Skulle ha banka i bordet!

Gårsdagens vannglass gikk på høykant, og snøen fortsatte å dale da vi la oss. Dagens store utfordring skulle nettopp bli å komme meg på jobb i tide, så eg satte vekkerklokka på et kvarter tidligere enn vanlig for å kunne se an i tilfelle eg trengte bedre tid. Da eg sto opp så eg raskt at det ikke hadde snødd noe mer, og det var -17 ute, så det var bare å starte Forden og gå på badet.

Hadde faktisk veldig god tid til jobben, og da eg kom frem kunne eg stolt fylle termokoppen min med kaffe. Dette lovet jo bra! Satte i gang med dagens gjøremål, men det tok ikke lange tida før eg gikk i kappgang med panikk i øynene og svetteperler i panna mot dassen. Eg rakk det med nød og neppe, tok en sånn HER, og kunne raskt fortsette jobben.

Alt som normalt her altså

Ikke mange minuttene gikk det før panikken i meg igjen leda meg inn på dass, denne gang med store smerter, hvorpå eg ble sittende i fosterstilling på gulvet en times tid. Heldigvis gikk det over, og eg kunne igjen fortsette mine plikter.

Nå gikk det greit, så eg dytta nedpå et eple mens eg jobba. Det var dumt det, nå fikk magen fart på seg. Det romla og brølte så eg er sikker på det hørtes over hele det 40 000 kvm store lageret, og smertene gjorde meg så svimmel at eg til og med måtte spytte ut snusen. Dette gikk bare ikke, eg gjorde kort prosess og stakk hjem. Skulle nok ha banka i bordet da eg skreiv i går hvor flink eg var til å ikke klage… Men eg klager jo egentlig ikke, forteller bare om dagen i dag.

Dette var nydelig!

Lagde forresten ei egen formilda oppskrift på Quesadilla til middag, og nå er magen så pass i lage at eg satser på å dra på jobb i morgen. Sånne smerter har eg forresten ofte, men sjelden de varer så lenge. Dette er crohns, en ubesluttsom og meget individuell kronisk sykdom, ikke å anbefale, men hver dag er like spennende!

Oppsiktsvekkende endringer her nå!

Nei da var det kaos, panikk og klaging igjen da. Ting vi vanligvis ser og hører i oktober/november får vi servert langt ut i sesongen, for når det daler frossent regn fra oven, da er det ikke bare enkelt å ferdes på hjul. Mens noen er så redd at de skaper farlige situasjoner ved å så vidt snigle seg frem og kanskje heller burde forbli parkert, sitter andre og klager høylytt over at de ser plogen alt for sjeldent. Vel, prøv selv å kjør på samtlige veier til enhver tid da.

Snøen gjør jo mørketida litt bedre da.

Nei nok om snøen, foruten at den er kald er den ikke så verst. Over til noe mange kanskje vil le litt av; tror koronaen har ført meg inn i ei lita identitetskrise, nå skjer det nemlig litt endringer her.

Formen min har jo unektelig blitt verre siste året, forresten så klapper eg meg på skuldra for lite klaging, men nå må eg faktisk gjøre noen grep. Har vært veldig flink i matveien, fulgt alle råd til punkt og prikke, til og med gått fra åtte kaffekopper daglig til to, og bare fortært én klementin i vinter. Da gjenstår bare en ting, og det er den elskverdige Pepsi max’en. Ja du leste riktig! Den er full av syre og kjemikalier som uten tvil er fy-fy for crohns, så eg har intet annet valg enn å kutte ned på en kjær lesk.

Vemodig nok som dette kan høres ut, har eg i kveld funnet meg et stort glass VANN – rett fra springen. Det går foreløpig greit, har ikke smakt på det enda, men det blir spennende å se om eg klarer å holde meg til vannflaska på jobb. Så får eg heller unne meg litt max i helgene.

Dette er gaver fra jobben, da kan de jo brukes på jobb.

