I dag fikk Doc en tlf fra radioen, selveste NRK P1 ville ha et intervju med han. De lirte jo litt på dette med lørdagsvasken da, og om det virkelig stemte at vi vaska hus med spylervæske.
Lite visste vi at dette skulle bli en så stor sak da vi først nevnte det på bloggen. Vi ble først intervjua av Romerikes Blad for noen uker siden, noe vi så for oss skulle bli en liten rubrikk i lokalavisa. Men dette gikk sin seiersgang i aviser over hele landet, bokstavlig talt. Vi fikk respons fra folk i alle landets 19 fylker, som hadde lest om oss i både små og store aviser. Lite skjønte vi av at våre vaskerutiner var en så stor sak.
Nå har det vært stille ei stund, og vi har ikke tenkt over det noe mer. Før Doc svarte på et anrop fra NRK i dag. De spurte han ut litt rundt disse rare vaskevanene, og han presterte å si han sto for 70-80% av husvasken. Vel, det er nok ikke helt i tråd med virkeligheten, men nå føler vel alle mannfolk at de gjør mye mer enn hva de faktisk gjør.
Vil du høre intervjuet? Klikk på bilde under her, og bla deg tilbake til kl 17.42 i programmet Lørdagsliv.
Ja nå har det blitt mye feit mat og sterk kost på oss i det siste, egentlig litt for mye, står om det i gårsdagens innlegg. Kjenner det jo på formen at vi lever litt for godt om dagene, så da var det på tide å få prøve noe helt annet til middag i dag. Doc hadde avtalt med dattera si, Tonje, at hun skulle komme på besøk i går, og siden hun er vegetarianer tilbød hun seg å lage maten.
Nå er jo vi åpen for det meste, og generelt matglad så lenge det er gode smaker, så dette var vi spente på. Vi ble enige med Dattera til Doc at burgere hørtes godt ut, og Doc var med henne på handling. Da han ikke så noe som kunne minne om burger i posene ble han jo litt bekymra.
Hjemme på kjøkkenet her starta hun med søtpotet fries, det så jo enkelt og greit ut, bare å dele opp og få i ovnen. I mellomtida lagde hun mangosalat med mye godt i, og en frisk og fin guacamole. Så kom det vi var så spente på da, selve burgeren. Kikerter og gulrøtter ble mosa sammen med diverse krydder og mel, og det hele så litt småskummelt ut. Da hun forma og begynte å steike denne deigen, begynte det å ligne noe. Og det lukta faktisk veldig godt.
Hun monterte dette ferdige kunstverket for oss, så vi fikk smake det på hennes måte. På brødbunnen lå det salatblad og guacamole, så burgeren, og over lå mangosalaten før brødtoppen. På siden lå søtpotet fries. Dette så jo bare helt fantastisk ut, og det lukta jo like godt som det så ut. Her var det mye nye ting å smake på, så vi venta ikke lenge før vi begynte å spise. Og vet du hva? Det smakte faktisk himmelsk!
Er du en matglad person er dette virkelig verdt å prøve, selv med bare sunne ingredienser og uten kjøtt, var dette en av de bedre burgerne vi har smakt. Det gir oss jo mersmak på å prøve flere lignende retter, ikke for å bli vegetarianere, men på grunn av gode smaksopplevelser. Og som Doc presterte å si; dette hadde sikkert vært godt med sprøstekt bacon til.
Takk til Tonje som utvida vår mathorisont betraktelig i går!
Etter å nå hatt diagnosen MC i nesten ett år, og sikkert hatt sykdommen noen år lenger, har eg jo lært hva som gir mageproblemer i matveien. Vet nøyaktig hva eg må holde meg unna, og hva som faktisk kan hjelpe. Denne skreddersydde dietten har eg til en viss grad klart å holde i 8 mnd ca, og det har funka helt topp.
Meeen… Nå nærmer vi oss jo en tid med mye sterk kost og alt for mye godt i butikkhyllene, da sliter eg med å holde dietten min. Dette gjelder jo både mat, drikke, frukt og snacks. Det er rett og slett for mange fristelser der ute til at eg klarer å holde meg.
