Hadde dere noen fritidsaktiviteter da dere var små? Eg hadde flere. Spilte orgel i noen år, var faktisk den yngste som fikk begynne der. Ellers spilte eg fotball frem til eg var 19 år, da begynte det å bli så seriøst at moroa var borte for lengst. Men før fotballen overtok var det turn for alle penga. Eg husker det mest som gøy, men var samtidig fascinert av de som var litt eldre enn oss. Noen kunne alle mulige triks, mens noen lærte stilige danser, andre klarte både spagat og å gå ned i bro. Dette var så spennende at eg på den tida planla å turne helt til eg ble voksen!
Noe av det vi barna likte best var turnoppvisninga i pinsen. Det var jo ikke bare turn, det var mye show, og fotballkamper. Det var liksom den helga i året hvor hele bygda fylte både stå- og sitteplasser på tribunen på Sletta Stadion. Det var ei sånn helg som skulle snu hele min turnkarriere.
Eg var vel kanskje rundt 7 eller 8 år, hadde turna i noen år alt, og vi hadde øvd inn ei rutine og formasjon som nå satt skikkelig. Denne helga skulle vi gå i lyse turndrakter og helt tynne hvite strømpebukser. Litt spente og nervøse glemte vi bort tida, som barn ofte gjør. Da vi skulle løpe ut på gresset sånn fint på linje, kom eg på at eg ikke hadde vært på do på en stund. Det syntes helt sikkert på gangen. Vi stilte oss i formasjon, klar for å fremføre flere rutiner.
Musikken starta, og utrolig nok var de fleste barna greit synkroniserte, men blæra mi pressa på. Til slutt klarte eg ikke å holde meg! Mens eg fortsatte å danse som om ingenting hendte, tissa eg meg ut. Fortsatte i håp om at ingen merka noe… Helt til jenta bak meg stoppa helt opp og ropte «har du tissa deg ut eller?» for full hals. Visste jo ikke hva eg skulle gjøre, så eg ble stående å prøve litt keitete til den rutina var ferdig, før eg sprang alt eg orka ned til garderoben. Der var mamma klar og hjalp meg med å vaske bort og få på reine klær.
Etter den dagen har eg aldri likt turn, og det gikk ikke lange tida før eg slutta. Selv om eg har aldri registrert noe mobbing eller erting etter denne hendelsen. Men eg har tenkt noen ganger på hva om sosiale medier og Internett fantes da?!?
Enkelte dager blir eg bare stressa uten å i hele tatt ha noe særlig å stresse for. Det at andre stresser rundt meg kan gjøre at eg blir stressa selv, og en sånn dag har eg i dag. Da eg endelig hadde kommet meg hjem fra jobben, sto Tassen i overetasjen og skreik – ja han skreik mer enn han bjeffa, du kan selv se det i snapstoryen. Trappa hadde plutselig blitt så forferdelig skummel, og det at bikkja har lagt på seg gjør jo ikke saken enklere. Eg måtte da bære han ned litt småstressa som eg var, og tur ble det, litt lenger enn vanlig, noe vi begge har godt av.
Doc har også holdt meg underretta i løpet av dagen, han skulle nemlig spise middag med jobben og ville si fra to-tre ganger at han ble sein. Eg tenkte jo at det var topp, for da slapp eg å lage mat. Men noen minutter seinere ringer han og sier han har kjøpt ny kontorpult, denne var tiltenkt andre etasje, ergo det måtte ryddes. Da han omsider kom hjem hadde eg akkurat laga meg noen brødskiver med ribberull, så eg satt og spiste da han ropte at eg måtte hjelpe han. Nei! eg ville spise maten min i fred. Da begynte han å bære ned den gamle kontorpulten aleine han, tung som bly med to glassplater. Mye stønning og kaving i trappa. Så om han trenger hjelp og eg ikke kan hjelpe med en gang, da skal han gjøre det selv bare for å vise hvor travelt han har det, og det stresser meg så klart.
Det morsomme med rydding; fant 6. klassebilder av Doc!
