Doc & Dask

Hei igjen alle kjære lesere, nå er det straks helga igjen, og godt er det. Vi har tatt helga litt tidligere, nå trengte vi en ekstra dag. Det er visse ting som tar på kreftene her.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I så og si hele høst har både eg og fastlegen min ringt og purra på Ahus, og ikke blitt tatt seriøst. Noen ganger har eg fått til svar at de ikke har noe om diagnosen inne, og noen ganger har de ikke funnet prøvesvarene fra Aleris. Mens en gang hadde de rota bort en fecal test, ja altså avføringsprøve. Stakkars den som må ha fått den i hende! Med så mye rot ringte eg igjen på onsdag onsdag og trua med å gå til media, da fikk de fart på seg gitt. 

Nå har eg også måttet trekke ei tann denne uka. Det at eg har hatt blemmer og betennelse i munnhule, svelg og spiserør kan være årsaken til at tanna var råtten. Og i tillegg ble så klart såret betent etterpå. Så nå var det toppa seg for meg, og eneste løsning er en behandling som faktisk funker. 

Vel vel, i dag var eg da inne en liten tur, ble ikke tid til så mye i dag, mye av timen gikk med i å leite etter parkering. Men legen eg var hos i dag fortjener faktisk ros, Dr.Usman er seriøs og dønn ærlig. Han kunne fortelle at alle prøveresultater og alt som Aleris oversendte for ett år siden faktisk ligger i journalen min. Eneste som mangler er fecaltesten fra juli. Han kunne ikke svare på hvorfor så mange hadde sagt det var borte, for han fant det uten problem. 

På mitt spørsmål om hvorfor eg ikke har blitt tatt seriøst på Ahus, kunne han svare at i min journal står det at eg slurver og ikke tar min medisinering alvorlig. Dette på grunn av TO BLODPRØVER eg har glemt å ta i sommer! Altså på et helt år med x antall sykehusbesøk, prøver og undersøkelser i alle varianter, inn og ut hos fastlege, laboratorie osv, så er altså TO GLEMTE BLODPRØVER avgjørende for om et sykehus skal ta en pasient seriøst?? Den går ikke eg med på!

Dr.Usman tok meg derimot veldig seriøst, han ga meg både info og råd, og han hørte på hva eg hadde å si. Nå har det jo gått så lang tid siden mange av undersøkelsene var tatt sist, så han bestilte like gjerne ny gastroskopi og koloskopi til meg. Og siden eg ikke tåler den mest vanlige typen medisin skal eg nå bli satt på biologisk medisin, må bare ta noen blodprøver og en fecaltest til først. 

Da er det igjen håp for å bli bedre igjen, men med alt rotet som har vært hittil tar eg ikke noe glede på forskudd. Nå tar vi uansett helg, så tar vi en dag av gangen fremover. 

For en mnd siden var eg innom tannlegen, da ble det bare tid til å smile og ta bilder, mer om det HER. De fant noen hull og litt smårusk, så eg fikk ny time i dag da. Var sliten og uvel i utgangspunktet i dag, men reiste likevel med friskt mot da eg aldri har hatt noen problemer med tannleger før. 

Pingle skulle vise seg å være en undervurdering av hva eg hadde blitt. Det skulle nå tas et hull mellom to jeksler, men siden ene jekselen faktisk var løs ble det vurdert andre metoder. Tannlegen ville sette strøm på tanna for å sjekke om nerva fortsatt var intakt, dette for å utelukke evt rotfylling. Men Dask fikk panikk, både angående strøm i kjeften og rotfylling, og med grønt skjær i trynet måtte eg legges med hode lavest. 

Tanna mi var altså blitt råtten som følge av betennelser ved Crohns, og heldigvis kom tannlegen frem til at den måtte trekkes uansett. Da slapp eg jo både strøm og rotfyll, som forøvrig høres ut som en skikkelig rølpefest. Men så etter noen sprøyter med bedøvelse, ja tanna var raskt ute, kom grønnfargen tilbake. Eg måtte igjen ligge med hode lavt, og følte meg skikkelig puslete der. 

For å veie opp for denne pinglete oppførselen, valgte eg å reise rett på jobb etterpå. Kjøpte med en pakke Paracet på veien. På jobben ble eg stort sett sittende i garderoben, prøvde å stoppe blødningen da. Og sånn for å øke pinglefaktoren enda litt, eg tåler tydeligvis ikke eget blod lenger! Gjorde et forsøk på å sjekke Mail og avvik, men etter å ha lest samme mailen 12 ganger uten å ha skjønt noe, logga eg av og stakk hjem.

Skulle koke meg tomatsuppe hjemme, men det var jo ingen rein kjele, så eg tok en litt for liten kjele og hadde i litt mindre vann. Inn med noen sterke painkillers, så når suppa var ferdig sovna eg før eg fikk spist. Nå har eg omsider fått i meg mat da, men med så mye painkillers innabords er jo kvalmen tilbake for fullt. Tenker Doc får kjøpe noe «rett i koppen» supper til meg, så tar eg kvelden rimelig snart. 

Eg er nok ei tannlaus pingle, men nå lever kjeften min opp til det å være redneck da! Og tannlege Brian Tierny på Jessheim kan absolutt anbefales!

