye luft i magen at man kan fjerte hvert tiende minutt en hel dag, men ikke kan stole på fisen? Ja du gjetta riktig, eg skulle bare lette litt på trykket i dusjen og endte med å måtte vaske meg selv på nytt og i tillegg vaske dusjen.

Frisk som en fisk er det noe som heter, da ble det fisk i dag!

Ja det er sjarmen med tarmen og crohns og alt det der. Man blir fort vant til det, og lærer gjerne hvordan man reagerer. Likevel kommer det titt og ofte overraskelser, må jo være topp for folk som elsker det! Men nå skal eg ikke forstyrre dere mer med drittprat på ei stund, for nå tror eg det har gått over her. Lunsjen er smurt til i morgen, og eg er klar for en dag på jobb. Det er heldigvis nok av dasser der også!

2 kommentarer

Helse05.05.2021

Trodde det var luft!

Midtuke pleier vanligvis å være lovende, ja selv om det er like langt unna helg begge veier. Eg gjorde som vanlig, reiste på jobb i god tro og i god form. Fylte opp kaffekoppen og satte i gang, dagen skulle bli meget oppegående selv om snøen dalte i god driv sidelengs utenfor. Vi vet vel nå etterhvert at det er normalt i mai.

Vel vel, det gikk ikke lange tida før det buldra i bringa, men eg tenkte ikke mye over det, og fortsatte der eg holdt på. Crohns har jo en tendens til å romstere litt rundt. Så begynte det i mellomgulvet, la gå, tenkte eg. Men da den velkjente stikkinga i sida satte i gang var det bare å sette på munnbind og gå målretta mot dassen. Joda, de fleste kollegaer har nå lært at man stopper ikke meg når eg går kappgang.

Etter å ha gjort både grovarbeid og papirarbeid på det lille pauserommet vendte eg tilbake til min arbeidsstasjon. Her var det egentlig ikke stort mer eg fikk gjort, for mageknipen bare økte på, og det var snart ikke lenger mulig å stå oppreist.

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Før noen spør hva som står på veggen, må ha litt lesestoff når man er storforbruker av det lille kontoret.

Rakk så vidt å kjøre hjem før neste runde, og etterpå la eg meg på sofaen i fosterstilling med en god dose selvmedlidenhet og dette HER. Igjen romla det i magen, men denne gangen var det bare luft – trodde eg… Uten å gå i detalj kan eg trygt meddele at eg er sjeleglad for at eg dro hjem fra jobben så ingen fikk se hva som skjedde! Nå først har endelig magen stabilisert seg litt, så vi får se om eg tør dra på jobb i morgen!

8 kommentarer

Helse, Innlegg av Doc18.04.202118.04.2021

Blålyssøndag…

Denna dagen ble ikke starta på den måten jeg hadde planlagt. Våknet av en litt ubehagelig smerte nederst i brystet og rimelig høy puls, og tenkte med min superhjerne at detta går over bare jeg kommer meg på beina. Jeg lot dragen sove videre ved siden av meg, og fikk kraka meg opp.

Gikk ned på badet og gjorde unna de daglige skjønnhetsbehovene der, før jeg tvangsfora dyret som måtte ut på en mårrans tur for å bli kvitt sine avfallsstoffer. Fant fort ut at det kom til å bli en kortere luftetur for dyret enn vanlig da dissa smertene tiltok og begynte å dra seg ut i ryggen.

Jeg kom meg inn og fikk velta meg ned på sofaen, og tankene begynte å dra seg litt inn mot hjertetrøbbel. Ikke så rart kanskje, da man har kommet seg til den alderen at det blir mere og mere sannsynlig. Smertene ble bare verre så jeg fikk rista liv i dragen som lå som det vanlig slaktet oppe. Vi ble enige om å kanskje ringe legevakta, og dem sendte da ut musikkbussen sin.

Etter litt hit og dit så havna jeg til slutt på Kongsvinger sykehus. Der starta dem med de vanlige covid spørsmåla man må svare på, og når det var gjort ble jeg sendt direkte ned på isolasjon. Det er der de fleste går i gult, og minner mest om en sånn plass du ser i en katastrofefilm når alt håp er ute.

Når man ikke vil gå glipp av egen 50 årsdag!

Jeg tenkte «rekker jeg ikke bli 50 allikevel, hadde det vært jævlig kjett å bli slått akkurat på målstreken» og måtte le litt for meg sjøl i skjegget, men der lå jeg da og ble tatt godt vare på med slanger og ledninger hengende rundt omkring på kroppen.