På lørdag spiste eg masse ribbe, men det er nok ikke det verste. Tirsdag ble det omsider pinnekjøtt, ja etter at platetoppen måtte fikses et par ganger underveis, mer om det HER. Doc mener jo at det å vanne ut pinnekjøtt er tull, han liker salt mat, så det eksklusive pinnekjøttet vi spiste var så salt at eg enda er sår i gane og gommer. Det var jo godt selv om eg nærmest måtte gispe etter luft imellom slagene.
I går ble det klippfisk med resten av kålrotstappen, og fettet fra det salte pinnekjøttet. Fantastisk godt det også, og gane og gommer fikk vente litt med å gro. Og som om ikke dette var nok ble det dobbel dessert. Juleyoghurt med karamell var nok ikke så gale, men riskrem med rips og bringebær var ikke lurt. Og sånn bare for å toppe det hele har vi så klart testa pepperkaker med sjokolade, og årets klementiner. Ikke smart det heller.
All den salte maten, pepperkaker, syrlig dessert, sitrus, og ja nøtter. Det er ingen hemmelighet at det får MC til å blusse opp skikkelig, og krampene i magen har kommet tilbake. Har lagt på sofaen og vridd meg flere kvelder på rad nå, og det er ene og alene min egen feil. Men hva er verst for et menneske hvor mat generelt er livretten? Å ikke kunne spise god mat, eller mageknip kveld og natt? Det er faktisk litt vanskelig å bedømme av og til, så da velger eg å være litt dum og heller ha vondt. Så lenge eg kommer meg på jobb, bør det være innafor!
31.oktober, siste dag med rosa sløyfe. Tenker det er på tide for oss også å ta en prat om kreft. Dette er noe alle vil møte før eller siden, enten en får det selv, eller som pårørende. Selv om det i oktober snakkes mest om brystkreft, er det også mange andre måter kreften kan ramme på. Det er helt forferdelig å få en nyhet om at en av dine nærmeste har fått det, og det må være enda verre å få høre det selv.
En liten historie fra før diagnosen MC ble stilt på meg; eg sleit jo mye med magen, og samtidig var eg så sliten at eg glemte å ta noen prøver på på legesenteret. Fastlegen min var så bekymra for meg på grunn av skyhøye verdier på en annen test eg tok, så han sa det rett ut. «Helene, dette må du ta på alvor, i verste fall kan det være tarmkreft». Da fikk eg tatt alle prøver brennkvikt, og heldigvis var det ikke kreft her. Men den følelsen frem til resultatene var klare, var virkelig ikke god.
Nå kjenner jo Doc og eg flere som har overlevd kreften. En kamerat har nylig vært på 10 årskontroll og er erklært kreftfri, det er jo helt fantastisk! Og vi kjenner jo flere som har hatt brystkreft, og heldigvis har overlevd. Men akkurat det vi brenner mest for er jo som mange vet, Superselma.
For de som ikke har hørt så mye om dette før, jobber altså Superselma for å gi lysglimt til kreftrammede barn under behandling. Det kan være alt fra gaver og leker på sykehuset, til en tur ut og spise, eller til og med gi hele familien en tur i dyreparken i Kristiansand. Dette starta med at Selma, dattera til en kamerat av oss, Tommy, fikk leukemi i en alder av tre år. Han så hvor mye det hjalp å gjøre de små koselige tingene for henne, og bestemte seg for å gjøre mer ut av dette. Superselma ble da til, og de har gjort så utrolig mye bra for mange barn at man kan få blanke øyner av mindre. Man kan støtte Superselma ved å bli med å sykle, løpe og gå på ski. Du kan lese mer HER. Selma ble erklært kreftfri i en alder av 6 år.
Ja, kreften kan være hard og tøff, og den kan ramme hvem som helst. Den bør man virkelig ikke spøke med, likevel, etter et kjapt søk på Google finner man altså at en del mennesker velger å lyge på seg kreft. Dette for å få penger eller sympati, og kalles malingering, eller bevisst simulering. Det regnes ikke som en sykdom, men er ofte nært forbundet med dyssosial personlighetsforstyrrelse, som karakteriseres av blant annet løgnaktighet, manglende empati og hensynsløshet overfor andres ve og vel.
I våre øyne er det rett og slett bare noe av det styggeste et menneske kan gjøre, å lyge på seg en alvorlig sykdom! Vi har medfølelse for alle som faktisk rammes av kreft, og vi kunne gjerne gått med sløyfer i alle farger året rundt. Men samtidig er det viktig å opplyse om de oppdiktede syke. Kan noen lyge på seg kreft, hva mer er de da i stand til å gjøre tro?
