Kategori: Helse

Nå har det nylig vært flere saker i media hvor det skrives om arbeidsgivere som gir bonus til ansatte som ikke bruker sykedagene sine. Joda, det kan sikkert funke på de som bare er litt trøtt eller har vondt i viljen, men man kan jo spørre seg hvor rettferdig denne bonusen egentlig er.

Ordningen fungerer slik at alle ansatte starter året med samme sum i bonus, og for hver sykedag mister man litt, og er man opp syk mer enn et visst antall dager får man ikke bonus i hele tatt. 

Da spør eg meg, holder det for disse arbeidsgiverne at ansatte bare møter opp? Er det nok å bare sitte ved kaffebordet på jobben hele dagen for å få denne bonusen? Og skal man dra på jobb om man har vært uheldig og blitt smitta med influensa? Eg har jobba mange forskjellige steder, så eksemplene eg kommer med nå er ikke nødvendigvis fra nåværende jobb, bare for å ha sagt det.

En del av de som aldri er borte (Merk deg at eg sier ikke alle) er gjerne ikke nødvendigvis de som gjør mest selv om de alltid møter opp. Noen har for vane å sitte med kaffe’n i gjerne en time før de begynner å gjøre noe, noen tar ekstra og lengre pauser, mens noen jobber fryktelig treigt. Så har man andre, som gjerne har barn, kroniske sykdommer, eller andre årsaker til å bli hjemme av og til, eg har inntrykk av at det er de som jobber hardest når de er på jobb.

Selv sliter eg med hjertefeil og crohns, likevel har eg hos alle mine arbeidsgivere hatt minst like gode produksjonstall på årsbasis som flere av de som aldri er borte. Blir det da riktig at de som er født med flaks skal få bonus, mens andre som kanskje gir dobbel innsats ikke får en dritt?

Min nåværende arbeidsgiver har IKKE denne ordningen, men la oss forestille oss om eg hadde jobba for noen som hadde denne ordningen. I dette gitte scenarioet måtte eg ha dratt direkte fra hjerteoperasjon til jobben i fjor for å ikke miste bonus. Eg kom tilbake etter bare halve sykemeldinga – det hadde eg mista bonusen på. I tillegg er eg på Ahus en dag hver sjette uke for å få medisin intravenøst for å i hele tatt klare å jobbe mest mulig, det kunne eg også bare slutta med om eg skulle hatt bonus.

Konklusjon er vel at hadde arbeidsgiveren min hatt denne ordningen vil eg tro at både eg og de av mine kolleger med kroniske sykdommer, yrkesskader, barn osv hadde garantert gitt mindre innsats på jobben, for innsats har vel ikke noe å si så lenge man bare møter opp?

Det er selvsagt lov å dele innlegget.