Dem tok prøver i bøtter og spann samt finger’n opp der sola sjelden skinner. Så etter noen timer på et kjellerrom som nålepute, sitter jeg nå hjemme igjen, dog i karantene da dem også tok en sånn covid-19 test som jeg må ha svar på først.

Dragen fikk da gode tre timer i sola på parkeringen!

Helsevesenet i Norge sies å væra av de beste, noe jeg skal si meg 100% enig i, for jeg vet litt hva jeg snakker om da jeg har vært innom et par sykehus og legevakter rundtomkring i verden. Sikkert noen som lurer på hva som egentlig skjedde inni denna flotte og muskuløse kroppen, men det tenker jeg at nesten må bli en privat greie.

– Doc

14 kommentarer

Helse, Typisk Doc&Dask16.04.2021

Litt dumme valg og vårstemning!

Leses gjerne med en god dose humor

Eg har gjort noe dumt. Det vil si, i går tok eg noen feile valg. Spiste appelsin. Tålte det i påsken og tok derfor sjansen, slafsa i mest så spruten sto. Seinere på kvelden ble eg fysen på snacks, noe eg ofte er, og eneste vi hadde var nachos med chili. Dytta nedpå og tenkte at i nøden spiser fanden fluer. Utrolig nok uten videre utfordring. Lykkelig over at magen nå tåler mer reiste eg på jobb i dag og tappa en kaffe mocca, noe sterkere enn vanlig.

I det eg tenkte at dette var for godt til å være sant begynte det å tordne i buken. Måtte brått slippe alt eg hadde i henda og løpe lynraskt mot den hvite hest. Bare på håret at eg rakk det, og ja, chili brenner like mye på vei ut som inn. Den er grei, ikke appelsin og chili samme dag. Etter en sånn HER og noen timer var buken ferdig å straffe meg, og det var tid for å ta helg.

Hjemme holdt Doc på å dulle litt med vogna. Det er jo fin vårsyssel. Vi fikk i fjor tak i vegger til markisa, og skulle nå prøve om denne passa. Markisa er fra Biltema, mens veggene er Fiamma. Tok jo dette for god fisk og tenkte det måtte være standard glidelås, men nå er vi da altså på jakt etter ny (gjerne brukt) posemarkise. Ingen ting passa der.

Kan ellers meddele at det er et nydelig vær her, men litt for mye trekk til at eg gadd sitte ute i kveld med tvilsom mage. Det ble wiener i lompe i solsteiken fra kjøkkenvinduet, og nå har eg fått i meg en pose chips. Eneste som plager meg er at eg ikke ble à jour med dipen, så eg vurderer å åpne en annen pose. Problemet da er at det vil bli for mye chips igjen, så tanken er å sette dipen bort til i morgen. Kanskje unne meg et glass vin i stedet.

1 kommentar

Helse14.04.202114.04.2021

Har eg blitt deprimert?

I morges dro eg på jobb som vanlig morgengretten, men etter å ha titta på nettet følte eg meg deprimert. Nå som store deler av Norge gjenåpninger og noen kommuner fortsetter med de samme tiltakene, nei da har Ullensaker bestemt å skrenke inn enda mer da vettu. Matbutikker må sperre av varer som ikke går inn under kategori vanlig kolonial, og man skal heller ikke ha gjester hjemme nå. Ser nok ut som munnbind og avstand er kommet for å bli gitt.

Når vi først er inne på dette med munnbind, eg prøvde å dele et tips mot maskne i sta, men linken funka ikke. Maskne er kviser eller akne som kommer av at vi bruker maske. Finnes nok mange gode kjerringråd mot dette, men det som faktisk funka for meg var denne rensen HER. Bare husk å også bruke en god ansiktskrem til din hudtype.

Har det egentlig ganske så greit med gjengen på Ahus.

Humøret steig i takt med kaffeinntaket på jobben, så da hadde eg nok heldigvis bare vært normalt sur og lei på morgenen. Godt det ikke var verre, for eg skulle videre på Ahus for påfyll av medisin. Sikkert ingen helsearbeidere som hadde fått en bra dag med en gretten drage av en pasient.

Var forresten veldig tidlig ute i dag, det vil si, man må innom lab’en en liten time før man får medisin, og eg hadde beregna tida ut fra hvor lang køen der var sist. Jaja, greit å beregne feil når det er den veien. Fikk til og med komme inn til infusjon før tida, så det gikk bare strålende i dag.

0 kommentarer

Helse08.04.202108.04.2021

Sånn foregikk vaksineringen!

Begynte å skrive dette innlegget da eg satt og venta på vaksina i dag, derfor er deler av innlegget skrevet i presens.