Det var det med å være litt på etterskudd da. Vet ikke nå om dette er å være tafatt, eller om vi rett og slett bare har mange baller i lufta for tida. Skreiv vel om det sist uke, kan lese det HER. Av og til løper tida unna på grunn av fjas, og det gjorde den også nå. Doc hadde jo planer om å legge om dekk på Forden forrige mandag, noe han aldri rakk å gjøre fordi han nå har ny cutter/plotter til folietrykk.
Han her måte stå pent hjemme i dag gitt
Det var nå spådd snø til i dag, og for en gangs skyld stemte så klart dette varselet. Den som sto her i dag tidlig med en svær og tung pickup på sommerdekk, det var da meg. Forsøkte å ta den ut, men kom ikke langt før eg forsto at dette var tull. Selv med 4WD på sto eg bare å spant på flat mark. Forsøkte også å ikke gi gass, bare la automatkassa styre farten, med bitte litt hjelp kom eg da opp i 30. Men da eg skulle bremse for å svinge av ca 200 m borti veien her, seilte eg fint forbi. Med ca 100 m bremsespor var det jo bare å snu. Rygga tilbake til den avkjørselen eg først hadde planer om å ta av, og fikk omsider snudd der. Med antydning til helling spant jo bilen på alle fire med bare automatkassa som drivkraft, men kom meg til slutt tilbake på gårdsplassen her.
Mens eg tenkte at det måtte bli en feriedag i dag, så eg at naboen Linda var ute med hunden Enya. Ropte og hoia på henne, og det endte med at hun faktisk kjørte meg på jobb. Da snakker vi snill nabo. Hun hadde nye vinterdekk og fremhjulsdrift, så hun hadde ingen problemer på dette føret. Eg rakk jobben sånn noen lunde, og Doc henta meg da eg var ferdig.
Nå som første snøen har kommet, og vi har huset fullt av Lerum julebrus, fant vi dermed ut at det var på tide å smake på årets pinnekjøtt. Så nå lukter det jul i hele huset her, og nei, eg synes ikke det er for tidlig. Mens kjøttet sto på kok bytta endelig Doc til vinterdekk på Forden, så da bør eg klare å komme meg på jobben i morgen, *bankibordet*. Men vi er ikke ferdige enda vettu, for kjøttet skulle koke i 3-4 timer. Underveis røk så klart platetoppen flere ganger, og siden vi nå ikke har ved til ovnen i saloon, måtte Doc fikse dette midlertidig. Blir nok til at vi ringer Ikea i morgen ja, en platetopp skal vare mer enn ett år!
Nå er det nye pigger her!
Nå som det ser ut til at ting endelig er på stell gleder vi oss til en (litt tidlig) sein julemiddag her i huset! Har du smakt på julemat enda?
På jobben i dag ble hode mitt surra i alle retninger, misforståelser og feil fra både kolleger og leverandører gjorde mandagen komplett liksom. Tross gjennomtrekken på lageret og et slitent hode, kom eg meg gjennom det og fikk retta opp i både mitt og andre sitt surr også i dag. Kunne ikke annet enn å glede meg til å kjøre hjem, for Doc skulle jo lage ei god gryte med biff til middag.
Da eg gikk ut på parkeringsplassen var jo bilen beinfrossen så klart, og Doc ringte for å si han ble forsinka, så det kom ikke til å stå klar noe gryte til meg nei. Kjørte hjem, via butikken som vanlig. Måtte bare hanke inn mer snus og litt julegodt på forskudd. Hjemme venta jo en tissetrengt Tass, så mens han siste maten sin rydda eg kjøkkenet – iført lue, skjerf og votter. Her var det hele 12 grader, men eg rakk ikke fyre opp før Tassen var turklar.
Ute på dritetur med Tassen blåste det jo greit, og med minusgrader var det mindre behagelig. Heldigvis var naboen ute med bikkja si også, da kunne vi stoppe der og slippe å gå så langt. Tassen bruker nok kalorier på å kurtisere nabobikkja Enya, så vi trenger ikke løpe rundt i kulda i tillegg. Med denne turen i fortid hadde eg virkelig latt frosten få sette seg, og eg kan garantere at det var rim på ryggraden min.