Da eg ropte på han for at han måtte se på noe med meg, da fikk jo eg selv til svar “Vent litt ‘a!”. Så om han ikke kommer løpende når eg trenger han, kan eg jo ikke slippe alt eg har i hendene for han heller. Eller? I alle fall, det ble et fæla rot i andre etasje, så eg begynte å rydde og sortere søppel/beholde mens han vaska. Da vi skulle ha opp nye bordet skrudde vi jo av beina for å få alt med opp, og det gikk jo greit på et vis det. Var verre å få på beina etterpå, og eg måtte stå og holde dette tunge fæle beistet av et bord mens han prøvde seg frem. Var en sånn teit løsning på feste av bein, og han måtte hente mer verktøy. Eg ropte så klart at han måtte skynde seg, men det virka ikke som han hørte det, for eg ble liksom stående der og holde på det fordømte bordet mens eg tenkte på alt annet eg heller skulle ha gjort. Og jaggu ble eg stressa av det også.
Sånn ser det ut når “mor” i huset blogger fra PC fordi tlf gir stressnakke.
Nå kommer også dagens blogginnlegg ut så alt for seint, i tillegg til at Doc står og maser om klær som må brettes. Tar eg ikke helt feil må vel både hus og garasje tas også denne uka. Eg har ikke røykt på over ei uke, og eg gikk glipp av tidenes konsert i helga, og nå eg vi pokker meg tom for popcorn også. Mens Doc, han sitter oppe og koser seg med ny kontorpult, og ja noen nye maskiner og utstyr da, men det skal eg skrive mer om en dag eg har bedre tålmodighet. Nå skal det glanes TV resten av kvelden her gitt, om eg bare får fyr i ovnen da…
Vi har fått flere spørsmål om hva vi liker og favorittene våre innen forskjellige temaer. Noen har også etterspurt et «favoritter» innlegg, så her har dere det!
Dyr
Definnitivt hund! Vi er begge hundemennesker, selv om vi liker flere dyr da. Dask liker også kyr, de er så bedagelige og gode. Mens grisen også er helt topp, den kan lære og forstå mye, samt en lykkelig gris gir mye god mat. Alt på grisen kan brukes!
Snop
Doc elsker sjokolade og alt som er surt, mens Dask liker potetgull og popcorn best.
Brus
Her går det mye cola! Men i juletider er det Lerum sin julebrus som er tingen.
Mat
Alt som kan grilles eller dynkes i fløte. Vi er generelt glade i mat, og Doc liker å utforske litt både på grill, vedkomfyr og på kjøkkenet, så vi spiser mye godt da.
Bil
Åh det er mange. Er som Rype sier; de fleste merker har en fin modell. Men den vi kommer til å kjøpe om vi skulle vinne mye penger, det må være Ford Ranger Raptor som snart kommer på markede. Garantien gjelder ved hopp på inn til 30 meter! Hvor rått er ikke det da?
Se på den bilen da!
Antrekk
Det må være alt som passer til boots og hatt. Skal vi pynte oss har vi viktorianske klær, han har oldtimer dress, og eg har kjoler fra 1800 tallet.
Artist
Doc sin favoritt er uten tvil Elvis, og Dask sin favoritt er Garth Brooks. Vi har vært på Graceland, så det gjenstår å se Garth live. Det ville vært det største for Dask.
Brand
Regner med dette gjelder merke på klær eller sko? Da tror eg vi begge går for Corral boots, de er skikkelig classy og flotte. Stilfulle håndsydde sko som føles som joggesko på foten. Litt dyre, men absolutt verdt prisen
Ferie
Texas! Der følte vi oss virkelig hjemme. Ellers er det helt topp med ei uke på Granca, eller en tur på camping.
TV program
Tjaaa, vi har vel ikke noe fast program vi må se. Går mye i krimserier da, og Dask synes Skal vi danse er koselig.
Er det noe vi mangler her? Noen flere favoritter du vil vite om? Og hva er dine favoritter?
Det er igjen tid for en runde med spørsmål og svar, vi får jo mange spørsmål om alt mulig rart, og en del av spørsmålene går jo igjen. Da er det greit å svare på bloggen sånn at alle får samme svar.
Kan dere starte med YouTube? Vi vil se mer av dere!
Hehe vi har faktisk en YouTube kanal, men er ikke så flink å legge ut ting der. Kom med forslag av hva dere vil se, så kan vi jo prøve å lage noe! Kanalen vår kan du abonnere på HER.