Fader så surrealistisk. Her sitter eg i en kjempesvær hall, det er mange andre her, men alle har flere meter for seg selv. Vi sitter sammen på avstand, i kø for å sammen redde verden. Og i tillegg sitter flere millioner i sine hjem i samme kø. Det gir en veldig spesiell følelse. Maktesløshet samtidig som uovervinnelighet.

Mens nr 94 blinker på ei tavle sitter eg med en lapp som viser nr 11, det går fort unna dette her. Straks skal eg inn i neste hall, der får eg første dose av Pfizer. Dette er litt spennende, man er nervøs for om det kommer noen reaksjoner på denne væska som skal inn i muskelen.

Like før min tur tok de pause for å ha vaksineopptelling.

Noen lurer kanskje på hvorfor eg får vaksine så tidlig. Eg har hjertearytmi, altså en medfødt hjertefeil, samt at eg går på immunhemmende medisin mot crohns. Det er nok ikke den beste kombinasjonen, så da er det lurt å vaksinere meg.

Så ble det min tur. Stikket var ikke noe å være nervøs for, selv om denne pingla her faktisk var litt urolig. Det hele gikk så fort, og de er superflinke alle som jobber her, de fortjener så mye mer enn bare applaus og klapp på skuldra.

Videre gikk turen inn til neste hall, hvor eg måtte vente i 20 min. Også her var det mange, vi satt og venta i tilfelle bivirkninger, mens noen frivillige fra Røde Kors spankulerte rundt og observerte. Ikke noe oppsiktsvekkende å melde om her, så eg kjørte hjem.

Nå, noen timer seinere, og etter mat, så kommer kvalmen og svimmelheten snikende, og eg kjenner en ømhet i vaksinearmen. Etter hva eg har forstått er dette helt normalt, så eg tar det med knusende ro. Nå skal eg ta meg en liten hvil, ja eg ble også veldig sliten. Og ja, eg fikk filma stikket og legger det etterhvert ut i alle sosiale media, foreløpig ligger det på TikTok og snap.

0 kommentarer

Helse, Mat29.03.2021

Endeliiig!!!!!!!

Litt tung start i dag. Du skjønner det at grunnen til at eg kommer tids nok på jobb vanligvis er jo fordi eg må bli ferdig på badet før Doc skal stå opp. Han har ferie disse dager, og når da eg har all verdens med tid, ja da bruker eg all verdens med tid. Synd men sant, men samtidig positivt at eg har mer respekt for mannen enn noe annet da. Vel, eg kjørte i meg en sånn HER og freste avgårde i retning jobb.

Det gikk ellers veldig greit på jobben, tida gikk fort, og restene fra gårsdagens pizza ble en utmerket lunsj. De siste minuttene på jobb ble eg stående og sjekke VG på PC’en, lettere frustrert over at det skal ta så fryktelig lang tid med disse vaksinene. Mens eg står der tikker det inn en SMS som nesten får meg til å dåne.

Er det håp for å kanskje fylle opp dette tunet med folk igjen snart?

Skjelven i knærne leser eg den minst tre ganger, bare for å forsikre meg at den er ekte, at ikke vedlagt link er svindel. Da eg omsider velger å stole på den, klikker inn og ser, går det opp for meg at det endelig er min tur. Eg har pokker meg fått time til vaksine! ENDELIG! Eg er i gruppe 4 fordi eg har hjertefeil i tillegg til at eg går på immunhemmende medisin for crohns, så gleden er veldig stor over at eg snart slipper å være bekymra for hva som kan skje om eg får korona.

Glad og fornøyd over mitt ferske håp rusla eg inn på senteret på Kløfta. Måtte ha noen medisiner på apoteket, og jaggu noen på polet også. På sistnevnte filial ble det bare vin, men uansett kjekt å ha til påske. Og videre gikk turen innom Meny for å ta storhandelen for denne høytiden.

Etter å ha fått tradisjonen med pinnekjøtt i påsken inn med morsmelka, er det klart at Doc ikke har noe han skulle sagt. Påskeaften er ment for pinnekjøtt. Skuffelsen var derfor til å ta og føle på da de ikke klarte å oppdrive verken pinnekjøtt eller smalahåve, og eg ble vandrende hvileløst rundt på Meny i et godt kvarter før eg kom på at vi har villsvin i fryseren. Da var det bare å raske med noen rotgrønnsaker, så er påskemiddagen redda. Kanskje vi til og med har en ny tradisjon?

0 kommentarer

Helse18.03.2021

Pandemi gjør meg yngre!