Tilbake på kjøkkenet hadde Doc satt i gang grytekoking, og han hadde fyrt opp i ovnen. Tenkte at nå skulle eg få varmen i meg, men nei. Hus på 12 grader bruker litt tid på å bli varmt, så nå, tre timer seinere har det akkurat passert 17 grader. For å i hele tatt klare å betale regninger og skrive dette innlegget har eg måttet stå fremfor ovnen og riste på hendene for å få fart på blodtilførselen, og eg har innlosjert meg på stuebordet ca en meter fra peisen. Nå har eg endelig fått tilbake bevegeligheten i tærne, men dette med vinterhage gir liksom en ny mening når man nærmest blåser frostrøyk i egen stue.
Da var denne helga over også, og vi sitter igjen med mange morsomme og fine minner. Festen var jo i går, men mange ankom fredagen alt. Er jo greit når man likevel skal ut med vogn eller bobil at man gjerne tar to netter, og vi er jo en selskapssyk gjeng. Foreldrene mine og søstra mi Monica med en kamerat tok turen over fjellet, og flere i Forente Rednecks hadde med rullestove.
Fredagen var jo rolig, vi satt litt i saloon og litt i garasjen. Det var jo klemmebonanza etterhvert som folk ankom, og topp stemning. Og lørdagen var noe laber på formiddagen, men det ble jo satt på ribbe, og folk kom i stemning litt etter litt. Selv var eg sliten og slappa av på sofaen ei stund, mens festen begynte å ta seg opp ute i garasjen. Da Doc kom inn for å se til meg blanda vi en svak dram så eg kunne bli med ut og joine gjengen.
Ribba ble etterhvert klar, men vi ble sittende da vi hadde misforstått ang tilbehør. Etter ei stund begynte vi bare å spise den da lunka ribba, og jaggu bar den god! Formen min kom seg etter litt mat, så da var det jo bare å kle seg om og ta i mot flere gjester. Det ble igjen klemmerunder etterhvert som flere folk ankom, og vi var vel mellom 40 og 50 feststemte mennesker i garasjen.
Det var mange kreative kostymer, både skumle og morsomme, så det det var ikke lett å skulle kåre beste kostyme i år. Vi ble enige om at Doc skulle ta det på sparket, og det endte med at han valgte de kostymene som folk generelt snakka mest om og var mest imponerte av. Og det var faktisk mamma og pappa som hadde kledd seg ut som minions, uten at de helt visste hva det var på forhånd. Folk jubla og gratulerte, så da hadde nok Doc valgt riktig vinner. Ja selv om noen mente han la inn aksjer der da.
Men men, alt i alt, det var mye folk her, og humøret var bra. Dette var ei helg som overgikk alle Halloween fester vi har hatt før, det var trivsel i hver krok, og det så virkelig ut som om folk storkosa seg. Det ble ikke så mye på snap og insta som lovd, det er av den enkle grunn at flere av de som var på festen ikke ville på sosiale medier, noe vi respekterer. Håper også dere har hatt ei topp helg, nå er det sofatid ut kvelden her.
Fra bartenders view
Fikk gresskar i gave fra en flott gjeng!
Bryllup! Odelsguten tok en prøve på nettet og kjøpte seg løyve til å vie! Eg og Monica fikk være brudepiker for Sonja!
Vinnere av Halloween kostyme, mama og pappa som minions!
Denne helga er det mye som skjer, mye vi faktisk kunne tenkt oss å finne på, men i stedet for å styre med å reise hit og dit inviterte vi noen venner til gards. Så her kommer en liten oppdatering fra taterleiren. Det er nå så godt som helt fullt på tunet her, det står bobiler og campingvogner fra alle tidsepoker, og gjesterommet er også i bruk. Aner ikke hvor mange mennesker som er her akkurat nå, men grunnen til at det er så folksomt er at vi skal feire Halloween.
Vi gjør ikke noe stor greie ut av det, bare pynter garasjen med litt lys, lager felles måltid, og samler venner for moro. Vi har jo gjort dette til en tradisjon nettopp fordi det er veldig stor trivsel i denne gjengen. Og som Rypen sier, får å unngå bråk og tull på fest må folk være mette, og dette prøver vi å leve opp til etter beste evne, så i dag blir der ribbe på UDS. Nå stikker eg ut igjen til gjengen, men dere kan følge kvelden videre på snap og Instagram!