Angående jobb er det en annen endring eg samtidig skal ta. Alle har nok fått med seg at det vi har et overforbruk på det meste, og at søppel havner i sjøen. Som tidligere nevnt drikker eg to kopper kaffe daglig på jobb, hvilket utgjør ca 440 pappkrus årlig for bare meg. Dette er jo totalt unødvendig, så sammen med vannflaska i sekken min ligger det nå en termokopp.

Ellers vil eg bare nevne at eg spurte på snap i dag om noen ville gi bort, eller selge, reimer til klokka mi. Fikk sikkert 50 tips til butikker og nettsteder som selger dette. Joda, tanken er god, men dette er ei gammel klokke, og mange som har oppgradert har ubrukte reimer liggende. For min del vil det være helt bortkasta å kjøpe nytt når eg kan få tak i like bra brukt, og heldigvis var det ei som hadde en reim, og hun sender den i morgen!

Det verste er unnagjort!

I fare for å høres ironisk ut siden vi nettopp har hatt lang ferie; endelig helg! De helgene man gler seg mest til er gjerne de første etter feriene, nettopp fordi det er passe tungt å begynne igjen å jobbe. Og denne uka har vært heftig.

Ene dagen begynte eg plutselig å blø kraftig neseblod, og neste dag var det like før noe gikk i buksa når første, andre og tredje dass var opptatt, og tredje dag fikk eg flis i ræva av en pall eg satt på! At eg aldri lærer…

Noen ekstra pauser er vel innafor første arbeidsuka?

Tror eg har vært innom alle symptomer på crohns og hjertearytmi denne uka, men saken hadde vel ikke blitt noe bedre av å sitte å gnu enda mer i denne sofaen. Nei, takke seg til at man har en jobb å gå til, ikke alle har det nå.

Ikke bare har eg holdt ut på jobben, eg har til og med klart målet på skrittelleren nesten hver dag, og klart å få av julekiloene alt! Det hadde eg ikke trodd, men så har eg faktisk klart å stort sett holde meg unna snop.

Doc har fått unna klesvasken etter ferien, dermed har vi reint undertøy også, det er ikke verst. Mange rutiner som skal på plass vettu, og da gjelder det å kaste seg i det og fordele oppgavene. Det vil si, Doc har stått for det meste hemme, men eg lagde fajitas til middag i dag da.

Takk Tassen, tusen takk…

Ellers har eg tatt meg et velfortjent glass med vin nå, for eg måtte vaske en dørkarm i sta. Tassen har også tidvis en merkelig mageaktivitet, og det som hang bak og skulle skylles bort i dusjen glapp taket på pelsen da dyret rakk å riste seg. Vel vel, dere får ha en forrykende helg hvor enn dere er i verden, og unn dere noe godt, det har vi alle fortjent så gode som vi er på dugnad!

Verdens farligste influencer?

Årets første lillelørdag, og det føltes mest som en totalt koronafri søndag. Formen var ikke bra i morges, men eg kom meg på sett og vis på jobben. Kaffe hjalp ikke, magen hadde bestemt seg. Eg så for meg at dette kanskje ville gå over, kjørte i meg en kvikklunsj og tok litt pause, og jaggu fikk eg rett.

Var så klar for jobb i dag ja.

Resten av både lunsj og arbeidsdag gikk mye bedre, og da eg kom hjem hadde Doc diska opp en herlig gourmetmiddag av kjøttpølser og potetstappe. Alle som ikke har bikka over til plantebasert kosthold vil nok være enig i at det er en sikker vinner. Eg kaller det hverdagsluksus.

Etter maten fortsatte vi å titte litt på de gamle 8 mm filmene fra Doc sin barndom. Planen er å merke og sortere, og prøve å få de over på en minnepenn, sånn at de ikke går tapt. Er mye moro å se på, og så fortjener svigerfar litt ros for alle naturklippene, han kunne fint fått jobb som naturfotograf for NRK.

Sjuke tilstander, men har det egentlig noen hensikt?