Denne uka har gått fryktelig fort altså, er jo freddan igjen i morgen alt! Men det har jo ikke skjedd så mye de siste dagene da, bortsett fra at Doc har vært ivrig og kløyvd mesteparten av veden, effektiv type han der ja. Men selv har eg jobba iherdig med å slite sofaen jevnt. Er liksom ikke så mye spennende som skjer i en lockdown med strenge smittevernstiltak.

Greit med vinter så eg kan skjule denne nye puberteten med et skjerf…

Det positive med smittevern er at eg ser yngre og yngre ut for hver dag som går, er jaggu meg kommet tilbake i puberteten av hele greia. Blir til og med spurt etter leg på polet, hvilket eg tar som et kjempekompliment! Dette har en sammenheng med de mange kvisene som er i ferd med å overta fjeset, haka kan ved første øyekast forveksles med en Grandiosa som har fått for lite tid i ovnen.

Er mest rundt og under haka, men noen lenger opp også. Er nok helt normalt dette.

Disse kvisene kommer høyst sannsynlig av en sammenheng mellom munnbind og det at Pfizer ikke har hatt tid til å produsere p-pillene mine på et års tid. De fleste kvisene er i munnbindområde, samtidig som et p-pillebytte kan gi stort utslag i resten av fleisen. Kviser som kommer av munnbind, også kalla maskne, er gjerne litt vonde og dype hos meg, da får eg ikke tatt de. Men eg har fått anbefalt denne HER, den skal rense huden godt. Bare å ta en runde eller to hver dag, så skal det bli bedre. Og husk selvsagt ansiktskrem etter rens! Denne HER er samme serie og skal være bra.

Er forresten en del som spurte hvor eg fikk det ordna med nye dekk til Forden, de er kjøpt og lagt om hos TireShop på Jessheim. En dyktig arbeidskar som driver det, han har hjulpet oss flere ganger med både å legge om og å plugge punktering, kan trygt anbefales!

0 kommentarer

Helse, Typisk Doc&Dask11.03.2021

Mye action på én dag!

Det var dags for en svipptur innom Bærum til Martina Hansen Hospital i dag, og som om det å kjøre gjennom Oslo ikke er skummelt nok i utgangspunktet, skulle det nå være tett snø. Det ble for mye til at brøytemannskapet kunne holde det unna, hvilket resulterte i kø og et sant kaos. Rakk ikke frokost, men fikk kjørt i meg en sånn HER i bilen. Heldigvis fant eg frem i god tid, fikk parkert og betalt parkering, før eg løp inn.

Etter litt venting, dels fordi eg var tidlig, dels fordi de var litt forsinka, var det min tur. Her ble det utført ultralyd av leddene, men eg ble bekymra for å kjøre hjem da femte glass med blodprøver ble tappa. Videre var det spyttprøve for å sjekke munntørrhet, det var egentlig det verste. Skulle sitte i ett kvarter og samle spytt i en beholder, uten å svelge noe. Du vet ikke hvor glad du er i spyttet ditt før du ikke får ha det i fred!

Fornøyd med egen innsats på parkeringen!

Ute på parkeringen ble det kappgang mot bilen med en parkeringsvakt. Før han tok skilt nr rakk eg å låse opp, men han fikk likevel sett at det ikke var registrert noe betaling, han var dermed fullt berettiga til å gi meg bot. Eg forklarte steg for steg hvordan eg faktisk hadde betalt, tilbød meg til og med å vise han hvordan eg hadde gjort det. Etter å ha kommet frem til at det måtte ha hendt en feil fikk eg kjøre uten bot. Eg utelot selvsagt å si at eg hadde betalt en halvtime for kort.

Veien hjem ble verre. Nå var det blitt litt mildere, så det ble slaps og sørpe fra bilene i tillegg til tett snø. Så ikke en dritt. Da eg endelig kom inn i en tunnel hang GPS’en seg opp, var vel ikke signal fra satellittene der, så eg endte opp på Carl Berners plass. Med hjerte i halsen, klam i nakken, og skjelvende frykt for bykjøring klarte eg å komme meg ut på motorveien igjen, uten å helt vite hvordan.

Stoppa på Kløfta for å kjøpe snus, og der skulle det visst bli action! Da eg sto i kassen hørtes bråk fra butikken, og brått løp en mann som gal ut. Flere ansatte løp etter, pluss en vakt og en som så ut til å være ambulansesjåfør. Da eg kom meg i bilen for å kjøre hjem, kom hele den gjengen gående tilbake. Kjeltringen med halen mellom beina og henda på ryggen. Nei det lønner seg ikke å være kjeltring på Kløfta, her er det mange hverdagshelter! Imponerende reaksjon!

0 kommentarer