Kommer dere til å bli med i flere sesonger i charterfeber?
Vi vet ikke noe om det blir mer enda, men skulle det bli mer og vi får spørsmål må vi nok ta det som det kommer.
Hvorfor er det så mye klaging og frekke folk på denne sesongen av charterfeber?
Nei du det aner eg ikke. Kanskje noen er vant til en bedre standard enn hva Granca har å by på? Vi synes det er helt topp der, så vi hadde det skikkelig artig, bortsett fra den flygeturen der vi hadde dødsangst.
Var dere oppe i lufta flere ganger? (Paraglider etter båt på charter)
Nei, eg og Doc var bare oppe en gang. Men det som ikke ble med var at Nina også var oppe, hun flaksa skikkelig, så det burde jo vært med synes vi.
Doc som brekker seg av det meste, hva liker han egentlig?
Doc spiser egentlig mye forskjellig, han er ikke så kresen som det ser ut til. Han spiser til og med smalahove, mer enn mange av dere gjør, hehe! Regner med alle med vettet i behold brekker seg av surstrømming, og den blekkspruten han fikk på granca var faktisk forferdelig.
Kunne dere vært med på bloggerne?
Hehe vet ikke om vi hadde passa inn der gitt, men for all del, om vi noen gang skulle bli invitert med der kan det godt være vi takker ja.
Har dere noen kallenavn utenom Doc og Dask?
Doc heter faktisk Ole Petter Doc, men en del kaller han faktisk bare Pettern. Dask ble tidligere kalla budeio, nettopp fordi eg kommer fra gård med melkekyr. Kan godt være folk kaller oss helt andre ting også, men vi hører stort sett bare Doc og Dask.
Kan dere filme en omvisning i huset og legge på YouTube?
Tja, det kan vi sikkert, men da må dere vente til en dag vi har rydda og vaska her!
Er Dask gravid?
Nå har dette ryktet gått så lenge at eg hadde hatt tre unger alt om det var tilfelle. VI SKAL IKKE HA BARN. Verken nå eller seinere. Doc har ei datter fra før som vi er glad i, og er fornøyd med det.
Blir det flere hagefester?
Ja så klart! Billettsalget for neste år er åpnet! Da blir det fire band og mye moro, du kan lese mer om det HER. Bare å bli med, det er skikkelig moro. Overskuddet går til Superselma som gir lysglimt til kreftrammede barn under behandling <3
Så dere var på spøkelsesjakt. Tror dere på sånt?
Vi har vel aldri trodd på noe unaturlig før, men da vi ble med Paranormal 24 hendte det en del ting som vi faktisk ikke kan forklare. Det var visse ting som skjedde der som viser seg å ha sammenheng med Doc sin slekt, og som ingen av oss (ikke engang Doc) visste om fra før. Da kan man jo begynne å lure, så vi har i alle fall blitt veldig nysgjerrig på det paranormale.
Når ble Charterfeber spilt inn?
Charter ble spilt inn i hele sommer, de fleste var der på forskjellige tidspunkt, og vi var blant de siste der, i uke 29.
Hvordan er det å bli gjenkjent ute blant folk? Er det greit å si hei om jeg ser dere?
Det er jo bare hyggelig da, vi er glad i mennesker og liker å møte nye folk. Bare kom og si hei om du ser oss 🙂
Er dere miljøbevisste?
Tja, vi er vel det uten å tenke så fælt over det. Det går mye i gjenbruk her, og siden vi liker å ha det ryddig rundt oss plukker vi gjerne med søppel som ligger langs veien når vi lufter Tassen. Men vi kommer nok aldri til å kjøpe EL bil, der går grensa.
Hva går egentlig sykdommen din ut på? Lurer fordi jeg har hørt at du ser frisk ut på fest.
Eg har Morbus Crohns, som gir varierende betennelse fra munn til ræv for å si det rett ut. Noen dager er det helt topp, mens noen dager er det mye vondt og eg blir lett sliten. Stress gjør meg verre, mens kos og hygge gjør meg bedre. Så om du ser meg smile og le på fest betyr ikke det at eg er full, men at eg setter pris på gode stunder. Du har kanskje sett at eg var ganske edru på Charterfeber?
Med Dask fra vest og Doc fra øst, hva spiser dere på julaften?
Vi bytter på å feire jul i øst og i vest annethvert år, så det veksler mellom pinnekjøtt og ribbe. Men i løpet av jula er vi jo innom begge deler uansett, pluss grøt, smalahove, klippfisk, juleskinke, og masse annet godt. For oss betyr jula først og fremst god mat.
Hvordan har dere klart å slutte å røyke?
Nå har vi ikke holdt så mye mer enn ei uke da. Vi kompenserer med snus på det verste.
Hvor ofte vil dere ha slike innlegg med spørsmål og svar? Kom gjerne med tilbakemeldinger, og bare fortsett å spørre om alt dere lurer på 🙂
Barndomsminner er noe av det viktigste mange mennesker har. Hva og hvordan vi husker det kan være veldig forskjellig, men det er ofte de vi husker som påvirker avgjørelsene i voksenlivet mest. Både Doc og eg har mange både gode og morsomme barndomsminner, det trenger ikke være de største og dyreste tingene, men de enkle øyeblikkene.
Ett av mine favorittminner er fra juletidene. Synes du det er for tidlig å snakke jul enda? Joda, eg også synes det er litt tidlig, men vi kan vel mimre litt likevel. Det er jo på en måte flere hendelser som har satt seg som ett minne på netthinna mi, og det er nesten hver jul da vi barna hjemme var små.
Før det ble bygd kjellerleilighet hjemme hadde vi tre soverom, kjellerstue, og do nede. Så om morgenen hver julaften da vi var små, satte vi oss i pysjamas med dyner i sofaen i kjellerstua, og så på Disneys julemorgen. Og det viktigste da, det var så klart litt leskende julebrus fra Lerum, som da eg gjerne måtte liste meg opp og hente. Ja søstrene mine trumfa meg til å ta sånne sjanser, for de mente eg ville få minst kjeft om vi ble oppdaga siden eg er yngst.
Der satt vi med hver vår julebrus og lo av de samme tegneseriene år etter år, og Tre nøtter til Askepott kunne vi utenat så klart. Og julebrusen gikk på høykant. Dette må være ett av de beste minnene eg har av oss tre søstrene, og eg tror nok mamma og pappa visste hva som foregikk, men de har aldri sagt noe på det, ikke engang det at vi tok julebrus til frokost. Det var vel fordi de synes det var så fint at vi tre søstrene kosa oss sånn.
Det med Lerum sin julebrus kan være at den smaker jo som godteri uten å være for søt, den har liksom alltid vært der, og vi alle kjøper den til jul hvert år enda. Hver gang eg ser den flaska tenker eg på de stundene vi hadde julaften morgen, og hver gang eg smaker den får eg tilbake akkurat samme lykkefølelsen eg hadde da. Men det er vanskelig å få tak i Lerum Julebrus på Østlandet. Så eg lurer på om noen vil hjelpe meg å øke etterspørselen av denne. Om dere som leser dette vil mase på butikker, og kjøpe Lerum sin julebrus, skjønner kanskje flere butikker at de må ta inn denne lykkebringende brusen. Da hadde Dask blitt evig takknemlig <3
Nå er det vel lov å være bittelitt lei..? Dette har pågått i over ett år nå, fra undersøkelsene starta. Vi snakker da om Ahus. Eg fikk jo diagnosen Morbus Crohns i januar en gang, etter utallige undersøkelser på Aleris. Med kronisk diagnose resulterte dette i at forsikringa ikke lenger dekka behandling via Aleris, og saken ble da videresendt Ahus. Der gikk det da over tre mnd og mange tlf inn der for å få fortgang.
Først i april begynte eg på medisiner, deriblant cellegift. Det skulle gå ca tre mnd før eg ville merke bedring, men etter ca fire mnd, altså i august, var eg så dårlig at eg i samråd med fastlegen slutta på disse medisinene. Legen min ringte da Ahus og forklarte saken, samt sendte en ny henvisning inn. Ahus skulle da ringe meg tilbake, noe som aldri skjedde.
Evinnelige sykehusbesøk…
I starten purra eg ukentlig (Bare for å nevne det, legen min purra også), men etter hvert ble eg jo bedre av å slutte på de medisinene. Faktisk så bra at eg nå jobber 80%, men nå har det blitt så mye sykemeldinger, både halvt og helt, så Nav kalla inn legen, sjefen og meg på møte. Eg har bare seks mnd igjen med sykepenger. «Bare» tenker nå kanskje du. Men da kan eg fortelle at under testing av medisiner tar det tre mnd før de virker og stabiliserer seg. Ergo, hvis det ikke funker på første forsøk nå, og Ahus har planer om å fortsette i sneglefart sliter eg økonomisk!
Og ikke minst, en tålmodig Doc!
Ringte Ahus og purra igjen i dag, og der hadde de klart å rote bort, ja du leste riktig, ROTE BORT alle prøveresultater fra Aleris. Har enda ikke blitt tildelt fast kontaktperson og lege der. Ikke en gang diagnosen min hadde dem klart å legge inn i journalen, men det som derimot sto der var at eg fortsatt var på full medisinering. Enda legen har både ringt og sendt henvisning ang det! Og en prøve eg sendte inn i uke 31 har de rota bort. Nå må eg altså gjennom en del av dette på nytt, samt ny runde med testing av medisiner og styr! Æsj!
Blir spennende å se an formen til jul, og om eg får i meg pinnekjøtt da. Da er det i alle fall positivt med pakke på vei fra ny sponsor nå, det skal vi snart skrive mer om!
Mange av dere leste jo innlegget om drømmen eg hadde sist uke, det kan du lese om HER. Det var jo en form for oppvekker, hvor eg kanskje må gjøre noen ting med meg selv. Og jaggu har eg fått Doc med på laget, vel, i alle fall på noen ting da. Så her kommer en oppfølger til hvordan det har gått disse dagene.
Bilde tatt på ene spaserturen, greit å gå litt når det er sånn!
Dagen da eg posta innlegget om den drømmen starta eg jo bra, med salat til lunsj på jobben. Kantina er meget bra, og det ser alltid friskt ut i salatbaren, så det blir ikke noe problem å spise mer salat. Men da eg kom hjem hadde Doc laga koteletter og dubbe. Han ropte at maten var klar, og det var koteletter og duppe med blomkål til, og han hadde faktisk glemt å koke poteter. Kanskje like greit, «kottiser» med blomkål og duppe var jo ikke det verste. Og desserten ble fruktcocktail med is, i alle fall bedre for helsa enn en pose chips. Middagene generelt har nok blitt bittelitt magrere, men det er fortsatt forbedringspotensial.
Angående chips, vi har faktisk nesten slutta å spise chips! Utrolig? Ja, men vi har jo erstatta det med noe annen snacks så klart. Popcorn har blitt det store her i huset, det spiser vi mye av, men dog mye mindre fett enn chipsen. Ellers har vi blitt flinkere til å drikke saft i stedet for cola, dvs, Doc er flink der. Eg drikker saft når vi er tom for cola, noe vi har vært et par dager i det siste.
Ellers har vi begge gått fra røyk til snus nå, snus er jo det minste av de to ondene der. Røyken kan ødelegge alt, mens snusen skader ikke like mye, og lungene slipper billigere unna. Det er også mye billigere for lommeboka.
Mosjonen derimot har ikke blitt helt der eg ønska, men det kommer seg litt og litt. Har varierte dager på jobben, og eg beveger meg mer der. Er jo på et lager, så det blir litt bøy og tøy da. I tillegg har eg begynt å gå til fysioterapeut for nakken, det kan jo også hjelpe på bevegeligheten, ja altså å myke opp stive og vonde muskler.
Knappen i arbeidsbuksa har faktisk blitt litt enklere å lukke på disse dagene, så planen er å fortsette i samme bane. Ser ut som det er bedre for crohnsmagen også å ikke dytte i meg alt eg har lyst på. Har du noen veldig enkle tips å komme med, om det så er magre middager eller helt enkle øvelser for forbrenning er det jo bare å skrike ut. Eg prøver det gjerne!
Nå har vi hatt en liten minikonkurranse på Instagram. Folk kunne tagge egne bilder med #docogdaskblogg sånn at vi skulle velge ut noen av bildene og dele på bloggen her. Vi har fått mange fine bidrag, og har nå valgt ut tre vidt forskjellige vinnere.
Først ut har vi toraagehansenphotography som tar meget proffe og flotte bilder. Dette bilde er bare helt nydelig, se på fargene da! Klikk på bilde for å komme inn på feeden hannes på insta.
Så har vi et bilde fra frubacobsenno som virkelig kan få en til å tenke. Vet dagens barn hva dette apparatet er og hvordan det brukes? Klikk på bilde for å se mer.
Til sist valgte vi ut dette bilde av tante_abbe nettopp fordi det er flott å se at venner kan holde sammen så lenge. Bilde gjør oss glad. Se mer fra hennes profil? Klikk inn på bilde da.
Synes du sånne konkurranser er koselige? Følg oss på Instagram da vel, vi kjører litt forskjellige typer konkurranser der innimellom! Og det er ikke lenge til neste konkurranse!
Det starta da eg var på jobben. Begynte så smått å kjenne trangen, men det var jo en del å gjøre som eg ville ha ferdig før kl 16. Fortsatte jo å jobbe, og rakk faktisk å nå målet mitt for dagen. Da eg stempla ut hadde det gått litt over, så eg bestemte meg for å bare kjøre hjem. Vel, via butikken da, der kom trangen litt tilbake, så eg raska med meg det eg huska og kjørte hjem.
Hjemme var det jo ei bikkje som måtte luftes, han hadde tross alt holdt seg lenger enn meg, så da kommer jo han først. Tassen fikk gjort alt, og da vi kom inn var middagen klar. Doc hadde stekt karbonader og funnet frem burgerbrød og salat, så da ble det jo spising så klart. Mat kommer jo først her i huset.
Etter mat gikk Doc på do, der ble han i nesten en time, så da var det jo bare å stålsette seg her i sofaen. Da Doc kom inn i stua igjen sa han bare med et rått flir om munnen; stikk inn på dass og kjenn lukta da! Hm, dermed turte ikke eg å gå på do da heller, så nå ligger eg på sofaen og kniper igjen i håp om at duften hans snart er borte! Wish me good luck!
Doc og eg er nok det mange vil kalle skeptikere, altså vi tror ikke på det overnaturlige. Aldri trodd på noe annet enn det vi faktisk ser, og akkurat derfor ble vi utfordra av gjengen i Paranormal 24 til å bli med en natt på Kongsvinger festning. Når vi får en sånn utfordring er jo første tanken; dette må være skjult kamera. Vi er jo begge tøffe i trynet og takka ja med en gang.
Vi reiste bort i går kveld og møtte fire hyggelige mennesker som representerer Paranormal 24, på festningen. Det var også en journalist fra Glåmdalen der, han var med ei stund for noen intervjuer og bilder. Og vi snakka litt om hva Paranormal 24 driver med, samt noen oppdagelser de har gjort tidligere.
Etter en fantastisk god middag, gikk vi gjennom tidligere opptak de hadde fra andre steder, og vi hadde jo så klart en forklaring på det meste der. Dermed ble de jo ekstra gira på å få oss med rundt på festningen, så vi satte i gang. Først opp på loftet på det som nå er hotellet der, og siden borte i messa. Da dette er et prosjekt som vi ikke kan røpe for mye av, kan vi bare si at det hendte ting der totalt uten forklaring.
Her er noen av tingene som ble kasta etter oss!
Vi fikk tydelige tegn fra noen, vi var seks personer som så hverandre hele tida, og det knirka ved den minste bevegelsen, så det kan ikke ha vært andre der. Det skjedde egentlig mye vi ikke klarer å forklare, ting som vi bare har hørt om før. De tingene vi bare har hørt om før, og rista på hode av tidligere, fikk vi nå oppleve selv.
Men det rareste var ikke det vi så, hørte, kjente og lukta, nei det var at vi ikke ble skremt. Vi ble ikke redd, vi ble bare gira på mer. Nå sitter vi igjen med mange spørsmål vi sikkert aldri får svar på, og tanker om det som skjedde. Selv uten forklaring på denne natta, er vi ikke helt overbevist enda.
Vi har en liten teaser på prosjektet her, ta gjerne en titt og se selv!