Da er det den tida igjen på året, når befolkningen igjen er splittet, og det av flere grunner. Vi har de som er like sjokkert hvert år over hvor kaldt det er på morgenen, og at det kan være glatt på veien. Mens noen vet at dette skjer hvert år. Samtidig er det noen som klager på Halloween fordi vi drar inn utenlandske tradisjoner, mens andre lager fest og har det moro. Men så har vi den siste splittelsen, den vi tenker å skrive om nå, fordi vi selv er splitta. Jul i butikken, for tidlig eller greit? Nå er det jo under to mnd til julaften, så da burde det være innafor.
Her i huset vet vi at det kommer på denne tida hvert år, og i fjor fråtsa vi så fort vi fikk tak i julegodteri og pepperkaker. Og ja, det å spise sånt i tre mnd tar faktisk bort litt av julekosen med det. Men det er en ting vi har blitt enige om som er på en måte greit å dytte innpå nå, som vi egentlig kunne dytta innpå hele året. Ikke fordi det er en juleting, men fordi det er så himla godt!
Det føles som man drikker godteri, snop som tar tørsten, som gir konstant mersmak, leskende forfriskning av bær og kullsyre. Den beste av de alle, nemlig Lerum sin JULEBRUS! Den har blitt min viktigste tradisjon etter eg flytta østover, og det har sikkert en del å gjøre med at ikke mange butikker tar den inn på Østlandet. Den er vanskelig å få tak i.
Ekte kjærlighet <3
I fjor bestilte Meny inn masse julebrus til meg fra Lerum (mer om det HER), og året før hadde de det faktisk inne. Men nå i år har eg selv fått tilsendt denne herligheten fra Lerum, og det er jo bare luksus! Men for å få den brusen i butikkene må vi mase, så for Dask sin del; mas på Meny på hele Østlandet, så kanskje de tar det inn til slutt, for det blir jo ikke jul uten!
Har du også kjent på følelsen av å ha mye du skulle ha gjort, mens andre ting alltid kommer i veien? At ting gjerne blir utsatt fordi du har annet å gjøre, og kommer egentlig ingen vei med noe av det? Sånn har i alle fall vi det ofte nok. Alltid noe fornuftig å gjøre, men noe moro eller nytt kommer liksom i veien.
Denne uka hadde vi mange planer. Garasjen må tas skikkelig, ja vi tørker faktisk støv der også. Huset skulle vært tatt, det er pels over alt etter Tassen. Forden må skos for vinteren, det har jo vært minusgrader alle nettene i det siste, og det meldes om snø i nær fremtid. Og sånn for å ikke gå tom for ting å gjøre, må faktisk kjørevogna tas også, den har ikke blitt vaska etter forrige tur. For å toppe det har vi nå begynt å snakke om ny dusj, den «gamle» er fra Jula, og det burde si sitt.
Nå er det torsdag alt, og vi ligger etter på alle punkt. Er ikke det typisk? Mandag kjøpte Doc seg kontorpult, da gikk jo dagen med å rydde plass, mer om det HER. Tirsdagen kjøpte han seg nytt utstyr til profilering, det kan du jo lese HER. Mens han monterte det fikk eg tørka litt støv, så vi er jo i gang da.
I går måtte han legge nytt trykk med blogglinken på Subaruen, for nå har vi jo riktig farge, da slipper den å se ut som en fargepalett. Og det var visst überviktig å legge ny tekst under dasslokket, for det gamle hadde begynt å svikte. Joda, eg har fått meg tøff t-skjorte og caps, så det drypper jo selvsagt litt på meg også når gutten har fått nytt utstyr. Men i går rakk vi faktisk å ta badet og gulvene i tillegg da.
Nå er eg heldigvis på jobb så eg får en pause fra husarbeid og fjas, og etterpå skal eg innom fysio og elte nakken litt. Da spørs det jo hvor mye eg kan bidra med etter det. Vi har fortsatt en garasje og ei vogn som må ryddes og vaskes, og Forden fryser på anklene i de sommerdekkene. Ny dusj venter vi nok litt med. Eg har alt meldt meg frivillig til å tørke støv i garasjen da det ansees å være enkleste oppdrag. Regner ikke med eg får hvile etter det, men følg gjerne med på snap og insta, kommer nok til å dele både frustrasjon og fjas der. Sånn for å ha noe å drøye tida enda mer med…