Ellers sitter vi og titter litt på nyhetskanalen nå da, lettere fascinert over kaoset i USA nå. Mike Pence har godtatt valgnederlag, og både Trump og hans tilhengere har klikka. Tror virkelig disse luringene at det hjelper å klatre på kongressbygningen? Tror de at vold vil gi Trump fire nye år? Dette er hva som skjer når en idiot får for mange følgere, han er jo en influencer i beste klasse! Gjør komplett idiotiske ting som mange svelger rått og biter galant på.

Nei denne bloggen skal ikke være politisk, men akkurat dette er underholdende å se på. At én person kan gjøre så mye ugagn er forunderlig. Flere som har gjort seg opp noen tanker om verdens farligste forbilde?

Ikke sur lenger!

Dagen i dag har gått mye bedre enn dagen i går, for i dag har eg ikke vært sur! Ikke det at eg har vært opplagt, for det er eg virkelig ikke, men eg skjønte jo fort at det ikke var alle andre som var problemet i går. Når man begynner å mislike folk er det som oftest en selv som er problemet. Eg var også litt mer forberedt og innstilt på å møte folk i dag enn eg var i går.

Skal nevnes at eg sleit litt på formiddagen i dag, men det var bare gode gamle crohnsmagen min som dreiv å klikka. Eg skulle hatt medisin sist uke, men siden eg var i karantene ble det naturligvis utsatt til neste uke, og ja, eg gleder meg til å få den boosten i armen! Ellers gikk det meste greit, og eg var fortsatt i godt humør da eg stempla ut.

Hadde bare så sjukt lyst til å klø meg på nesa her!

Meldte Doc at eg skulle kjøre hjem, og spurte samtidig om han hadde noe mat klar til meg. Nei, men et mer tydelig hint til take away har han vel aldri sendt. Mens eg stakk innom Fuji Sushi på Jessheim for å sikre oss en riktig så god middag, tok eg selvsagt på meg munnbindet. Eneste utfordringen her var at det hadde rota seg et hår inn i munnbindet. Har du hatt et hår som kiler deg på nesa i 15 min uten at det er en dritt du kan gjøre med det? For man skal jo ikke drive å plukke på munnbindet må vite.

Du kan tro det var en sann nytelse å sette meg i bilen, for så å røske både munnbind og hår av nebbet! Da eg kjørte hjem fikk eg virkelig kjenne på glatten, eg sto og venta på tur i rundkjøringa, og så fort det var ei lita luke skulle eg snike meg i mellom. Det gikk ikke som helt planlagt, for eg sto nemlig på stedet hvil. Litt pinlig berørt måtte eg sette på 4WD for å i hele tatt klare å løyse ut, men turen videre hjem gikk bedre.

Men! Vi har nesten glemt å lage adventskalender til bloggen i år! Eg har fått et par tilbakemeldinger oppigjennom årene om at eg kunne ha vært litt mer feminin, ja tro det eller ei, og noen mener at Doc hadde satt pris på om eg ble litt feminin. Derfor har eg i år tenkt å gjøre én skjønnhetsgreie hver dag frem til jul! Nei det er ikke noe man kan vinne eller få her, men det kan jo bli litt tidig, og så kan eg dele tips og gjerne noen linker til produktene eg bruker om det er interessant?   

Det kan jo bli litt spennende å se hva eg får til, om eg får si det selv! Siden vi nesten glemte dette starter vi i morgen, så får dagens luke bare være denne infoen om hva som kommer.

 

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Bent Høie sa det var greit!

Ah, denne fredagen hadde eg sjuke planer, det vil si, eg hadde store planer for hele helga. Mye skulle gjøres! Jau altså, nøyaktig hvor sjuke disse planene var er nok opp til øyet som ser, men for meg er det svære greier. Det er ikke noe som gjøres hver dag, for å si det enkelt.

Planene lød; i dag skulle eg vaske ned hele hovedetasjen, fra gulv til tak, alt skulle skinne og dufte av deilig eksklusiv spylervæske, og vi skulle putte sånn HER i alle musefeller. I morgen skulle det bare være å gå på med nebb og klør, for da skal nissene få lov til å starte en litt tidlig ankomst. Doc skal drive litt ute med belysning, og eg skal pynte inne. Målet var å gjøre alt i dag og i morgen så vi kan slappe helt av og nyte søndagen. Godeste Bent Høie går god for tidlig jul i år vettu, da kjører vi på!

Nissekjolen er funnet frem, og en liten irsk kamerat i koppen!

Men så enkelt er det jo aldri her. Det er ikke helt ukjent at magen min bestemmer mye her, og denne uka har den bare vært vrang. Eg har trossa denne kranglefanten av en mage og både jobba og gjort alt som vanlig, men i dag fikk den tydeligvis nok. Det hele endte med at eg måtte kapitulere og dra hjem, og har sovet flere timer på sofaen.

Nå er formen på bedringens vei igjen, men det er (heldigvis) litt vel seint å begynne på husarbeid. Det ble derfor utsatt til i morgen, om mulig søndag. Dermed ble det heller noen rare TikTok videoer her, hvor selveste Doc har vært regissør. Resultatene blir posta i morgen før vi starter på julevask og pynting!

 

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Vinterkroppen 2020 er klar!!

Som eg delte i sta på snap, så jobber eg iherdig med vinterkroppen om dagene. Det har begynt å nærme seg vinteren for alvor, minusgradene lar seg ikke vente lenger. Det betyr noe så enkelt at stillongsen snart må frem, og den alt litt trange arbeidsbuksa blir enda trangere med enda et tøysett under. Man kan helt klart gå opp en str i bukse, men der setter stoltheten min ned foten gitt.

I fjor var det faktisk plass til stilongs under buksa, men etter å ha lagt på sofaen og forgjeves prøvd å vente ut et virus som store deler av befolkningen ser ut til å ha glemt, har arbeidsbuksa bare blitt strammere. Joda eg kunne sikkert bevegd meg mere i sommer, men å tvinge meg selv til å jogge funker ikke.

Summen på den vekta er sladda til alles beste.

Nå har eg omsider funnet en løsning, eg har helt enkelt kutta ut potetgull i ukedagene. I tillegg spiser eg ikke noe etter kl 18, og skrittelleren har bikka målet noe oftere enn før. Eg er nok litt «heldig» som har både crohns og hjertearytmi også, for det har gjort mye av jobben. Når magen klikker raser vekta, og med et hjerte som minner om en villhest med adhd og leddgikt, har eg sjelden hvilepuls. Fitbit appen står på forbrenning hele tida.

Alt nå ser det ut til å gå greit med stilongs, eg klarer å bevege meg med to lag benklær. Da er vel eg greit forberedt til vinterkulda plutselig er over oss. Er du også villig til å gå langt for å slippe å gå opp i str?

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Brått en tur til legen i dag!

Nei så kom eg meg ikke på jobb i dag, eg kom meg faktisk ikke opp av senga før Tassen begynte å bli forbanna på meg. Da først krøp eg fra dyna og direkte inn i onepiecen min så eg kunne følge han ut. Uansett hvor synd man måtte synes på seg selv, har man bikkje, så må den ut og drite av og til.

Etter å ha lufta Tassen ringte eg sjefen og fortalte om ståa, og deretter ringte eg legen og fikk time på dagen. Det var greit å få hilst på denne fastlegen, har hatt han i et halvt år uten å ha vært innom før nå. Grunnen til at eg dro til legen i stedet for jobben i dag er så enkel at med crohns og hjertearytmi har helsa en tendens til å svinge mye, og eg har ikke lytta til kroppen i det siste. Eg har pressa meg for hardt, så hos legen kunne vi konstatere at eg har møtt den berømte veggen, og det er faktisk ikke noe spøk.

Det føles mest som ei ekstrem fyllasyke, hvor alt bare er veldig vondt og tungt, er kvalm og svimmel, og magen lever sitt eget liv med både smerter og et helsikes leven. Litt sånn typisk utmattelse av crohns, minner litt om fatigue. Eg gikk ikke med på noe langtidssykemelding da, så i neste uke alt er eg tilbake på 50% bare for å prøve og se om det funker. Så satser vi på at eg kommer sterkt tilbake etter en liten stund på halv gass.

Hjertesjokolade, fortjener det kanskje ikke, men det hjelper på det meste!

Vil også nevne at vi har fått en klage på at vi skriver om sykdom på bloggen. Bare for å ha sagt det; nå er jo dette en blogg om vår hverdag, og dette er faktisk hverdagen vår. Det er ikke hver dag vi er på topp lenger, og da kan vi ikke lyge på oss masse fjas heller. Dette er oss helt ekte og ærlig.

Noen dager er det bare sånn…

I går hadde eg det reint for jævlig. Konstante kraftige smerter fra topp til tå, fra morgen til kveld. Det er ikke litt godt å ha det sånn, man blir sliten og i dårlig humør av det, og dermed blei det ikke blogg i går. Det er gleden med autoimmune kroniske sykdommer, de varer livet ut, og man vet aldri når de slår deg.

Nå er omsider formen litt bedre. Har klart å karre meg på jobben, men blir her bare noen få timer. Har time på Ahus for medisin igjen, og satser på rask bedring etter det. Før hadde er seks ukers intervall, men legen mener eg responderer så bra, og at medisinen ligger lenge nok i kroppen til at eg kunne øke til sju ukers intervall. Har merka det godt denne uka at sju uker blir i lengste laget.

 

Et mindre våkent morratryne som titter innom for å si hei

Nå ble sikkert dette tidenes korteste blogginnlegg på vår plattform, men eg ville bare forklare hvorfor det ikke ble noe innlegg i går, og at det faktisk er sånn å ha crohns. Nå får eg gjøre noe fornuftig her før eg må kjøre til Ahus, og så ønsker eg alle (inkludert meg selv) en god dag!

Det gikk rett i buksa gitt!

Mottoet til bloggen er «Ekte og ærlig», og mer ekte og ærlig enn dette innlegget blir det nok ikke. Nei dette er på ingen måte et klage-innlegg, men det er heller ikke for sarte sjeler. Vi går rett på sak.

Formen gikk veldig opp og ned i vår, så eg ble henvist til MR av tynntarm. Kan jo være fint med bilder av tarmen, er jo tross alt det indre som teller. I morgen (onsdag) har eg time, men det er hva som skjer før timen som er det verste, nemlig tømming og faste. Jepp, du leste helt riktig, tarmene må tømmes, og til det har vi vidundermiddelet Picoprep.

Så var det denne her da…

Alle som har prøvd denne rottegifta hater det, med god grunn. Det smaker så forferdelig at eg må drikke det med sugerør, og ha et glass Pepsi max under nesa for å få det i meg. Brekker meg likevel, men får det i alle fall ned på den måten.

Vanligvis virker dette med en gang, og eg har faktisk sånne HER liggende i tilfelle, men ikke i dag gitt. Bare litt romling og mageknip kunne kjennes. Eg har sittet parat i sofaen, klar for spurte på dass når picoprepen skulle melde sin ankomst. Men nei, lite skjedde.

Denne tullingen her da!

Plutselig ringte Doc, han var i garasjen og trengte hjelp med noe. Eg prøvde å si at eg ikke turte gå så langt fra dassen, men han insisterte, det hasta visst. Ok, eg kippa på med slippersa og loffa ut i garasjen.

Shit happens…

Etter å ha sett meg rundt etter han hørte eg plutselig en ufyselig blanding mellom et brøl og en ond latter! Det var Doc som hadde gjemt seg nedi ei tønne for å skremme meg, og tror du ikke picoprepen også ble skremt? Gjett hvem som måtte bytte truse og vaske seg…! Men nå virker i det minste rottegifta. Ligger forresten video av skremminga på vår fb side, og på TikTok.

 

 

TikTok / Insta / Snap

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top