Etter å nå hatt diagnosen MC i nesten ett år, og sikkert hatt sykdommen noen år lenger, har eg jo lært hva som gir mageproblemer i matveien. Vet nøyaktig hva eg må holde meg unna, og hva som faktisk kan hjelpe. Denne skreddersydde dietten har eg til en viss grad klart å holde i 8 mnd ca, og det har funka helt topp. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Meeen… Nå nærmer vi oss jo en tid med mye sterk kost og alt for mye godt i butikkhyllene, da sliter eg med å holde dietten min. Dette gjelder jo både mat, drikke, frukt og snacks. Det er rett og slett for mange fristelser der ute til at eg klarer å holde meg. 

På lørdag spiste eg masse ribbe, men det er nok ikke det verste. Tirsdag ble det omsider pinnekjøtt, ja etter at platetoppen måtte fikses et par ganger underveis, mer om det HER. Doc mener jo at det å vanne ut pinnekjøtt er tull, han liker salt mat, så det eksklusive pinnekjøttet vi spiste var så salt at eg enda er sår i gane og gommer. Det var jo godt selv om eg nærmest måtte gispe etter luft imellom slagene. 

I går ble det klippfisk med resten av kålrotstappen, og fettet fra det salte pinnekjøttet. Fantastisk godt det også, og gane og gommer fikk vente litt med å gro. Og som om ikke dette var nok ble det dobbel dessert. Juleyoghurt med karamell var nok ikke så gale, men riskrem med rips og bringebær var ikke lurt. Og sånn bare for å toppe det hele har vi så klart testa pepperkaker med sjokolade, og årets klementiner. Ikke smart det heller. 

All den salte maten, pepperkaker, syrlig dessert, sitrus, og ja nøtter. Det er ingen hemmelighet at det får MC til å blusse opp skikkelig, og krampene i magen har kommet tilbake. Har lagt på sofaen og vridd meg flere kvelder på rad nå, og det er ene og alene min egen feil. Men hva er verst for et menneske hvor mat generelt er livretten? Å ikke kunne spise god mat, eller mageknip kveld og natt? Det er faktisk litt vanskelig å bedømme av og til, så da velger eg å være litt dum og heller ha vondt. Så lenge eg kommer meg på jobb, bør det være innafor! 

#morbuscrohns #crohnssykdom #fordøyelse #matglede #kosthold #diett

31.oktober, siste dag med rosa sløyfe. Tenker det er på tide for oss også å ta en prat om kreft. Dette er noe alle vil møte før eller siden, enten en får det selv, eller som pårørende. Selv om det i oktober snakkes mest om brystkreft, er det også mange andre måter kreften kan ramme på. Det er helt forferdelig å få en nyhet om at en av dine nærmeste har fått det, og det må være enda verre å få høre det selv. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En liten historie fra før diagnosen MC ble stilt på meg; eg sleit jo mye med magen, og samtidig var eg så sliten at eg glemte å ta noen prøver på på legesenteret. Fastlegen min var så bekymra for meg på grunn av skyhøye verdier på en annen test eg tok, så han sa det rett ut. «Helene, dette må du ta på alvor, i verste fall kan det være tarmkreft». Da fikk eg tatt alle prøver brennkvikt, og heldigvis var det ikke kreft her. Men den følelsen frem til resultatene var klare, var virkelig ikke god. 

Nå kjenner jo Doc og eg flere som har overlevd kreften. En kamerat har nylig vært på 10 årskontroll og er erklært kreftfri, det er jo helt fantastisk! Og vi kjenner jo flere som har hatt brystkreft, og heldigvis har overlevd. Men akkurat det vi brenner mest for er jo som mange vet, Superselma. 

For de som ikke har hørt så mye om dette før, jobber altså Superselma for å gi lysglimt til kreftrammede barn under behandling. Det kan være alt fra gaver og leker på sykehuset, til en tur ut og spise, eller til og med gi hele familien en tur i dyreparken i Kristiansand. Dette starta med at Selma, dattera til en kamerat av oss, Tommy, fikk leukemi i en alder av tre år. Han så hvor mye det hjalp å gjøre de små koselige tingene for henne, og bestemte seg for å gjøre mer ut av dette. Superselma ble da til, og de har gjort så utrolig mye bra for mange barn at man kan få blanke øyner av mindre. Man kan støtte Superselma ved å bli med å sykle, løpe og gå på ski. Du kan lese mer HER. Selma ble erklært kreftfri i en alder av 6 år.

Ja, kreften kan være hard og tøff, og den kan ramme hvem som helst. Den bør man virkelig ikke spøke med, likevel, etter et kjapt søk på Google finner man altså at en del mennesker velger å lyge på seg kreft. Dette for å få penger eller sympati, og kalles malingering, eller bevisst simulering. Det regnes ikke som en sykdom, men er ofte nært forbundet med dyssosial personlighetsforstyrrelse, som karakteriseres av blant annet løgnaktighet, manglende empati og hensynsløshet overfor andres ve og vel. 

I våre øyne er det rett og slett bare noe av det styggeste et menneske kan gjøre, å lyge på seg en alvorlig sykdom! Vi har medfølelse for alle som faktisk rammes av kreft, og vi kunne gjerne gått med sløyfer i alle farger året rundt. Men samtidig er det viktig å opplyse om de oppdiktede syke. Kan noen lyge på seg kreft, hva mer er de da i stand til å gjøre tro?

Her er alle sløyfene: